Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Arnfrid Mæland

[#68497] Den danske Adels avgang i det 16. & 17. århundre. Bistand ønskes.

Recommended Posts

Gjest Arnfrid Mæland

Vi er noen som prøver å kartlegge Orning-slekten, både fremover fra Erik Ottesen til Vatne og Valvatne via hans barn Bernt, Erik, Christopher (også nevnt Christian) og Barbara, og bakover fra hans far, Otte Thomassen til Vatne og Valvatne, via hans søsken og foreldre i Skærum sogn, Horns herred i Hjørring Amt på Nord-Jylland. Noe av motivasjonen for å sette i gang dette arbeidet er den sammenblanding vi finner av personer med samme fornavn i Orning-slekten; bl a Erik, Bernt, Wilhelm og Blanceflor.De slektene vi, så langt, har funnet er aner av eller inngiftet med Orning erROED av Vaarstgaard (Anna Roed, trolig dtr av Tord ROED til Vårst og Ide Mortensdatter, var gm Mads Svendsen [Orning]),MUNK 'Vinranke' (Maren Sørensdtr Munk, trolig dtr av Søren Pedersen MUNK til Havbro og Gjertrud Jensdatter ROTFELD, var gm Svend Madsen [Orning]),MUNK 'Rose' (Dorte Christensdtr MUNK til Ellinggård, trolig dtr av Christen Jensen MUNK og Ellen Christensdatter GRØN, var gm Thomas Svendsen Orning). Videre finner vi BASSE, kanskje Vendsyssel; Edel Lauritsdtr Basse var gm Jens Thomassen Orning, mulig bror eller nær slektning av Otte Thomassen, som flyttet til Stord.Så har jeg prøvd å finne ut mest mulig om bl a disse slektene, bl a gjennom å lese Stifts-relationer om Adelen i Danmark-Norge fra 1746-1748, som ble innsendt til Klevenfeldt. Men de fleste av de danske adelsslektene jeg har nevnt eksisterer ikke da; ROED og ROTFELD avgang 1558, MUNK av Ellinggård 1570, GALSKYT 1601, GRØN 1649, BASSE 1650, o.s.v. Først i 1784 avgang ORNING. (Ref: Den danske Adels saakaldte Forfald i det 16.—17. Aarhundrede. En ved Dr. phil. G. Bangs Skrift: 'Den gamle Adels Forfald' foranlediget Undersøgelse. Af Thiset) Er det noen med kunnskap om dansk adel som kan belyse disse slektene og som kan hjelpe oss videre i vår søken etter Otte Thomassens danske aner og inngiftet slekt?Bl a er det noen som kan klargjøre hvilken BASSE-slekt Edel Lauritsen Basse til?Mvh Arnfrid med flere

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anita Holck

Burde vi legge denne på DIS-Træf også?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

DIS Danmark? Ja, det er greit. Gjør du det? Du må gjerne omskrive det, om du vil.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Ad Basse. Det er vel rimelig at de var fra Nord-Jylland, og da har vi adelsslekten Basse fra Vendsyssel, avgang 1650. Da har vi iflg Skeel.info Laurids Nielsen Basse, af Vendsyssel, gm Sophie Hansdatter Stygge, af Rugtved, og de hadde datteren Edel Lauridsdatter Basse gm Jens Thomesen Orning, som da kan ha vært bror til Otte Thomesen til Vatne og Valvatne.Basse af Vendsyssels slektsvåpen fra DAÅ:

bilete6792.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Basse av Vendsyssel: Recessen 1536: 2 personer Hyldingen 1584: 3 personer Adelsmandtallet 1655: ikke nevnt da den opphørte som adelsslekt i 1650.Kilde: 'Den gamle Adels Forfald' foranlediget Undersøgelse. Af Thiset.Ovennevnte kilde nevner forøvrig ikke slekten i 1400, men med tilgang 1454. På Vigerust.net.står det imidlertid at tilgang var 1370. Slekten skal være omtalt i DAÅ 1886:47 - 1887:484 - 1891:477 - 1893:533 - 1897:485 - 1901:534 - 1923:547 - 1937:171 - 1938:133 - 1952:69 - 1953:38

