[#68631] Vurdering av personlige likhetstrekk

[Gjest Hans Petter Engh]

Hei!Jeg håper på kommentarer til om det kan ses likhetstrekk mellom person på første bilde og de øvrige personene.

[Gjest Hans Petter Engh]

Det ser ut til at jeg må legge inn bilde for bilde og det føste bilde skulle ha vært det siste Her kommer det første som skal sammenlignes med de øvrige

[Gjest Hans Petter Engh]

Her kommer ett nytt bilde

[Gjest Hans Petter Engh]

Nytt bilde

[Gjest Hans Petter Engh]

Nytt bilde

[Gjest Hans Petter Engh]

Nytt bilde

[Gjest Per Nermo]

Disse gutta har alle som én meget lange neser med krumning mot venstre. Genetisk særtrekk ?Og #4 og 5 er jo prikk like. Samme person ?Når slipper du katta ut av sekken ?

[Gjest Hans Petter Engh]

Hei Per! Du gjør akkurat den samme observasjonen som meg, spesielt om den krumme nesen. Nr. 3, 4 og 5 er samme person. nr. 1 er far til nr. (3,4,5) og 6.Nr. 2 er min oldefar, født i Sverige i 1842. Nr. 3,4,5 er en svært potensiell oldefar til nr. 2.Arv av nese er i utgangspunktet genetisk betinget, men er ifølge eksperter mer sammensatt enn arv av øyefarge m.v.. Her fremkommer en far og to sønner med den samme skjevheten(krummingen) i nesen og det ligger muligens en sterk genetisk disposisjon der, som kan ha gått i arv til senere ledd?Min oldefars mormor var isåfall den potensielle oldefars uekte barn og der har jeg en lengre historie bakom, som jeg kan gå ut med til spesielt interesserte. Det er svært vanskelig å finne dokumenterbare kilder i slike saker slik at det må bygges opp mest mulig materiale omkring saken.Jeg ble overrasket og på en måte glad for at du gjør den samme observasjonen som meg og det gir meg glød og motivasjon.

[Gjest Per Nermo]

... og jeg ser selvsagt fram til at du legger ut et bilde av deg selv også ! Kommer jeg kanskje til å utbryte: ' - Jøss, han er jo helt makan !' ? --- spøk --- ;)

[Gjest Hans Petter Engh]

Det ville ha vært meget bra dersom den skjeve nesen fortsatte i generasjon etter generasjon, men slik ble det nok ikke. For min del synes ansiktsformen og det høye hårfestet i den brede pannen også å ha visse likheter?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg har en nese som jeg kan føre tilbake til en tippoldefar, og den er ikke på langt nær så spesiell som nesene på disse bildene, så selv om nesearv kanskje er genetisk komplisert, ser det jo ut til at genene likevel kan ha gjennomslag gjennom svært mange generasjoner.

[Gjest Hans Petter Engh]

Hei Svein!Det var interessant med nok en positiv observasjon og bekreftelse på at en nese kan arves over flere generasjoner. På bildet av min oldefar har jeg forsøkt å se om nesen kan ha fått et slag(støt), men det ser ikke ut som det finnes skrammer i front. Jeg kan ikke være 100% sikker på at jeg har funnet den rette far, men historien i slekten binder han opp, som en av de få potensielle.

[Gjest Hans Petter Engh]

Jeg legger inn et nytt bilde av den potensensielle far og et av min farfar.

[Gjest Hans Petter Engh]

Min farfar.

[Gjest Hans Petter Engh]

Bilde av farfar ble lite så det må jeg gjøre noe med.

[Gjest Hans Petter Engh]

Her kommer et bedre bilde av den potensielle oldefaren og min farfar i fra ca. sektiårsalder.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Bildet av din farfar virker litt for mørkt og utydelig til at det er vanskelig å trekke noen konklusjon, uansett behøver jo ikke din farfar ha arvet sin fars nese. Bildet av din oldefar (2) virker foreløpig mest interessant i forhold til maleriene.Når det gjelder min tippoldefars nese gikk den i arv til min morfar, som 'ga' den videre til min mor, men ikke til min onkel, som arvet både nese og andre ansiktstrekk fra sin mor. Selv arvet jeg altså den spesielle nesen fra min mor, men ligner ellers mest min onkel og min mormor og hennes far.

