[#68581] HVORDAN er mulig slektforbindelse mellom Laurutz/Ilang 1610 med Rogstad og Elton

[Gjest kjersti aamodt]

Ved å studere eierfoeholdene på gåder på Romeriket, har jeg kommet over en ny nøtt som gnager kraftig.Romeriket historielags årbok XVII 1999 'Slekthistoriske studier av bondeslekterbmed opprinnelse på Romeriket'Kapitell om Eline Fløgstads slekt Eline gift med nevt 1612-35 g Erik n.1593-1610 på Østre Fløgstad i Sørum. deres sønner Rasmuss Eriksen 1604-64-genken Ellen Larsdatter på Ilang gift x 1 Alf Haug/Ilang Sannsynlig er hun datter av Lauritz Haug/Ilang, Rasmuss er nevnt en kort tid rundt 1647 på Togatad i Nes og han eier fortsatt 1 fr i gårdenen tidligere artikkel her på min kopi uten tittel. Rotnes Nedre Står det at Amund Rotnes er fra en gjev ætt og var med på arveskifte på Opland 1.juni 1575 og etterkommerne må være i nær beslektet av Amund Guttormsen Holter. s. 298 'Lauritz haug var også eier av jord på Hedmark i 1614 nemlig 10 lispd i Opsal på Ringsaker(Veldre)ellers så eier han jord på Romeriket og i Odal i alt 3 1/2 skpd 13 lisp. 1615 er han sannsynlig død idet Alf Haug har overtatt det meste av jorda. Men at det er arv etter Amund Rotnes kan ingen påstå uten bevis.' Johan Garder Hva er det søm gjør ham så skråsikker i sin sak?1624-25 betaler førstebygsel av Ilang og Rønold i Nes sogn Amund Fløgstad til Mo i Sørum-før 1664 g Kari 2 døtre n 1675 Dorte Amundsdt. g Torstrin Reinholtsen 1636-93 Børke og Siri Amundsdt ugift Lauritz Haug til Ilang g Gudbiør n 1624 som gammel qvinde 1610-12 Eier Følgende gods 1. TOUL/TOGLAND Sør Odal 20 lispd, 1624 Ellen s.part,1647 Rasmuss Togstad fra Fløgstad eier 1 fr,2.BINGEN 12 lpd3. HOLT 6 lpd, 1624 økt til 19 lpd Elline n.4. OPSAL 10 lpd,1677 eier Kristoffer Hansen Grani fra Elton 2 1/2 lpd, fremdeles 1691 eier enken Berthe Knutsdatter Grani etter Kristoffer Hansen 2 1/2 lpd. Jeg har prøvd å finne eieren 1647, men har ikke klart det.5. ROGSTAD i Gjerdrum 15 lpd, 1615 eier brukeren (1602-28) Amund Rogstad 15 lpd. Var Amund sønn eller svigersønn til Lauritz Haug/Ilang?og Amund Rogstad er sannsynelig far til a. Hans Amundsen 1594-1676 70 MO i Gjerdrum til Elton i Nannestd b. Tormod A 1590-65 Rogstad 1650 er Tormod stevner Ole Olsen Greni om bortpantet jordegods i Rogstad på 15 lpd som er solgt som odelsgods i stedet for pantegods på kona Elline Larsdatter Husmos vegne. De ble gift rundt 1630 tallet. Er hun datter av Lauritz Haug? Våren etter stevnet Ola Greni svogerene Torer Husmo og even Auli Eldste sønn Lars Tormodsen 1625-83- etterlot seg ingen barn, er han oppkaldt etter farfar?6. SIGGERUD i Eidsvoll 15 lpd, 1624 eier Amund Rogstad 10 lpd,1657 eier Hans Amundsen Mo Gj.r 5 lpd7. GLOMSÅS i Odal 5 lpd, 1615-24 eier Amund Rogstad 5.lpd,1624 eier også Ellen Larsdatter Ilang 2 1/2 lpd, 1647 eier Hans Amundsen Mo Gj.r 5 lpd,1678 eier sønnen Nils Hansen Elton s.part og 1682 solgte han 5 lpd i Glomsås til Tor Tostensen Svennby1624 Elline har i tilegg8. SAND 8.lpd, 1647 er gården delt på 2.eiere Søfren Sand 1/2 pd og Amund Sand 1 1/2 pd med bøxel. Eier Amund Nordby i Nes 1/2 pd9. RØNOLD 6 lpdOPSAL,ROGSTAD,SIGGERUD og GLOMSÅSh har fortsatt i eie fra Amund Rogstad og til barna på Elton. Er det noen som kan hjelpe til å finne ut hva som er mest rett?Hans Amundsen Mo til Elton eide mere enn det som er skrevet om nå. Hilsen Kjersti