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Ad ROED;Også slekten Roed synes noe vanskelig å få oversikt over. Slekten dikuteres også på DIS Danmark. Her kan man ta et utgangspunkt i Tord ROED (ca 1500-ca 1550), slottsherre og hovedlensmann i Bergenhus hovedlen, etter Eske Bille, SNL: LenkeHans foreldre skal da være Thomas Tordsen Roed til Vaarst og Anne Johansdatter Vognsen. Denne Thomas kan kanskje være bror av den Anne ROED, som var gm Mads Svendsen ORNING. Mao at hun var datter av Tord ROED, kalt d.e. Dette har jeg hatt kontakt med en slektsforkser i Vaars om. Han mener det er usikkert om Anne ROED var Tord Roed d.e.s datter, eller datter av hans bror Morten Roed.'''''''''''''''Tilgang 1420 iflg Thiset, 1313 iflg Vigerust. Recessen 1536: 1 (Morten Roed) Avgang 1558.Kilder: Kilde: 'Den gamle Adels Forfald' foranlediget Undersøgelse. Af Thiset. og Vigerust.net''''Mitt behov vedr slekten ROED er i hovedsak å finne ut hvem Anne Roed (Vaarst) gm Mads Svendsen ORNING, n. 1478 - 1482 som eier av Eget hovedgård, var.Slekten skal være omtalt i DAÅ: 1911:398.Roeds slektsvåpen:

bilete6793.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anita Holck

Nå har jeg lagt inn spørsmålet på DIS-Danmark, DIS-Forum.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Jeg kan tilføye at bl a ROED også drøftes i Lenke som er en debatt om Orningene i Norge her på DF.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Dessuten skal Roed være omtalt i PHT -12-II-1947 s.202. Dersom noen har tilgang til det, ville det være fint om det kunne refereres her i debatten.tidsskrift.dk har en del artikler digitalisert, som også omhandler adelsslektene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Hermundsson Vigerust

Hva er hovedtemaet i denne tråden ? Er det diskusjon om den danske adels *avgang* (dvs utdøing) ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Hei Tore,Ja, jeg har vel nok en gang gitt meg ut på dypt vann.Som sagt er utg pkt for denne tråden og Lenke at man stadig dukker på sammenblanding av personer med samme fornavn. Dette ses tydelig i Orning-slekten; Erik, Bernt, Wilhelm og Blanceflor.Så var vi noen som da ønsket å kartlegge Orning-slekten på nytt, nå når det er lettere tilgang til kildene.Jeg tok for meg Stifts-Relationene som ble innsendt til Klevenfeldt 1747-1748. Da viser det seg at jeg ikke finner igjen noen av de nevnte slektene i Danmark. De skulle i hovedsak være å finne under Ålborg Stift. Da begynte jeg å sjekke om de var utdødd, bl a på din side vigerust.net og hos Thiset, noe som ser ut for å stemme. Munk med Bjelge avgått 1747 og Orning 1784, mens de øvrige var avgått før meddelelsene til Klevenfeldt.Så da kom vi ikke noe lenger med å kartlegge Ornings aner i Danmark den veien.Noen av etternavnene synes dessuten å ha flere slekter, bl a Basse og Munk.Er Munk med Bjelke identisk med Munk 'Vinranke'? For meg ser det slik ut. Jeg har at de skrev seg til Havbro, og Christopher Ornings slektstavle viser et våpenskjold med Vinranke. Jeg har i dag fått tilsendt en dom fra 1. mai 1537 der Maren Sørensdatter Munks søster, Birgitte, giftet seg med borgeren Peder Holst i Ålborg. Her omtales de 'med Bjelke'. Maren Sørensdatter Munk var gm Svend Madsen Orning til Eget.Dette var litt om hva vi tenker vi kan drøfte i denne tråden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Tore m.fl.;Jeg kan vel også nevne at det ser ut for at også DAÅ har blandet sammen Erik Jonsen til Brandvik og Åsland med Erik Jensen Orning i årboken for 1907, dersom jeg har fått det korrekt gjengitt.Arnfrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

12; skal selvsagt være Ådland, ikke Åsland.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Hermundsson Vigerust

Hvis hovedtemaet er å granske anene til Otte Tommessen (Orning) så er vel tittelen på tråden noe misvisende.Hvis det også er et tema og diskutere den danske adelens avgang, dvs utdøing, kommer dere ikke utenom den eldre danske adelslitteraturen på dette området (vedr utdøingen). Bortsett fra DAA, som dere har lest ut og inn, så finner dere en anbefalt leseliste her: http://www.vigerust.net/adel/danskadel_debatt.html

