Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Charlotte Hagen

[#69392] Eier eller husmann?

Recommended Posts

Gjest Charlotte Hagen

HeiJens Estensen fikk skjøte på Værøya på HItra i 1794 men i 1801 er han oppført som husmann med jord med Værøen som merknad. Kunne det tenkes at han eide Værøya selv om han var husmann et annet sted?LenkeI 1804 utvidet Jens eiendommen med plassen Hammeren og der står det at han skulle ha 'frie Græsnings-Rett for sine paa Werøen vinterfødde Kreatuure i Muurvolds Udmark'. Har han hatt Værøya bare til beite for kuene sine?Jeg vet ikke hvordan jeg skal tolke den informasjonen jeg får ut av disse forskjellige kildene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg vet i hvert fall at husmenn godt kunne eie f.eks. beiteland et sted, selv om de selv bodde på en husmannsplass. Har et slikt tilfelle fra Fron. Ellers var det vanlig at husmenn eide husene på plassen de bodde, og disse tok de evt. med seg eller solgte til bonden, hvis de flyttet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gro Berit Sternang

Jeg tolker 1801tellinga til at han bor på husmannsplassen 'Værøen' under gården 'Qvam Sør'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunnar Hauger

I følge folketellingen var Jens Estensen husmann med jord på Værøen under matrikkelgården Qvam søre. Men yrkesbetegnelsen i denne folketellingen er ikke alltid så mye å stole på. Hvis pantebøkene viser at Jens hadde tinglyst skjøte på Værøen på denne tiden, er det dette som gjelder. Jeg har i det siste studert pantebøkene for en del gårder i den søndre delen av Aker (i dag tilhørende Oslo). Flere personer som kalles husmann og jordbruker i folketellingen fra 1801 var (etter pantebøkene) beviselig selveiere. Men i eksemplene jeg har funnet, dreier det seg om små bruk som tidligere hadde vært husmannsplasser.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Det var mange slags variantar... I slektsforum - Hjelp til tyding Lenke var det nettopp spørsmål om ei sak frå 1812 der ein 'husmann' sytte for å få skilt ut og skyldsett (som eige bruk) plassen som faren kjøpte og fekk tinglyst skjøte på 22 år tidlegare.Eg har også sett eit tilfelle (frå Volda) der ein mann stod som eigar av garden, som han bygsla vekk - og heldt att ein plass til seg sjølv. Han som bygsla garden vart altså 'bonde', men leilending under sin eigen 'husmann'.Det formelle skiljet gjekk på om eigedomen var matrikulert, og dermed betalte skatt eller ikkje. Ein 'husmann' betalte skatt til bonden, som så betalte til øvrigheita - iallfall i prinsippet. Korleis dette arta seg når husmannen var sjølveiger, kan det nok ha vore ulike løysingar på.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunnar Hauger