[Gjest Tore Hermundsson Vigerust]

Kjersti, jeg har problemer med å forstå spørsmålene dine. Det skyldes kanskje at det kan mangle noen skilletegn i setningene dine.Men for å starte med punkt 4. Er det slik å forstå at du ikke finner eieren til gården Opsal i 1647 ? Det kan jeg hjelpe deg med, hvis du først opplyser hvilken bygd (kommune) denne gården ligger i.

[Gjest kjersti aamodt]

Hei Tore Jeg er dårlig på rettskrivning, og takker for svaret. pungt. 4. er Opsal på Ringsaker.Hilsen Kjersti

[Gjest Tore Hermundsson Vigerust]

I følge Skattematrikkelen 1647 (bind III, utgitt NLI, Oslo 1970) s. 24 var en del / gård av Oppsal eid av staten ved Opplandene lagstol, 3 huder med bygsel. Den andre delen / gården av Oppsal var på 6 huder, der Anne, enke etter en Albret og bosatt i Christiania eier av 4,5 huder med bygsel over hele gården på 6 huder. Den mindre delen av denne siste gården var staten / kronen, men altså uten bygselrett.Opsal var dermed ikke eid av bønder.

[Gjest kjersti aamodt]

Hei Tore Takk for svaret, jeg trodde det var i Ringsaker pga notat fra Nannestad bygdebok omkring Opsal. Men er det boe annet sted eller område jeg bør lete ? Hilsen Kjersti

[Gjest Tore Hermundsson Vigerust]

Det er mange steder å lete. Men da bør du først være sikker på hva du leter etter. Hvis du f eks stiller deg spørsmålet: hvor finner vi gårder som heter Opsal ? Ja, da vet du at du har Opsal ganske nær ditt eget bosted. Og at navnet Opsal finnes i mange bygder. Hvis du ikke vet hvorfor du vil ha tak i en gård Opsal, kan svaret kanskje finnes i den artikkelen du viste til i ditt åpningsspørsmål. Fra Romerike historielags årbok 1999.Hvilken gård Elton er du på utkikk etter ? Er det Elton i Stange ?

[Gjest kjersti aamodt]

Hei Igjen Det er fint å få tilbakemelding. Elton er i Holter sogn Nannestad.Jeg skal se etter Opsal f.eks her i nærheten. Hilsen Kjersti

[Gjest kjersti aamodt]

Det jeg leter etter er om det er mulig å finne forbindelse og klare å kanskje komme videre bakover. Det ser ut til at Hans Amundsen på Elton kommer fra en bondeslekt med kanskje aner til Odal og Nes på Romeriket. 1688 er Hans Amundsen nevnt at siden bodde han på Elton i Nannesatd sogn lenke TIL skannet tinglysningsdokument 1688 Våggstad i Nes LenkeKjersti

[Gjest Tore Hermundsson Vigerust]

Elton i Nannestad var i middelalderen blant annet eid av en slekt som jeg ville velge å kalle Elton-ætten. Arvingene etter denne ætten var den adelige Hornes-ætten i Skjeberg. Om denne siste slekten finner du noe stoff i Norsk slektshistorisk tidsskrift, se f eks navneregisteret til dette tidsskriftet på www.genealogi.no

