Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Kjell Lauritzen

[#68776] Høyonnsfolk i Romsdal, ca. 1910

Recommended Posts

Gjest Kjell Lauritzen

Dette bildet viser folket på en gård et sted i Romsdal ca 1910. 'Mannen med ljåen' heter Martinus Larsen Lange og er fra Vistdal. Er det noen som kan finne ut hvilken gård dette er ?

bilete6857.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Fint bilde! Men korga som denne mannen bak hesten står oppi, er det høyskrinet eller er dette en type som har noe eget navn? Har ikke sett denne varianten før. Flott barnevogn også og høyvenderen er velholdt og i god stand.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Reidar (2)Mannen heilt til høgre står på ei langvogn med høygrind. Noko anna namn her ikkje eg høyrd på denne doninga (som vart nytta til å køyra høy), men det kan jo tenkjast at det andre stadar finst eit eige namn på denne kombinasjonen?Finn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Det var bare at vogna var litt annerledes enn de jeg var vant til i sin tid, de hadde mer treverk i grindene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Å finne garden er som å lete etter nåla i høystakken. :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjell Lauritzen

Høystakken er nok ikke kommet med på bildet ! Men jeg tenkte at det muligens kunne være noen (i Romsdalsområdet) som hadde det samme bildet (ønsketenking).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Osvald Rydjord

Vel, kanskje ikke denne gangen. Jeg gjorde noen oppslag og fant at Martinus ble født 31.3.1892 på Brubakken som er en av gårdene på Lange indre i Vistdal. Lars er fødd utenom ekteskap og moren Marie Olsdatter døde av barselfeber 14.4.1892 og Martinus vokste opp hos sin far, Lars Hansen Ødegård, f 17.9.1866, sine besteforeldre Anne Knudsdatter og Hans Larsen Ødegård på Lassegården, Ødegård/Bersethjell Lille. Et råtips er at det er huset på Lassegården som er avbildet.Martinus flyttet forøvrig til tanten i Kristiansund og gikk i snekkerlære, men gikk til sjøs. 'Ble borte' under krigen, men gjenfunnet av Frelsesarmeen i Australia, kom hjem og bosatte seg i Skien. Gift med en Alma, fikk 5 barn som alle døde. Faren Lars emigrerte trolig til Amerika.Jeg forsøker å legge inn et bilde fra Larsgården som jeg har tillatt meg å scanne fra Randi Ingun Selnes sin bok om Nesset X, hvor jeg også har funnet infoen om Martinus. Jeg tror det er samme huset som er avbildet i (1), bare modernisert.mvh Osvald

bilete6858.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørg Hukkelberg

I Romsdals Budstikke dukker det innimellom opp gamle bilder, med spørsmål om hvor de er fra. Og etter hva jeg har sett, har det meste blitt oppklart. Kanskje en tanke å prøve der? Eller Åndalsnes Avis?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Nei, det er ikke det samme. Se bare på terrenget bak. I nr. 1 ser vi himmelen bak. Er vi nøyaktige med sammenlikning av husene, ser vi at det bare er en tilfeldig likhet. Helge H.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Uten at jeg skal si det sikkert tror jeg ikke det er det samme huset, men hvis det har vært gjennom ei restaurering kan det vel også gå an, og terrenget bak huset kan vel være gjengrodd i forhold til i 1910, men dette er bare teorier.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Eg trur nok at Osvald kan ha rett og at det er det same huset, men med ymse endringar frå 1910.I 1910 var det truleg lite vegetasjon i området i bakgrunnen, noko som oftast skuldast vedhogst og beiting av geiter. Nokon granskog var det heilt sikkert ikkje på den tida, då det ikkje er naturleg gran i dette området.Fotografen har stått mykje nærare huset og apparatet har hatt ein noko meir oppåtretta vinkel enn det han har hatt på biletet som Osvald viser. Om ein ser meir på detaljane på huset, så er det begge bileta berre eit loftsvindauge på røstveggen til høgre og like mange på framveggen. Den pipa som er att på huset står også på rett stad.Sjølvsagt kan dei to husa ha ein tilfeldig likskap, men ein må også hugsa på at Osvald har knytt personane på biletet frå 1910 til denne garden. Sett i samanheng med det, så verkar det å vera mindre truleg at likskapen er tilfeldig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Finn(11): Det skal ei nokså omfattande ombygging til for at det første huset skal verte det andre. Tel du taksteinar, ser du at skorsteinen på det første kjem innafor arka; på det andre kjem han akkurat i kanten av arka. Avstanden mellom vindauga er ulik, likeins avstanden frå vindauga og opp til rafta. Og det er meir enn beiting som skal til for å gje himmelsjå bak det andre huset.Grunnforma på dei to husa er svært vanleg - dei liknar t.d. husa til både far- og mor-foreldra mine. Det finst sikkert hundrevis av slike hus på Nordvestlandet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Ja, kan henda har du rett Ivar, men at dei kunne endra mykje på husa ved ombygging veit eg av eiga erfaring. Eg har nemleg vore med og restaurert gamle hus som har vore påbygd både på høgd, breidde og lengde, samt ymse kombinasjonar av dette.Når det gjeld avstanden mellom vindauga, så er den ikkje så ulik som det ved første augnekast kan sjå ut. Det nyaste huset manglar nemleg markerte lister som får avstanden til å verka større enn den er.Det som for meg verkar å vera tilfelle er at takvinkelen på det eldste verkar å vera brattare enn på det yngste. Men dette kan forklarast med at huset har vore løfta på rafta. Dette kan og ha gjort at avstanden ned til vindaugo har vorte større.Det som gjer at eg likevel er tilbøyeleg til å vera samd med Ivar og andre her, er at terrenget bak huset verkar å vera brattare på det nyaste biletet samanlikna med det gamle.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjell Lauritzen

