Gå til innhold
Arkivverket

[#68627] Tyding av kirkebok, konfirmasjon lLardal i vestfold, 1733


Gjest Sissel Johnsen
 Del

Recommended Posts

Gjest Sissel Johnsen

Hei! Kan noen fortelle meg om hva som er notert i forhold til Inger Ambrosdatter sin konfirmasjon? (Nr 5) Står det også noen dato for konfirmasjonen?Permanent sidelenke: LenkePå forhånd takk!Sissel Johnsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sissel Johnsen

Lurer også på om noen kan tyde foreldrenes trolovelse: Ambrosius Jonsen og Anne Jensdatter (ca midt på siden)Permanent sidelenke: LenkeSissel

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjell Lauritzen

Litt dugnad her, kanskje ? Det ser i hvert fall ut til at Ambros er 'gevorben soldat'. ..disse to....... uden gaard eller platz...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sissel Johnsen

Det er da noe i hvert fall- Tusen takk! Jeg trenger også mer hjelp, for i 1719 døper de ett barn.Permanent sidelenke: LenkeSynes jeg har blitt ganske god til å tyde bøker etter hvert, men skriveren i Lardal er ikke så enkel.Sissel

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest arnvid lillehammer

Det var då ein grapsen prest! Men med nokre usikre passusar meiner eg å kunna lesa. Til konfirmasjonen: '5. Inger Ambrosd: fra Sverkholt, har fattige Forældre, mod(eren). som od (el ad?) exemplar(e) holde sine børn til Gudsfrygt ok k...de. hun læser vel sin børnelærdom ok er megit skickelig, gl. 17 aar'. Trulovinga: 'Troelovede Soldat Ambros Joenssøn till Anne Jonsdaatter. disse to tiener Even N: Styrevold, de ere løse folck udden Gaard eller Platz. Sp: Olav Gaasserud ok Amun K: (el R:?) Hannevold'. Vennleg helsing Arnvid L.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunnar Sigdestad

Hei Sissel!Med alle forbehold:5. Ingri Ambrosd: fra Sverkholdt. har fattige forældre, men som ad exemplium[?] holder sine børn til gud at frygte og kiende. hun læser vel sin børnelærdom og er megit skikkelig. gl. 17 aar.Sidan konfirmasjonen ikkje vart innført før 1736, er vel dette katekisasjon.Eg ser i neste lenka på fleire stader nemnt kollekt til dei 29 fangane i Tyrkiet. Kven var dei?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest arnvid lillehammer

'26: T: St: Døbte 2de Børn. Eet for Ambros Jonssøn udi Qvernedalen /: paa Sverkholts Eied :/ hans Søn N: Anders. T: Maren Sverckholdt, Malene Erich Skræders i Qværnedalen, Anners Qværnedalen og hans Søn n: Søvren'. Vennleg helsing Arnvid L.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest arnvid lillehammer

Sissel. Gunnar har truffe det når det gjeld konfirmasjonen, etterd et eg kan sjå. Vennleg helsing Arnvid L.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sissel Johnsen

Hei igjen alle sammen! Så mye flott hjelp. Tusen takk! Angående de fangene, så har jeg ikke noe svar, men jeg synes også jeg så en kollekt hvor London var nevnt. Hadde ikke akkurat forestilt meg så opplyste folk i Lardal på den tida.(Kan nok hende jeg må be om mer tydehjelp). Ha en fortsatt fin dag. Sissel