[Gjest Hans Petter Engh]

Til Svein(17)Jeg skal se nærmere på min farfar siden. Han har ikke den spesielle nesen, men de øvrige ansiktstrekk som den potensielle oldefaren. Jeg er helt enig med deg at nr. 2 er det mest interessante. Det er det eneste bilde jeg har av ham. Han var svært opptatt av grevehistorien, som forøvrig har gått på et annet navn enn det jeg nå har fattet mest interesse for. At nesen som går i arv kan gå videre fra mann til kvinne og deretter til mann igjen er viktig og bevist av deg i dette forholdet. Min oldefar(bilde2) fikk nesen via sin mor, mormor og den potensielle oldefaren.

[Gjest André Martinsen]

I det nærværende tilfelle er det trolig bare en DNA-test som kan gi et sikkert og utvetydig svar, selvsagt med mindre det finnes håndfast og troverdig kildebelegg i form av kirkebøker eller lignende. Du må (dersom det er snakk om dine forfedre i ubrutt mannslinje, slik jeg har forstått det) sammenligne ditt Y-kromosom med en mannlig etterkommer av grevene Ruuth. Jeg selv har benyttet denne metoden når jeg har letet for andre. Svaret som man får, er krystallklart.Å studere bilder, og enda usikrere: malerier, hvor det finnes rom for tilpassinger etter trender og mote, f.eks. av nese og munnstilling, vil nok ikke kunne gi det ubestridelige svar som man ønsker, uansett hvor sterkt indisium man måtte ha i form av andre faktorer, som disse maleriene.

[Gjest Per Nermo]

Hans Petter; Hvis den ikke er av altfor privat karakter, og siden det er så lenge siden, kunne det jo vært morsomt og interessant om du kunne gjengi historien om det utenomekteskapelige barnet som Greven Ruuth muligens kan ha vært far til, altså din ane. Det ville jo ikke vært første gangen en person høyt på strå tillot seg et sidesprang. Ofte 'gjorde de jo også opp for seg' økonomisk på en måte som sikret barnets oppvekst i en viss grad, hvis det var nødvendig. Merk forøvrig at jeg ikke bruker uttrykket 'uekte barn'. Det finnes bare ekte barn. Uekte voksne, derimot, har jeg truffet ....

[Gjest Hans Petter Engh]