[Gjest kjersti aamodt]

Hei ToreTakk for vinklingen angående denne ætten. Jeg skal prøve å komme meg ned til Lakkegata torsdag denne uka, for å få kopiert artikkelen fra NSF 1934. Men vet du hva som har vært odelsgods i denne slekten? Jeg leste i et annet debattforum at Franz Jonsen Hornes ca 1510-92 eide jord i 17 gårder fordelt over 10 bygder. Det jeg så var at de eide deler i Elton, Nordby i Nes og Huseby i Råde. Jeg prøvde å finne i skannede tinglyste bøker over øvre Romeriket, om det var nevnt hvilken Opsal gård eiendelene gjalt fra 22.10 1691 ved skifte etter enken Berthe Knutsdatter Grani, men jeg er ikke flink nok.Jeg gir meg ikke av den grunn.Hilsen Kjersti

[Gjest kjersti aamodt]

VED Å LETE LITT I KVELD, HAR JEG FUNNET FØLGENDE OM NORDBY I NES.1647 bruker Amund gården 4 1/2 pd Christen Hvam eier gården.På nettsidene til Hvam museum Christen HellesenChristen Hvam 1604 giftet 1631 Birte Hansdatter 1605-1691 Nordby Nes Han skal ha vært 'en stor gaardspekulant og en dyktig finansmand'. Han solgte endel av farens tidligere eiendommer, og kjøpte andre istedet. I 1642, da han ennå brukte Hvam som pantegods, var han en stor eiendomsbesitter - visstnok en av Romerikes største. Han eide Østre og Vestre Måstad i Ullensaker, Egner i Sørum, Glomsås og Mårud i Sør-Odal og Nordby og halve Nordre Bodding i Nes.1651 Christen selveier på Store-Hvam. overdragelsesbrevet av 21. mai 1651 redegjør arvingene etter Tora Funthin for pantsettelsen av gården: Ettersom vår kjære, salige bestemor, den ærlige og gudfryktige matrone Thore Hansdatter, salige Mikkel Fonthins, tidligere borger i Oslo, har for noen tid siden, til ærlig og velaktet mann salige Helge Hvam i Nes sogn på Øvre Romerike, for en anseelig sum lånte og opptatte penger, og skyldig gjeld overdratt og pantsatt, en av hennes odelsgårder, ved navn Hvam, som nevnte salige mann selv sin tid bodde på og brukte.Arvingene gjør det klart at de gir avkall på enhver odelsrett til gården: Ettersom vi ikke har til hensikt å utrede den store løsningssummen, og heller ikke akter å innfri nevnte gård, hvorfor vi - etter Christen Hellesens begjæring - nevnte arvinger og odelsberettigede til Hvam, nå med vår frie vilje og velberådt hu, avstått og overdratt odelsutløsning på førnevnte gård Hvam, slik at han og hans hustru og sanne arvinger heretter skal ha, nyte, bruke og beholde nevnte gård med alle dets tilliggelser og herligheter, skog og mark, fiskevann og fegang, vått og tørt, innenfor gården og utenfor, som de nå tilkommer, og fra Arilds tid har tilkommet, til fullkommen og evinnelig odel, eiendom og eie.Som det fremgår av dokumentet var det Christen som begjærte overtagelse av Hvam, og arvingene var villige til å etterkomme dette.Christens overtagelse av Hvam innledet en ny selveierslekt og en ny navnerekke på den gamle gården. Fra nå av fikk eldste sønn navnet Christen eller Helle annenhver gang i mange generasjoner fremover.Det har tidligere vært antatt at det var Christen Hellesen som - ikke lenge etter sin overtagelse av Hvam i 1651 - fikk satt opp den store svalgangsbygningen som fortsatt står på museet. Idag vet vi at bygningen først er satt opp nærmere 1730. Men vi vet også at en stor bygning brant her omkring 1725, og det kan ha vært en bygning som Christen fikk satt opp for å markere sin selveierstatus ved Store-Hvam.Christen Hellesen brukte gården frem til 1665, da eldste sønn Helle Christensen Hvam overtok. Christen levde imidlertid til 1680, og han bodde på gården frem til sin død.I Romeriket Ættehistorien fra Romeriket historielag hefte 2. Står det at Birthe Hansdatter Nordby hadde en søster gift med Oluf Syversen Østre Mødre og at hun også sannsynlig hadde en bror Amund Hansen ca 1610-65 bruker av Nordby g Maren Alfsdatter Østre Sørum i Skedsmo.et annet sted står det at hun kom fra Mødre.Var Hans Amundsen Elton i slekt med de på Nordby i Nes?Kjersti