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Tore;Du kan så si.Da jeg leste meddelelsene til Klevenfeldt 1747-1748, Thiset og vigerust.net kom jeg til at dette kunne være en generell problemstilling. Kanskje jeg tok feil... :-)Jeg ønsker uansett at vi beveger oss fra et metanivå til de enkelte adelsslektene, 'døde', eller for den saks skyld 'levende'.Ellers ligger der noe om utdødde adelsslekter på http://www.tidsskrift.dk/ bl a * Betydningen af Tilgang og Afgang fop den danske Adel i det 16.—17. Aarhundrede. Af Thiset* Den danske Adels saakaldte Forfald i det 16.—17. Aarhundrede. En ved Dr. phil. G. Bangs Skrift: „Den gamle Adels Forfald' foranlediget Undersøgelse. Af Thiset* „DEN GAMLE DANSKE ADEL' OG DENS „GODSTAB' NOGLE METODISKE SYNSPUNKTER OG EN KRITISK VURDERING Knud Prange* Forfald eller Ikke-Forfald indenfor den danske Adel i det 16. og 17. Aarhundrede. Af Gustav Bang* Forfald eller Ikke-Forfald. Afsluttende Bemærkninger. Gustav Bang* Svend Aage Hansen: Adelsvældens grundlag. (Gad, 196 b). 345 s. 32,25 kr. Knud Prange.* Svend Aage Hansen: Adelsvældens grundlag. Studier fra Københavns Universitets Økonomiske Institut. Nr. 6. I kommission hos G. E. C. Gads Forlag. København 1964. 345 s. 32,25 kr. Jeg har lest noe, men har en del igjen. Mvh Arnfrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Så vidt jeg kan se så var samtlige kjente danske adelsslekter som Otte Thomassen til Vatne og Valvatne ættet fra utdødd i 1748: 1558 ROED. O.T.s farfars mor, Anna Roed av VAARSTGAARD, var av denne slekten. 1558 ROTFELD.. O.T.s farmors mor, Gjertrud Jensdatter ROTFELD, var av denne slekten. 1570 MUNK af Ellinggaard. (Fabritius har 1543) O.T.s mor, Dorte Christensdatter MUNK, var av denne slekten.1649 GRØN. O.T.s mormor, Ellen Christensdatter GRØN, var av denne slekten. 1747 MUNK til Havbro (med Bjelke/Vinranke). O.T.s farmor, Maren Sørensdatter MUNK, var av denne slekten. Kan dette stemme med det som adelsforskerne har funnet?Mvh Arnfrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Hermundsson Vigerust