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjell Lauritzen

Gunnar: (6) Slaver i Tyrkia: Annonsetirsdag 31. marssist oppdatert: 14:17 Oslo 6°CKlikk her for andre byer »Abonnement | Kundeservice Annonser | A-kortetForsidenNyheterSportDebattKulturReiseForbrukerOsloPulsE24VærAftenposten fra A - ÅDin MatNordmenn var slaver i Afrika De led i helvete som galeislaver eller opplevde overflod som fyrstelige tjenere. Gjennom 300 år fryktet norsk-danske sjøfolk å ende opp som slaver i Nord-Afrika. CATO GUHNFELDTFørst publisert: 03.05.06 | Oppdatert: 03.05.06 kl. 10:32Siste 100 artiklerDel på Facebook Skriv utTips en venn Abonner på Aftenposten Nordiske slaver i jern i Nord Afrika. Så mange ble fanget at den dansk-norske staten måtte opprette en egen slavekasse for å kjøpe sjøfolkene fri. ( Foto: KULTURHISTORISK MUSEUM ) FaktaKAPRERTIDENOmfang: Nærmere en million hvite europeere endte som slaver i Nord-Afrika, hvorav anslagsvis 4000-5000 var skandinaviske sjøfolk. Blant dem var særlig mange fra Bergen.Nasjonaliteter : Flertallet av slaver var likevel italienere, spaniere, folk fra andre middelhavsland, dessuten mange briter og hollendere.Frikjøp: Både Danmark-Norge og Sverige etablerte slavekasser for frikjøp av slaver. Det ble samlet inn ekstra skatt og tatt opp kollekt i kirkene. Nordmenn som ble tatt på for eksempel nederlandske skip, ble ikke prioritert, hverken av slavekassen eller av hollenderne.Varighet : Kapringene pågikk fra sent på 1500-tallet til en gang etter 1800. KRIG ELLER SJØRØVERI?Utgangspunkt : Kaprerlandene hevdet å føre en handelskrig for å skattlegge/få sin andel av handelstrafikken på Middelhavet, og betraktet oppbragte skipsbesetninger som krigsfanger, ikke som slaver. Men grensen til rent sjørøveri var uklar.Behandlingen : Denne varierte fra land til land. I både Algerie og Tripolis behandlet man slavene ille, og mange bukket under. I Tunis og Marokko var forholdene langt bedre.Dobbeltmoral: Mens man i Danmark-Norge ba for landsmenn som var havnet i slaveriet, seilte dansk-norske skip fullastet med afrikanske slaver over Atlanteren - med statens og kirkens velsignelse.Regler : Røverstatene respekterte stort sett inngåtte fredsavtaler, i bytte mot våpen, penger, årlige avgifter og luksuriøse presanger (sendt med såkalte presangskip), men brøt avtaler/erklærte krig flere ganger hvis man ikke mottok nok. Les også03.05 2006Pirater og kristne slaver på utstillingPå Oslopuls.no Mer om utstillingen Annonse Eksterne lenkerMylder.no: Her er alle Innsikt-artiklene fra 1. januar 2006 og fremover(Aftenposten tar ikke ansvar for innhold på eksterne nettsteder) Sløret for et glemt, men dramatisk kapittel i norgeshistorien trekkes til side på Kulturhistorisk Museum i Oslo 12. mai. Da åpner utstillingen om epoken fra 1500-tallet frem til en gang etter 1800 - da norsk-danske handelsfartøyer i Middelhavet ble kapret av de såkalte Barbaresk-statene; Tripolis (i dag Libya), Tunisia, Algerie og Marokko. De tre første var underlagt Det osmanske riket med sentrum i tyrkiske Konstantinopel. Nord-afrikanske sjørøvere herjet forøvrig også i Nord-Europa - helt opp til Island.Nederlag. Kaprerproblemet ble så stort at danskekongen Frederik IV i 1715 måtte opprette en egen slavekasse i København, med det formål å kjøpe fri dansk-norske sjømenn i fangenskap.- Det var et prestisjenederlag for en kristen kongemakt at nasjonens sjøfolk og potensielle marinegaster på kongens orlogsskip i stedet måtte trelle som slaver for en muslimsk fyrste, sier Torbjørn Ødegaard, som de siste årene har forsket på temaet med tanke på en bokutgivelse.