[Gjest Håkon Havik]

Hei KjerstiHar dessverre ikke noe å bidra med, men synes dette virker veldig spennende, selv om jeg sliter litt med å henge med i svingene.Likevel, et par småting:Du skriver at Hans og Tormod trolig var sønner av Amund Rogstad. I tillegg er det vel en brukbar mulighet for at Torer (som etterfulgte Amund før Tormod) også var sønn? Torer hadde også så vidt jeg har forstått TA i seglet sitt, samtidig som han også overtok de 15 lpd i gården fra Amund. Disse gikk vel videre til Tormod etter Torer.Når det gjelder Hans Amundsen Elton så har jeg notert meg fra bygdeboka at han i 1657 fikk to daler i bot fordi han ikke ville legge frem for retten hvordan han hadde skaffet seg sine 5 lispund i Siggerud. Umiddelbart skulle man tro at denne var arvet, så jeg forstår ikke helt hvorfor han skulle ha betenkeligheter med å legge saken frem for retten.I 1657 ble som du sikkert vet iflg bygdeboka Hans Amundsen Eltons sønn Amund dømt for leiermål med Dorte Knutsdatter, som han var beslektet med i 3. ledd. Dette kan kanskje være et spor?Som du vet kausjonerte Ola Grøsåker og Amund Heni for at Amund Hansen Elton ikke skulle rømme. Amund Heni var som du vet gift med Amund Hansens søster Gudbjørg. Hvilken relasjon kan evt. Ola Grøsåker ha hatt til Amund'ene? Allerede på tinget i Nannestad den 21. september 1652 nevnes det for øvrig at Ola Grøsåker hadde 5 riksdaler utestående fra Hans Elton, som Hans ble dømt til å betale tilbake til Ola.Mvh Håkon

[Gjest kjersti aamodt]

Hei Håkon Takk for svaret. Torer A kan godt ha vært bror han også, vet du om han kanskje kom til Husmo i Nes? eller etterkommere? Jeg skal prøve å fatte meg i korthet, da dataen stadig kortslutter Grrr.... Kan noen se på skannede tingbokdokumenter Øvre Romeriket s. 58 Der står det noe om om arv på Søndre Rogstad Det jeg har lest er følgende 05,11 1690 Grani tingstue Etter hustru underskrevne gjør vitterlighet at hustru solt og avhendet Sø..... selger ,,, avhendet av fra mig min hustru Guri Søfrensdatter og noen børn og til min kiære moder paa ....... Matrone Eline Olsdatter årlig landskyld udi Søndre Rogstad i Gjerdrum sogn. Hvilen....at... Rogstad med tillige gård Hans NilsenJeg legger dette innlegget på plass. Så lager jeg nytt med lenke pga data problemeneKjersti

[Gjest kjersti aamodt]

Her er lenken til overnevnet innlegg og notatLenkeJeg dro til NSF tosdag, med der var det stengt og lukket. Desverre. Hilsen Kjersti

[Gjest Tore Hermundsson Vigerust]

Kjersti, du finner også tidsskriftet i Riksarkivets bibliotek ved Sognsvann og i Deichmanske biblioteks hovedfilial på Hammersborg.