Kjell Lauritzen, kjlaur@online.no, Porsgrunn, 05.04.2009 19:23 Osvald (7): Martinus var gift med med Alma Larsen, som var søster til min bestemor, så han har jeg god oversikt over. det vil si, det var en ting jeg stusset over, dette med at skulle være 'borte under krigen, men gjenfunnet av Frelsesarmeen i Australia'. Det høres meget tvilsomt ut. jeg har endel bilder og papirer etter ham, bl. a sjøfartsboka hans. Av den framgår det at han var påmønstret 7 forskjellige danske skip i tidsrommet 1912 - 1914: 17.2 1912 - 17.2 1913: s/s Anglo Dane av Kjøbenhavn, 4.3 - 27.9. 1913: s/s Virginia av Kjøbenhavn, 2.10 1913 - 12.5. 1914: s/s Gulfaxe av Kjøbenhavn, 19.5 1914 - 4.7. 1914: J.C. Jacobsen av Kjøbenhavn 7.7. 1914 - 30.7. 1914: s/s Laura av Esbjerg, 3.8. - 15.8. 1914: s/s Yrsa av Odense, 17.8 1914 . 13.11 - 1914: s/s Estrid av Kjøbemhavn. Avmønstret i Tuborg 13.11. 1914. Så dukker Martinus' navn opp i Skien, der hans datter Herdis blir født 28.11 1915. Alma og Martinus gifter seg 28.2. 1916. De får fire barn til, 2 sett tvillinger, som alle dør som små. herdis døde 9 1/2 år gammel, i 1925. Så hvordan Martinus har klart å surre seg bort i Australia og bli gjenfunnet av Frelsesarmeen ser jeg som fri fantasi. En annen ting er at han var medlem av Frelsesarmeen hele sitt voksne liv inntil sin dødsdag 2.7. 1966. Her er et bilde fra den gang han var påmønstra ”Gulfaxe”(Det er han med kryss over)

bilete6860.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjell Lauritzen

Nei, det er nok et annet skip med samme navn. Det som du henviser til var bygd i 1921, tilhørende Det bergenske Dampskipsselskap. 'Gulfaxe' som Martinus var på, var dansk, registrert i Kjøbenhavn. Bildet var jo tatt i 1913 eller 1914.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Ja da ble det litt bom, men dette brevet er kanskje fra din 'Gulfaxe'?Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjell Lauritzen

Det kan se sånn ut,ja. Og den nye skipperen (den hengivne sønn Herman) heter kanskje Hemmingsen til etternavn ?)

bilete6861.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Artig å sjå et slikt dokument!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Osvald Rydjord

Til (14). Opplysningene er fra bygdeboka. 'under første verdenskrig miste familien på Brubakken kontakten med han. Onkelen, Ole Brubakk, søkte etter han gjennom Frelsesarmeen, og dei fann han i Australia. Martinus kom heim til Noreg og busette seg i Skien ...' Det står også i boka at han og Alma var med i Frelsesarmeen så lenge de levde.Når det gjelder huset er det kanskje mulig det er et annet, men jeg har sett gjennom alle bilder fra området der Martinus bodde og har ikke funnet noen som ser ut som dette. Husene i Vistdal er stort sett lave og lengre enn dette huset.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Jeg har ikke greie på det, men det virket litt snaut og fjellaktig bak huset i 1 eller er det jordet som går over i horisonten? Kan det være et bruk som ligger litt høyt?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Gårder i Vistdalsheia, (For det er vel noen der?) hvor høyt over havet ligger de?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Feil i hovudløkka, så innl.22 la seg ikke inn som vanlig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Osvald Rydjord

Uten at jeg er helt lokalkjent så mener jeg Ødegård/Berset ligger nærmest midtveis oppe i Vistdalen, halvveis oppe mot Vistdalsheia, overgangen til Eresfjord. Huset ligger derfor ikke nede ved fjorden og dalsida kommer fort bak husene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Osvald Rydjord

Haustenga er vel øverste bruket, før svingene i Vistdalsheia, ligger på ca 210 m.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.