Hei Andre!Det du skriver er også slik jeg har tenkt. Det lar seg desverre ikke å gjennomføre en Y-kromosom test da vi ikke har en ren mannslinje så det har jeg avskrevet helt. Det er nok mikroskopiske muligheter for å finne en konkret kilde, som kan hekte den potensielle personen på den måten. Kvinnen, som han eventuelt fikk barnet med, Anna Catharina Ekegren, født i 1752 var i arbeid på det Regala Kronobrenneriet i Karlshamn i september i 1787, som jungfru hos overinspektør Pehr Borg. Greven Eric Ruuth inngikk allerede en kontrakt av den 13. mars i 1777 om å bygge opp og drive Kronobrenneriet i Karlshamn med en varighet av 12 år. Han ansatte flere ledende personer til å drive brenneriet allerde i utgangen av 1777. Eric Ruuth forslo imidlertid at Kronan skulle innløse arrendekontrakten i 1781 og det ble imøtekommet den 13. mars i 1787. Eric Ruuth steg raskt i gradene og den 27.11.1786 ble han av kong Gustav III utnevnt til president i statskontoret og ledelse av brennvinsbrenningsdireksjonen, som var tilnærmet finansminister. Derved slapp han tydeligvis ikke helt tak i kronobrenneriet i Karlshamn, som var hans verk.Anna Catharina Ekegren ble selv om hun fikk det uekte barnet i 1788, gift i 1794 med enklingen Christian Thode, født i 1741. Han var opprinnelig vervet korporal og ble skolemester i Gamalstorp og Mørrum forsamlinger i Blekinge(Ikke langt ifra Karlshamn) I mai 1795 ble han klokkersubstitut i Hellaryd og Åryd forsamlinger i Blekinge(Nær Karlshamn) Anna Catharina Ekegren født i august 1795 i en alder av 42 år en sønn som ble døpt i Åryd fs.. I årene fra 1798 til 1802 gjennomførte Anna Catharina Ekegren kyrkotagninger sammen med sin mann på Ericsbergs Seteri i Åryd fs.. Mannen utførte også barndåper m.v..Ericsbergs Seteri var eiet av greven Eric Ruuth på samme tid, men han bodde ikke selv der, men han var nok ofte innom for å se til den betydelige virksomheten som foregikk der, som i Karlshamn.Det kan være trolig at Eric Ruuth kunne ha en finger med i spillet ved ansettelsen av Christian Thode som klocker substitut i 1795.Jeg forsøker å kartlegge hvor Eric Ruuth hadde tilhold da Anna Catharina Ekegren gjennomførte sitt legarsmål. Barnet ble født den 28. mai i 1788 i Karlshamn. Jeg har dokumentasjon for at Eric Ruuth var i Stockholm den 21. august i 1787 og den 5. oktober i 1787. Min utfordring blir å finne ut hvor han var i mellom nevnte datoer og om han var i Karlshamn i begynnelsen av september i 1787. Han var en person som hadde mange jern i ilden også i Skåne på samme tid og var mye på farten. Det tok vel maks en snau uke ifra Stokholm og ned til Blekinge/Skåne på den tid. Han var også produktiv og fikk ialt 14 barn, hvorav en født i 1786, 1787, 1788 og 1789. Han var tydelig produktiv i 1787. Min hensikt er å beskrive at det var en viss sirkel omkring Anna Catharina Ekegren og Erik Ruuth i Karlshamn.Grunnen til at jeg har denne potensielle greven som en farskandidat er at vår ane som ble født uekte i Karlshamn i 1788 fortalte til sin mann og sine barn at hun var en grevedatter.

[Gjest Hans Petter Engh]

Det har gått et døgn siden jeg skrev siste innlegg og jeg må si at jeg er jo overrasket over at jeg kun har fått positive svar. I tilsvarnde saker i Sverige har vedkommende som har kommet frem med liknende saker blitt skrønet med og fullstendig avfeid. Det må man også regne med. Innleggets tema treffer jo ikke akkurat selve grevesaken.Ps. Greven Eric Ruuth var eier av Ericsbergs Säteri fra 1775 og frem til 1807 da han solgt eiendommen. Anna Catharina Ekegren døde den 19.1.1806, men det er nok tvilsomt at hennes død kunne ha en medvirkning til hans salg, men hvem vet.Jeg stiller meg også spørsmål om hvorfor Anna Catharina Ekegren og hennes mann ikke ble innført i mantallslengdene(Skattelister) i Hellaryd og Åryds fs. i Blekinge, mens de bodde og virket der ifra 1795-1807 Ifölge loven var det kun adelsmän med hushåll og soldater som var skattebefriade?

[Gjest Per Nermo]

Kan det være sjanse for at det finnes noen form for ''private arkiver'' for Greven Eric Ruuth ? Han var jo en 'offentlig person', med statlige verv (såvidt jeg forstår), og jeg antar at ev. underhold av utenomekteskapelige barn var noe som ble finansiert helt eller delvis gjennom 'uoffisielle' statlige kanaler. Dette var ialle fall tilfelle (såvidt jeg vet) for tilsvarende saker der 'de kongelige' hadde sett resultater av sine sidesprang, selvom disse sakene ble 'omhyggelig forvart' innen hoffet, og selvsagt undratt offentligheten. Kanske en henvendelse til statlige/grevelige arkiver i Stockholm kunne bidra til å kaste lys over saken ?

[Gjest Per Nermo]

Riktig en pikant liten gest han gjør med venstre hånds pekefinger her ! Ikke særlig 'macho'-preget, riktignok (snarere nokså 'femi'), men det var vel slik man skulle se ut på et offisielt kontrafei, med parykk og det hele .... (Litt rart, egenlig, at de 'fikk seg kvinnfolk' i den munduren !)

[Gjest Per Nermo]

Jeg glemte å si et jeg her snakker om bildet i innlegg #13 ovenfor !