I eksemplene jeg har funnet i den søndre delen av Aker, hadde brukerne formelt fått fradelt brukene ved skyldsetting. Og skylden til de nye brukene er oppgitt i panteboka (selve skylddelingsforretningen er ikke tinglyst). Likevel kalles brukerne for 'huusmand og jordbruger'. Da vil jeg påstå at yrkesbetegnelsen i folketellingen ikke er særlig dekkende. Nå kan det tenkes at dette i en del tilfeller er gjort bevisst. Kanskje man ønsket å skille mellom brukerne på de små brukene (som tidligere hadde vært husmannsplasser) og brukerne på de større brukene?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Som Ivar skriver i (5), det var mange varianter. Man kan sette opp en del kjennemerker ved det å være husmann. Men hvor mange eller få må være tilstede for å bli kalt husmann? Som nevnt her er det ingenting i veien for at en husmann kan være selveier. Min egen oldefar nevnes 1865 som husmann og selveier.Jeg har ikke helt funnet ut av det, men tror ei forklaring kan være at man var selveier, men fortsatt hadde arbeidsplikt. Mange husmannskontrakter ble inngått for livstid, og ble muligens ikke annullert om husmannen fikk kjøpe plassen.Jeg har sett et eksempel fra 1865 i Våler i Solør der brødrene John og Ole Olssønner Tallhaugen får kjøpt plassen Tallhaugen. Ved tinglysinga av skjøtet blir det bemerket at kjøpernes foreldre har husmannskontrakt på plassen og denne står ved makt til foreldrene er døde. (Pantebok Solør 29a år 1865 folio 248b)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Eg har ei alternativ forklaring til Arild (7) sitt siste døme: Foreldra si livstidskontrakt er også 'pensjonsforsikringa' deira. John og Ole kjøper ein eigedom, men det følgjer med at bruksretten er festa bort. For å ta over bruksretten må dei kome til ei ordning med dei noverande brukarane - altså kår til foreldra.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Nå blir det ikke sagt nærmere hva som ligger i avtalen jeg nevner i (7). Bruksretten er selvfølgelig en del av husmannskontrakta, men arbeidsplikta var også en del. Kontrakta var gjensidig, den som gir husmannskontrakt vil ha arbeidskraft som betaling og jeg forstår merknaden her som at selgeren ikke gir avkall på denne del av avtalen, men at den skal svares til foreldrenes død.Hvis merknaden skal forstås som ei 'føderådskontrakt' er den i det minste mangelfull. Det vanlige er at føderåd nevnes ved navn i tillegg til at det blir spesifisert. Ei føderådskontrakt ville også i hovedsak være en sak mellom foreldrene og de to sønnene, og som oftest en selvfølge.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

(9) Nei, ikkje som 'føderådskonktrakt', men som grunnlag for ei slik.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Løberg

Jeg skal ikke uttale meg alt for skråsikkert her, men jeg tror at skillet mellom husmann og gårdbruker lå et helt annet sted enn ved hvorvidt han var selveier eller ikke. Nøkkelen ligger nok heller i hvorvidt plassen var matrikulert eller ikke. Frem til innføringen av inntektsskatt - for Trysils vedkommende skjedde det i 1867 - var de aller fleste ytelser til det offentlige utlagt etter matrikkelskyld. Det innebar at bruker av matrikulert jord betalte skatt enten han var selveier eller leilending, bruker av umatrikulert jord betalte ikke skatt. Her har vi flere skattebrev fra 1700-tallet som redegjør for forholdet - husmannsplassen skulle være en ressurs for matrikkelgården, ikke for skattefogden. Det var altså et mellomværende mellom brukeren av den umatrikulerte jorda og brukeren av matrikkelgården som plassen lå under. Dette mellomværendet fikk selvsagt en helt annen karakter om husmannen kjøpte plassen og ble selveier, men i forhold til det offentlige betød den forskjellen minimalt.Bestemmelsen finnes forøvrig også i stemmerettssammenheng - stemmeretten fulgte bruk av matrikulert jord.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kenneth Holter

Forøvrig: Når det står «sine paa Werøen vinterfødde Kreatuure», betyr det altså at dyrene var på Verøya om vinteren, og at han ellers hadde «frie Græsnings-Rett [...] i Muurvolds Udmark».

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Lars (11) si presisering er naturlegvis viktig. Formelt var husmann ein som brukte jord som ikkje var matrikulert (skyldsett). Det første dømet eg viste til i (5) var altså ein plass som vart matrikulert - og dermed vart 'husmannen' formelt 'bonde'.For å svare på (1), må vi vite om plassen Hammeren er under Murvoll, og helst om avstanden mellom Hammeren og Verøya. Eg held med Gro Berit(3) i at Jens hadde plassen Verøya under Kvam søre; dvs. at han var eigar, men at plassen ikkje var skyldsett/matrikulert. Etter ei evt. matrikulering, ville Verøya anten vere eit bruk under garden Kvam eller ein matrikkelgard for seg (litt ymse praksis).I uttrykket 'for sine paa Werøen vinterfødde Kreatuure' ligg det Kenneth (12) seier - men også ei avgrensing: Beiteretten galdt berre for dei dyra han sjølv hadde vinterfor til. Han kunne t.d. ikkje kjøpe ungdyr om våren, fore dei opp i utmarka og så selje/slakte om hausten. Sidan dyr må stellast morgon og kveld, budde han sannsynlegvis på Verøya. Om han sjølv dreiv plassen Hammeren i tillegg (men utan å bu der) - eller om andre (t.d. eit av barna) budde der, må du nok finne svar på i andre kjelder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Skorpen