[Gjest kjersti aamodt]

Hei Tore Takk, jeg får ta meg en sykkeltur til uka. Håper det ikke er påskestengtKjersti

[Gjest kjersti aamodt]

Jeg har lest om igjen at Guldbrand Frantzen Hornes eide Elton, Kan Hans Amundsen Elton ha vært gift med datteren er det noen som vet noe?Kjersti

[Gjest Tore Hermundsson Vigerust]

Gudbrand Frantsson arvet ved søskenskiftet 1592 Elton i Nannestad med 2 pund mel og 4 spann smør.Kilder som burde sjekkes er jordebok 1616-1617 (i lensregnskapene), odelsjordebok 1615 og odelsjordebok 1624, Lenke

[Gjest kjersti aamodt]

Hei ToreTakk for hjelpen, jeg skal prøve å komme meg til Riksarkivet etter påske. Må jeg bestille eller står disse bøkene fremme på lesesalen? Går det fint på lørdager? Kjersti

[Gjest Jan Nordum]

Vet ikke helt om dette passer inn her,men i følge odelsjordeboken av 1615 skal Maren Haslum i Bærum ha eid en part av Nordby i Nes.Noen som kjenner til om dette kan stemme ? Kan ikke finne noe i bygdebøkene for Nes eller andre steder. Hun etterfulgte en Torer som bruker på Haslum,og hennes etterfølger het også Torer. Maren Haslum eide også en part i Tomter i Nes.(Tomb i Nessogen) En del av personene som er nevnt i innleggene ovenfor eide også parter i disse gårdene.Finnes det noen sammenheng(er) her ?

[Gjest kjersti aamodt]

Hei Jan Jeg leste ditt innlegg og syns det er utfordrene å nøste rundt slektene fra Romeriket. Siden Nordby gård i Nes går igjen som ble eid av arvingene på Hornes i Skjeberg i 1692 og lant ut på 1600 tallet, så kan Maren Haslum vært i slekt. Hvordan vet jeg ikke.Jeg har sittet å sett på digitale bøker over skattematrikkelene for Hedmark og Akershus.Tomter i Nes på Romeriket Br. Gunder 2 pd Søren Hinden 1 pd , råder bøxelen Tor Ous i Odal 1 pdOus/Os i Odal Tore 3 pd 3 1/2 lispd, den påboende bonde 1 1/2 pd 1 fr. og den påboend bonde råder bøxelen Lagmandstolen i Xiania 6 lispd Hr Lauritz (Olsen) Grue 15 lispd Strøms prestebol 1/2 frHer går også navnet Tore igjen.Så tusen takk, vet du noe mere om Maren på Haslum?Hilsen Kjersti

[Gjest kjersti aamodt]