Arnfrid, adelsforskningens status finnes i Albert Fabritius: Danmarks Riges Adel. Dend tilgang og afgang 1536-1935. En studie i dansk adelshistorie (København 1946, doktorgradsavhandling, 187 sider).Etter denne tid burde du finne nyere forskning i DAA og Personalhistorisk tidsskrift.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Takk Tore,Jeg forstår opplysningene jeg har funnet slik at Fabritius og Thiset for det meste er enige om de nevnte adelsslekters avgang, med unntak av Munk til Ellinggård, der Fabritius opererer med 1543, mens Thiset har 1570.'Ellinggård hovedgård, nu udstykket, Elling sogn, Horns herred, Jylland.Munk (af Ellinggård) Jens, adlet 23.4.1524, til Ellinggård (lever 1543) gm N N Justsdatter Skovgaard.Munk (af Ellinggård) Peder, adelig? se Jens Munk.'Så har jeg da som Otte Thommasens foreldre: Dorte Christensdatter Munk av Ellinggård og Nøragergård og Thomas Svendsen Orning til Eget. Dortes far Christen Jensen Munk av Ellinggård, som kan ha vært slektens siste mann, blir det dermed interessant å finne dødsfallet til, hvis mulig.Vi har Dorte Christensdatter Munks våpenskjold. Det er gjengitt på Arnestein Rønnings Heraldikk-side. Der er det også et våpenskjold for Christen Munk, men da stusser jeg, fordi for meg synes det å være 'Bjelke'/'Vinranke', og ikke 'Rose'. http://heraldikk.blogspot.com/Mvh Arnfrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Havbro-Munkene skal være regisrert allerede i 1318, iflg Vigerust.net.Jeg finner: 23. september 1391 nevnes Nicolaus dictus Lyllæmunk (Niels Munk av Havbro) i brev om gods i Gislum herred. (RA, Kbh)Han skal også være kalt Niels Lille Munk.I samme brev nevnes Trugil Jensen, prost i Himmersyssel, Ritgert Henriksen, prest i Vokslev, Thyge Torbernsen, Johannes Hamyng, Johannes Iversen, Jens Nielsen (Munk) av Låstrup, broren Christiern Nielsen (Munk), Peder Hvid, Niels Pedersen av Hornum, Johannes Rank, Johannes Torstensen og Peder Andersen Munk (av Hedegaard).Lille Niels Munk til Haubrogaard nevnes som besegler da Niels Jensen (Panter) av Klæstruplund skjøter Klæstruplund til Mogens Munk (med bjelke i våpenet), høvedsmann på Aalborghus, på dronning Margrethes vegne, 3. august 1401. (RA, kbh)De andre som besegler skjøtet er Ritgert Henriksen, prest i Vokslev, Jon Viffertsen (Viffert) til Torstedlund, Niels Andersen av Laage, Peder Andersen kallet Munk til Hedegaard, Niels Gris, Niels Ged, Laurids Ged.Kilder: Diplomatarium Hornumense - Tingsvidner, breve og andre dokumenter fra Hornum herredsting, Nibe og Nørholm birketing 1216-1636.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Interessant er også Peder Andersen Munk av Hedegård. Han nevnes fra 1380, da Niels Jensen (Panter) til Klæstruplund bevitner å ha gitt Peder Andersen, kalt Munk, pant i gods i Djørup, Bislev sogn, for 3 mark gull. Peder Munk hadde en stige i seglet. *Peder Munk til Hedegaard i Bislev sogn, nevnes 1401 **. I følge DAA 1905 skulle han være av slekten Tornekrans. Hedegaard finnes forøvrig også i Ovdrup sogn, Slet herred. I Hedegaard, Bislev sogn, nevnes 1406 Anders Munk, som kanskje kan være en sønn av Peder Munk, som forøvrig nevnes igjen 23.6.1397 i et dokument, som medbesegles av Laurencii, prest i Bislev og 9.11.1394 om gods i Hemdrup i Salling. En Peder Andersen, kalt Munk, medbesegler også et brev 7.1.1399 , hvor Peder Sommer og Thomas og Peder Trugilsen (Truelsen) kalt Gjedested, pantsetter gods i Rinds herred til hr. Christiern Vendelbo. Peder Munk vedkjente sig på slutten av 1300-tallet, i biskop Ibs tid i Viborg, å ha lånt Halkær af bispen, og at gården og Skørbæk etter hans død skulle komme tilbage til bispedømmet.'* 26. mars 1380: 'Nicilaus Jønssen de Klestroplund. Noverentis, me discr. viro et honesto Petro Andree dicto Munk 3 bona mea wlgariter dicta bool, 1 eidficatum et 2 desolata, in Dyurdorp ex parte occidentalii fluvii pro 3 mr. puri, videl. alibis denariis, sterlingis et lubicensibus, in placito Hornu H. fer 2. pascha per 3 annos inpignorasse, ita quod infra 3 annos redimi non debent. Quando circa f. pascha Nicolaus Jønssen bona redimere voluerit, antea placito f. Andree dicto Munk debeat intimare. Si Munk bona edificiis melioraverit stabit ad dictum duorum suorum amicorum. Sig. meum cum sig. virr. discr. Rutgeri sacerdotis in Woxløue, Tukonis Thorberni necnon Yuari Nicolai de Truelstorp. Datum fer. 2. pasche.' (RA. Kbh)** 28. september 1401: 'Jakh Pather Andersøn som calles Munk, aff Hethæ garth Kennes thet meth thettæ mit opnæ breff for allæ, som nw æræ oc æn her æfter kommæ sculæ, at jak meth ja oc goth wiliæ hafuer vp ladit oc afhent mechtigh förstinnæ min nathighe fruæ drotning Margretæ alt thet gots, e hwar thet helst liggar, bothe j Slætehæreth oc anner stæth, Huilkit mik til pant stoth af Anders Gloob for halffierdhesintyughe lyubischæ mark, meth all breff oc rætichet som jac ther vpa haver haft eller hawer, oc ther til hauer jac afhænt oc vpladit fornefndæ min fruæ Klæpstorplund meth al breff ok rætichet, som jac ther til hauer haft eller hafuer, Huilkit mic til pant stoth for thrætyughe lødhich mark. Ok kennes jac at mic for alt thætte forscrifnæ swa fult oc alt ...giort er, Swa at mic fullelicæ oc wel at nøyer, oc thy kennes jac meth thætte breff, at jac eller minæ arwinger engin Ret eller til talen til noghot af thettæ forscrifnæ j nokræ matæ hafue oc ey hafue sculæ j nogræ madæ. Oc til mere bewaring allæ thisse forscrne stucke, tha hauer jac mit Incigle meth wiliæ oc witscap ladit hengis fore thettæ breff, oc hafuer jac bethit erlige fadher oc men, sosom er Bischop Laghe aff Wiborgh, Her Magnus Munk, Her Elef Elefsen, Her Jønes Eskilssøn, Her Jacop Calff, Riddere, Drage oc Pæther Gylling awapn lade theræ Jnciglæ til witnesbyrth henges fore thettæ breff. Datum Lundis anno Domini M cd primo profesto beati michaelis archangeli.' (RA, Kbh)Legg merke til at dette dokumentet er skrevet på dansk, og ikke på latin. 2 av Peder Munks segl:Alle kilder: Diplomatarium Hornumense

bilete6810.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.