- Takket være slavekassen ble de fleste tilfangetatte sjøfolk på 1700-tallet kjøpt fri og fikk returnere til hjemlandet. Hele skipsbesetninger kunne sitte som fanger i to-tre år før de fikk reise hjem. Før slavekassen kom, var man fanger, gjerne i 18-20 år eller på livstid. Noen få skrev bøker om sin tid i 'barbariet' etter hjemkomsten. Flertallet skrev brev under slavetiden der de bønnfalt familien hjemme om hjelp. Brev som i dag bl.a. finnes på Riksarkivet i Oslo.Råskap. Noen av sjøfolkene, særlig den første tiden, led de grusomste skjebner, ifølge Ødegaard.- På 1600-tallet hadde røverstatene i første rekke galeier, rodd av tusenvis av slaver. Mange var tilfangetatte sjøfolk. Galeiskipene var i praksis flytende konsentrasjonsleirer, der slavene satt med lenker rundt føttene. Man måtte ro med jernhansker for at ikke huden skulle slites av.Det var forbudt å kommunisere med andre slaver for å hindre opprør, og man ble sulteforet. Rodde man ikke godt nok, ble en arm eller fot kappet av til almen avskrekkelse. Etter at nordafrikanerne på 1700-tallet begynte å anvende kaprede handelsskip som sine egne i kaprerrollen, ble tilfangetatte sjøfolk brukt om bord som matroser, forteller Ødegaard.Andre sjøfolk havnet i hardt slavearbeid med å bygge bymurer eller i jordbruk. Særlig unge sjøgutter endte som sexobjekter for de tyrkiske vaktsoldatene i Tripolis. Ved ett tilfelle rundt ca. 1800 protesterte det europeiske diplomatkorps i byen overfor pasjaen, dvs. fyrsten, idet man fastslo at '. . . . den slags handlinger er kun forbeholdt det kvinnelige kjønn'. Den skyldige vaktsoldaten ble arrestert og overlevert til diplomatene med beskjed fra fyrsten om at man kunne gjøre hva man ville med ham.Hofftjener. Men skjebnene var mangeartede. Mens noen ble plaget fra dag én, ble yngre, mer representative og intellektuelle slaver benyttet i hofftjeneste. Det ble skjebnen til 19-årige Hans Jochum Schram fra Bergen, som havnet i slaveri i Tunis etter at skipet 'Fru Alida' ble kapret nord for Sardinia i 1747. Schram endte opp som kleskammertjener for prins Selemang, den yngste av landets prinser.Han ble kledd i elegante klær, fikk en levestandard langt over den til en matros, og fikk god kontakt med prinsen. I 1750 ble de dansk-norske slavene kjøpt fri av slavekassen. Schram gråt da han kysset sin herres hånd ved avskjeden. Nesten et halvt år senere var han gjenforent med sin familie i Bergen. Siden skrev han en bok om sine eventyrlige opplevelser, som utkom i 1791.I krig. Danskekongen inngikk fredsavtale med røverstatene i 1750, og overførte gaver, våpen og årlige betalinger til de nordafrikanske fyrstene. Våpenhvilebrudd førte likevel til at den dansk-norske flåten en gang bombarderte Alger, en annen gang kaprerflåten i Tripolis havn. At Norge var i krig med Nord-Afrika på slutten av 1700-tallet, har nok gått de fleste hus forbi.- Kanskje så mange som opp mot ti prosent av de nordiske slavene konverterte til islam, opplyser Ødegaard. - Gjorde man det, ble man fri, men fikk ikke reise hjem. - For de fleste ble Nord-Afrika en brutal opplevelse som de ville vært foruten. Men mange av fangene var begavede observatører som iakttok samfunnene de var havnet i. Da de vendte hjem til Skandinavia, bragte mange basisopplysninger om samfunnsforhold, islam, ritualer, faste, ramadan, bønnetider osv. Således ble disse sjøfolkene våre første islamkjennere. Del på Facebook Skriv utTips en venn Abonner på AftenpostenSøk etter artikler, eller søk på nettet med

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sissel Johnsen

Gamle kirkebøker er nesten som skattekister når det gjelder gammel historie og kultur. Artig artikkel!Jeg har uten hell lett etter dåpen til Inger (jmfr innlegg nr 1, konfirmasjonen hennes). Er det noen som er flinkere til å leite enn meg?Sissel

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.