Hei igjen For ikke at jeg skal rote til for mye velger jeg ijgen å notere ned noe om eiendomsforholdene på Hornes i Skjeberg etter å ha lest om slekten fra 1934 i NST tidskrift.Etter Frantz Jonsen og kona Bothoild Jonsdatter ble holdt skifte etter på Hornes i Skjeberg 1592.Hvor stammet Franz navnet fra?De hadde følgende barn som arvet 1. Christopher Frantzen død før 1615 uten livsarvinger,kan odelsjordeboken av 1615 skal Maren Haslum i Bærum ha eid en part av Nordby i Nes., vært hans enke ? 1592 arvet han3.skpd 2 sp.smør Nordby i Nes1 skpd Løken Veldre på Ringsaker1 1/2 skpd Huseby i Råde, se Tore Nygaards slekt omkring Skog i Siptvedt Kortversonen er klippet fra han side.1 hud Oxerød i Onsøy2. Guldbrand Frantzen er død rundt 1620 tallet1592 arvet han2 skpd Kåre Hornes2 skpd 4 sp.smør Elton i Nannestad, hvem arvet denne ?1 skpd Rive i Armark1615 hadde han arvet etter broren Christopher Frantzen3 skpd Nordby i Nes1. skpd Løken Veldre på Ringsaker1. skpd Solberg i Skjeberg er pantegods 3. Jon Frantzen n.1603 død før 1615 1592 arvet han4 skpd Hornes1 1/2 skpd 2 merk smør Rakkestad i Nes sogn1/2 skpd Haver i Frogn4. Siri Frantzdatter gift før 1592 Jørgen Andersen Rekustad i Tune1592 arvet han på sin kones vegne2 sp smør i Vestre Mødre i Nes sogn ble senere patsatt til Søfren Mogensen i Oslo.Fra slekten Flor fra Firenze NSF hefte Jøran Guttormsdatter Taul i Odal g x1 Torger og g x 2 Ola Trauten n.1528 Barn fra 1.ekteskap Tor Torgersen Vestre Mødre i Nes ca. 1520-891 skpd Henu i Nes sogn ble senere patsatt til Søfren Mogensen i OsloKanskje arvet han 2 skpd i Rekustad eller så var dette hans gods.senere hadde hanogså dette1.skpd Nordby i Nes1 1/2 skpd Huseby i Råde,som han makeskiftet med Tolf Lundeby mot 3 huder Skåtorp i Råde1 hud Oxerød i Onsøy3 huder Kobberød Onsø15 lpd Strømnes Trøgstad pantegods5. Marette Frantzdatter g før 1592 Oluf Tommesen død 1632 på Narvestad i Skjeberg(Kanskje han er i slekt med sogneprest Hr.Tommes Laugesson g 1594 på Toten med Marthe Olsdatter Ren gjetning pga navn )1592 arvet han på sin kones vegne noe i gårder på Hadeland2 1/2 skpd Sau Gran på Hadeland1/2 skpd Gullen Gran på Hadeland12 lpd Faale i Aas1 fj. Haver Aas?/Frogn?1 hud 1/2 fj. Sandaker i Råde1624 eide Oluf over 30 gårder, er vel ikke bare giftningsgods, men også eget. www.tore-nygaard.com/kilder.html1577 stevnet Lauritz Mogensen på egne og sin medarving Oluf Skinnerøys vegne Valgerd Skraatorp på vegne av Asgaut Erichsen om «en gaard kaldis Husseby ligendis ij Tessell sogen» (Råde). Gården skulle være Thores rette odel, og Valgerd ble bedt om å legge frem sine adkomstbrev om hvorledes Asgauts foreldre hadde bekommet den.Det ble da fremlagt «nogen gamlle pergamentz breffue vdgiffuen ij Kongh Eriks tidt, lydendes at ij [to] Husseby gaarder skulle vere en fordom lagmand aff Tonsberg tilddømt effter reth odells Withne som the menthe ath vere affkomen, huilcken the icke nu her skeligen beuise kunde». Lauritz og Oluf mente altså at de stammet fra lagmannen, men at de ikke kunne bevise dette der og da. Valgerd svarte at gården hadde «ligeth amageløst [uten anke] wnder forne Asgotz forelder», og hun fremla en lagmannsskurd fra «Salsborg» [sarpsborg] om at Huseby hadde ligget under Asgauts foreldre i lange tider.Asgaut eide bl.a. 1 pund i en Huseby gård i Råde. 1631 skjøter sønnen Villum 1 pund i Huseby nordre i Tessal sogn til Hans Danielsen, Norum i Råde, for 153½ rdl. ifølge et utrykt diplom i Riksarkivet. Antagelig er dette den Huseby-gården som ifølge skattematrikkelen i 1647 tilhørte Tombgodset. Denne gården var på 3 skippund. Asgaut og Villum må derfor ha hatt medeiere.Asgaut Eriksen, som stammet fra en lagmann i Tønsberg, er et godt eksempel på at de gamle godsrike slektene.Asgaut Eriksen Skogs 1615 tot 8½ skippund 9 lispund, 9 tønner korn og 4½ huder, lå i Ytre Borgesyssel.1611 eide han1 skippund i Huseby i Råde, og av hans gods finner vi bl. a.1 skippund i Hornes i Skjeberg og2 skippund i hver av gårdene Begby og Moum i Borge.Los-gård i Ingedal eide Asgaut 2 skippund og 2 huderViker i Onsøy 2½ hud.1615 økes godet i skjeberg til1. skippund i Hornes i Skjeberg,1 skippund i Berg og15 lispund i Lisle i samme bygd.Landsskatten for 1610 viser:«Jordeigende Bønnder Wdi Wembe Schibrede:Schidtued Sogenn : Assgud Skougs Jnndkompst. Breche Vdj Wiigenn (Båhuslen), schylder 2 pund Haffen (Havn) ibid., schylder 4 tønder Hull Jbidem, schylder 1½ tønde Begbye i Borre sogenn (Borge) 2 pund Moum ibdm. 2 pund Hornes i Schieberig sogenn 1 pund Loffsgaard i Jngedals sogenn 2 pund och 2 huder Wiiger i Onnsøenn 2½ huder Husebye i Rode sogenn 1 pund Brødermoen i Edzberg sog. 4 lispund Heller i Aschim sogenn 15 lispund Rud i Schibtued sogenn 4 lispund Kolstad i Aschim sogenn 1 fieringhVed skiftet etter Frantz Jonsen på Hornes og hans hustru Bothild Jonsdatter arvet sønnen Christopher bl. a. 1½ skippund korn i Huseby i Råde. Nå er det flere Hornes-gårder enn de to gårdene den nå kjente Hornes-ætten satt på, Store Hornes og Kåre-Hornes. En annen samtidig oppsitter på Hornes er nevnt i rettssaken om grensen mellom Missingen og Åkeberg i 1592. Det ble da fremlagt et provsbrev fra Thorer Hornes i Skjeberg, som 24 år tidligere hadde tjent hos Anders Missingen. Asgaut Skogs slektsforhold er fremdeles ukjent, men hans jordegods og forbindelser med andre ætter gjør at spørsmålet nok kan avklares bedre enn hittil. Det skal bare nevnes at ved arveskiftet etter Amund Gundersen og Jøran Villumsdatter på Søegaard i Øymark 20.01.1589, fikk Tord Amundsen 1 fjerding i Moum i hjemmegave. Tord og Gunder Amundssønner reiste i 1596 arvekrav på Østby og Østby gods, som de ville overta på morens vegne. Det er imidlertid ikke dokumentert at Asgaut kan knyttes til Søegaard-slekten. Tore Nygaard Jeg må tenke litt til før jeg skriver mere. Holder på å Lete etter opplysninger om de ovennevte gårdeneHilsen Kjersti Det hadde vært fint om noen har noe å bidra med.Hilsen Kjersti

