[#68773] legbredikant Hans Nævland, flere spor?

[Gjest erling t. endresen]

Hei.Har i en tidligere tråd spurt etter hva 'Nævlandianerne' var, og etter informasjon var han en legpredikant fra Eigerøy, tidligere lærer men utmeldt av statskirken rundt 1885, og deretter fortsatte han sin emissærvirksomhet og drev blant annet voksendåp (kalt 'gjendåp' der dette er omtalt i statskirkelige sammenhenger.Han skal ha virket blant annet på Jæren:'DET RELIGIØSE LYNNET –LEGPREDIKANTER DET JÆRSKE sinnet gjemmer på kjenslene. Det har ærbødighet for det hellige. Det har vært mange religiøse rørsler på Jæren - somme tider har det strømmet utover fra Stavanger. Men lettlivet kristendom ligger ikke for jærbuen - ja, den hører i det hele i virkeligheten ikke smed til norsk lynne. Det norske lynne er alvorsbestemt i kristendom. Ikke halleluja-betont.Og den store almenhet på Jæren reagerer mot religiøs variete.I SIN tid hadde en Nævlands-virksomheten med gjendåp. Den fikk nokså mange tilhengere. Hans Nævland holdt møter rundt omkring og meget hos Orresme'en på Bryne. Det var mange som ble med i hans religiøse arbeid. Nævland var en bra mann med et fromt, barnslig sinn. Ærlig og velment.En kone på Friestad var blitt med ham og vilde døpes. Mannen var svært imot det. Likevel kledde hun seg til dåp i Friestadvatne. Da mannen vilde hindre henne, tok Nævland kona i armen og leidde henne avsted med de ordene:- «En skal adlyde Gud mer enn mennesker.»Nævlandsvirksomheten varte mange år, men ebbet ut etter hvert. Skjønt det like til den senere tida har vært «Nævlandske» på Jæren. Hans Nævland virket på sine alderdomsdagen i Stavanger og forkynte alles frelse.'Han var i Trondheim rundt 1900, og han skal være død i Olso, vel i 1920-årene. Da skal hans død være registrert og omtalt i en avis, ifølge funn via google-søk, i en artikkel om Erik Andersen Nordquelle og 'De frie evangeliske'/ 'de frie vennene':3. De første årene i Kristiania og bruddet med universalismen (1899 - 1903).Erik Andersen flyttet til Kristiania våren 1899. (209) Han var da en mann på 41 år, (210) og var ikke særlig populær innen de etablerte lavkirkelige samfunn. Særlig deres ledere så på Erik Andersen som en farlig svermer:' --- Endelig har vi de sværmeriske retninger 'Guds folk', Erik Andersen (Nævlands & Co) mormonerne og 'bruden' (br. Prince) med hver nogle faa tilhengere. De fører alle en meget ubemerket tilværelse.----'(211) 'og videre:' Det finnes ellers bare få opplysninger om forholdet omkring bruddet med de 'universalistiske' tendenser. I tidsskriftet 'Det frie Ord', som tilhørte denne retning, finnes noen innlegg som omtaler striden:' --- Dette Herrens aar 1902 var en gjennembrytningens tid paa det aandelige gebet. Vi var sammen med en bror fra Danmark, som var saa dristig, at han fortalte, at alle var frelste.----' ' ---- Her blev en vældig storm. Den ene opstod fra de døde efter anden. Bror Nævland var skyld i det hele sa man, ----- ' (230) 'Et sted fant jeg at han skulle være omtalt som romslig, og preiket frelse for alle, omtalt i en sosialistisk avis?han skal i følge familien være død og begravet i Oslo, etter 1915 (da hans kone døde), kanskje utpå 1920-tallet. Han skal videre være gravlagt i oslo (oppgitt V.gravlund, men usikkert om dette stemmer). familien vet ikke helt når og hvor, men det fortelles at de ikke ønsket liket hjem for begravelse i Egersund, siden han døde i Oslo).Skulle gjerne hatt mer informasjon om både hans virke, og aller helst dødsdata.

[Gjest erling t. endresen]

Til og med er han omtalt i en 'låt' av nyere dato, så han må ha vært en kjent mann som er blitt omtalt lenge (og kanskje ennå rundt i heimer der hans bibeltolkning vant fotfeste?)Beati pauperes spiritu av Ad infinitum Komponist Stian SkjævelandTekstforfatter Stian SkjævelandTekst Jærlodnø æ nåkk noge relegiøsø mongø tånkø åmkrin' tro å tviddl hæ blidd tonke ud dær'frå men trodnå e nå enkøl ligaveddl.Mongø fårsjellegø relegiøsø rørølsa he spreddt sæg øvø hailø jærøn liga frå han Hans Nielsen Hauge å vidarø te han Hans Nevland.Hans Nielsen Hauge møda jærøn frå sjø'øn - fekk han se laddn'e monge tankø haddø han mæ sæg såm va kåntroværsieddlø såmm fy.osv

[Gjest erling t. endresen]

Her omtales hans død, uten nærmere tidsangivelse:Universalismen - De “fri - frie” - “Jublerne” - “Alles frelse” - 1903 Rundt 1903 ble det et brudd mellom Erik Andersen og en del av flokken rundt hans arbeid som gikk i en universalistisk retning. [22] Erik Andersens helliggjørelsesforståelse og den sterke fokuseringen på åndsopplevelsen og at Gud skulle gjøre alt, førte til at tanken om alle tings gjenopprettelse var målet for Guds planer. Hvis man går nøye inn på enkelte av sangene i Schibboleth, vil man finne tekster som går klart i denne retning i utgavene omkring 1902. [23] En av sangene som ennå finnes, er “Et liv jeg nu eier som aldri kan dø” av Knut Røhr=Staff. Han gikk helt inn i Universalismen, men mange av sangene hans forble i sangboken til Nordquelle. Nordquelle tok klar avstand fra denne dreiningen og startet sitt eget blad i 1904; Det gode Budskab, og sangen i Schibboleth på nr 100 i siste utgaven ble skrevet i konflikten med universalistene. [24] Universalistene ble også kalt for “Jublerne” og “Fri- frie” fordi de var enda friere enn De Frie…… . I enkelte av samlingene deres “danset” man i ånden, og man fikk etter hvert et liberalt syn på livet og mange oppnådde derfor en stor respekt blant alminnelige mennesker. En predikant Nævland fikk meget god omtale i en sosialistisk avis i en nekrolog av redaktøren. Han henviste til at Nævland tillot seg å slippe flere inn i himmelen enn den vanlige frikirke.