Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Anne Lise Hovdal

[#69331] Hva er en markegard?

Recommended Posts

Gjest Anne Lise Hovdal

Av og til finner jeg i bygdebøker at den gården det står om var en markegard, men hva vil det si? Dette ordet står ikke i ordlista her på Digitalarkivet, og jeg finner det ikke med søk på Google heller. Jeg vet jeg har lest om det ett eller annet sted her på Digitalarkivet

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Om du ser i 'Nyttige lenker' nederst og i Otto kalkar så står det på side 43: Markegård, no. Markegærde. Det står litt til også. Kanskje det betyr innhegnet/inngjerdet mark.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Hermundsson Vigerust

Hva er konklusjonen : er det en gård ute i marka ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Eg har no meint at ein markagard var ein gard som låg relativt langt ute marka og helst langt få andre gardar også. Den låg med andre ord ikkje i bygda saman med dei andre gardane.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Tusen takk for svarene og at dere forsøker å hjelpe, men i lenken din Berit finner jeg ikke ordet markegard. Linken din John får jeg feilmelding på. Det er vel ellers ikke bare i bygdebøker jeg har støttt på ordet markegård, men også i matrikkelen 1723. Interessant forklaring du har Finn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

I lenka i (3) klikk på M velg side 43, og helt nederst i v.kolonne finner du det. Det står ikke helt alfabetisk i denne boka.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Fant ordet til slutt i lenken din Berit, men ble ikke særllig mye klokere. Der står det om markegård at det er det samme som et markegjerde smlgn. Har det noe med et gjerde mellom forskjellige marker eller jorder som tilhører gårder å gjøre? Jeg så i forkortelsene i linken, men kan ikke se at forkortelsen smlgn er forklart der. Har jeg oversett noe? Jeg forstår jo at det må ha noe med marker og jord å gjøre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

Det er gård i Hemsedal som heter Markegård. Iflg. O. Rygh ( Lenke ) er navnets først ledd egentlig mork, dvs. skog. En markegård er vel da en gård som ligger litt for seg selv inne i skogen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Tusen takk for denne forklaringen også. Det skal med i et dokument hvor jeg har slektsforsket for en annen. Tar med noen ordforklaringer etter det jeg har skrevet, før kildeoversikten.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

Jeg legger til et sitat fra Henrik Sødals bok 'I gammeltida. Folkeminne frå Hemne prestegjeld': Elles var det små grender eller einbølte gardar, mange av dei langt inne i skoger eller opi fjella, 'markagardar', som det vart kalla.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Lenka til John, innlegg (4) fortel også om ein markagard. Garden ligg til Surnadal kommune, men ligg langt inne på Nordmarka for seg sjølv (Eg har vore der). At Sødal også kallar slike gardar for markagard er heller ikkje særleg overaskande, då Hemne er nabokommune til Aure ;-)I grunnen rart at uttrykket ikkje er bevart fleire stadar i landet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Hermundsson Vigerust

jo, vi har det jo i Nordmarka i Oslo etc

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Nå har jo jeg forsket på Helgeland, og uttrykket eksisterte iallefall ved matrikkelen 1723. Sitter her med kopi fra matrikkelen 1723 for Villen i Rana som da er beskrevet som en markegard. Bygdebok for Rana har en del med fra matrikkelen 1723, så det står da også i bygdeboka at enkelte gårder der var en markegård. Er ikke sikker på om uttrykket markegård brukes på Helgeland i dag. Jeg tror ikke jeg har vært borti det på andre steder, og ordet er ikke forklart i bygdebøker som ellers har gode ordforklaringer i andre deler av landet(f.eks. Frosta i Nord-Trøndelag og Ål i Hallingdal).Når jeg går inn på lenke til John får jeg denne feilmeldingen: Oops This link apperars broken, men når jeg går inn på de to linkene der kommer jeg inn på http: kommune.no. Der inne finner jeg ikke noe om markegard. Prøvde å søke der inne, men fikk 0 treff. Hva gjør jeg feil når jeg søker?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Hei Anne Lise!I dag verkar lenka til John i innlegg (4). Eg fekk den heller ikkje til å verka då eg prøvde seinare i går kveld. Truleg har det vore ein feil på sørveren.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Ja nå virket lenken til John. Tusen takk for interessant lesestoff John. Jeg har ellers sendt dokumentet med slektsforskning til han jeg forsket for, men forklaringene på markegård som kom frem i går. Likevel hører jeg gjerne om det hvis noen har flere forklaringer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Laila Kornstad

I gammelnorsk betyr ordet mark 'utmark' eller 'skogområde' eller 'grense'. I hvertfall i mellom-Europa fantes det i middelalderen markgrever som hadde overoppsynet med et grenseområde. Jeg har tenkt meg at en markegård var en gård i et grenseområde eller bostedet til den som hadde overoppsynet der, men har ikke funnet det skriftlig noen steder.Hilsen Laila Kornstad.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Bjernes

Hei! I alle fall i nordre delen av Nordland og Sør-Troms er begrepet 'markegårder' oftest knyttet til tidlig samisk bosettning. Fra slutten av 1600- og utover 1700-tallet er begrepet 'markegårder' ofte knyttet til reindriftssamer som oppga reindrifta og bosatte seg på disse markegårdene, men man kan ikke utelukke at noen kan ha tilhørt sjøsamebosettingene. De samiske markegårdene ble kjent for sitt mangesysleri, der noen levde i kombinasjon mellom reindrift og jordbruk, og noen av handverk og lofotfiske. I den forbindelse kan nevnes i 'mitt nærområde' Evenesmark i Evenes, Trøssemark i Skånland, Ballangsmark i Ballangen, og Herjangsmarka i Narvik - alle disse er gårder med opprinnelig samisk bosetting.Mvh Geir

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tom Erik Grannes

Hei Anne Lise..Siden vi er i Rana tillater jeg meg å komme med et innspill/forslag: I matrikkkelen for 1723 for Rana menes med markegård en gård som er lite egnet eller uengnet for korndyrking; -og dermed best egnet for fordyrking/-slått. Du nevner Villen som ligger 250 meter over havet og som i 1723 beskrives som 'en markegård der kornet sjelden modnes'. Om nabogården Gåstjønnlia (260 moh) sies i 1723 at den er 'en markegård og frostlent, dog god til gressning'. Om Fagerlia (130 moh) sies at den er 'en markegård, snefast og frostlent og ringe til korn'. Når vi kommer ned til Steinbekkhaugen (100 moh) er markegårdbetegnelsen gorte. Her heter det at gården er 'nogenlunde til korn'. mvhteg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

jfr. Hyrdene på marken. I min dialekt er mark nærmest et jorde. Mork derimot betyr rett og slett skog. Hilsen Helge H.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Og så har vi Marker kommune i indre Østfold

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunnar Sigdestad

Interessant innlegg med plausibel forklaring frå Tom, (20). Korndyrking var jo eit vere eller ikkje vere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Takk for interessante svar her. Når jeg tenker meg og så har jeg jo sett det du skriver om Gåstjønnlia og Fagerlia i Rana både i matrikkelen 1723 og i bygdeboka Tom, men for Villen har jeg kopi fra selve matrikkelen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ola Ljødal

Norsk Riksmålsordbok har denne forklaring på markegård: Heigård; skoggård.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.