[Gjest Iver Mosvold]

Disse to temaene her på kan det være greit å ha link til:28946: Hvem var foreldre til Bothild Jonsdatter g.m Frantz Jonsen Hornes, Skjeberg? [url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=28946&sok=Hornes&nr=7&antinnlegg=19&startnr=&antall=&spraak=#anker>Lenke , og 29115: Våpenskjold med fuglehode og en stjerne tilhørende Sæbjørn Dagsen.

[Gjest kjersti aamodt]

Hei IverJeg har lest debattene og takk for disse. Det jeg tenker er, hvor kom konene fra ? For de 3 brødrene eide ca 5 1/2 lispd hver og de 2 søstrene 2 3/4 hver Tilsammen 22 lispdHvor gårdene på Romeriket var en andel på ca 7 1/2 skpd 10 sp smør, ca 1/3 av godset som ble arvet.Jeg ser også at det er uenighet om hva som er bevist og om hva som er der i forsøk å få til anerekker bakover uten nok bevis.Jeg må avslutte nå pga av liten tid. Fortsetter senere.Er det noen som har tid til å se i odelsbøkene som Tore Vigerust anbefaler. Jeg ser jeg får vanskligheter med å nå riksarkivet nå for tiden.Hilsen Kjersti

[Gjest kjersti aamodt]

Jeg ser at jeg glemte å skrive arv etter Frantz Jonsen og kona Bothoild Jonsdatter ble holdt skifte etter på Hornes i Skjeberg 1592.Hilsen Kjersti