Det kunne vere interessant å vite om (evt når) skjøtet på Verøya vart tinglyst, gjerne med lenkje.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Skorpen

Det kunne vere interessant å vite om (evt når) skjøtet på Verøya vart tinglyst, gjerne med lenkje til panteregister.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Skorpen

Eg er plaga med at når eg set biletet på 75 % eller større, ser eg berrre øvste delen av arket. Difor får eg ikkje med meg heile skøyteteksten (hadde kanskje ikkje greidd å lese alt, uansett storleik : ))Men panteregisteret skulle vise om Værøya (Weröen) er særskild matrikulert, og den finn vi her: Permanent sidelenke: LenkeHer nemnest både Muurvold med Werøen og Pladsen Hammeren med Verøen. For meg ser det ut til at Værøya er skyldsatt til 14 mark, og følgjeleg eige matrikulert bruk, men ein som er lokalkjend, vil kanskje sjå samanhengen rettare.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Charlotte Hagen

I Matrikkelen for 1950 er Gnr 66, Bnr 1 Værøya med henholdsvis Bekkvika, (Værøy)Seteren og Hammervold som 3, 4 og 5. Eieren av Værøya var Bernhard Skumfoss (min morfar). I dag er det min fetter som står som eier av Morvollan med Værøya. Morvollan har gnr. 65.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Charlotte (19): For oss som ikkje er lokalkjende må du ta med namn på kommune, prestegjeld og sokn; for ca. 1801, 1838, 1886, 1950 og i dag (dersom det har endra seg). Det var matrikkelrevisjon i 1838 og 1886, då dagens system med gardsnr. og bruksnr. vart innført (nummerering av bruk i 1838, dagens nummersystem i 1886). Matrikkelen for 1886 ligg her: http://www.rhd.uit.no/matrikkel/matrikkel.aspx Der er 'gamle' matrikkelnr (gardsnr.) og Løpenr. (bruksnr) frå 1838 også med. Kva nummer har 'Quam (søre)' (og korleis skriv dei namnet)? (17): Eg les det som 'Pladsen Hammeren mod Verøen' - det kan vere på ei større øy der ho vender mot verøya.(18): FT1801 er vel ikkje meint å vere noko god kjelde til kunnskap om matrikulering/skyldsetjing og eigedomstilhøve. Biletet hadde kanskje vore noko annleis om det var futen si matrikkelkassabok (der noko slikt finst) som var digitalisert.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

(21) ... nei, i 16 kom det berre fram at Verøya ein gong låg i 'Hitteren Thinglag'. I (1) kom det fram at både Verøya og Kvammen låg i Hitra prestegjeld, Kvenvær sokn i 1801 - men slikt kan endrast, som det har gjort her.Kvammen søre (og nordre) låg i 1886 i Sandstad sokn, Fillan kommune, medan Morvoll og Værøya låg i Kvenvær sokn, Hitra kommune. Leitar vi på kartet finn vi Kvammen aust for Morvoll og Værøya, så grensa må ha gått mellom Kvammen søre og Morvoll. Matrikkelen 1886 fortel at Kvammen N (1 bruk) har gnr.63, og Kvammen S (5 bruk) nr. 64. Gammal skyld (dvs frå 1838) var 3 ort 22 sk (1 ort=24 sk) på kvar, og ny skyld 4,12 mark på kvar. Morvoll, gnr.65 (6 bruk) hadde gammal skyld 1 dr 3 ort 12 sk (eller 8,5 ort som gjev enklare samanlikning), ny 7,02 mark. Værøya (4 bruk) gnr.66, gammal skyld 3 ort 18 sk (eller 3,75 ort med desimaltal), ny 4,01 mark. Skyldstorleikane er 'berre tal', men dei kan samanliknast: Verøya vart åleine verdsett om lag som Kvammen søre (eller nordre), men vel halvparten av Morvoll.Panteregisteret lenkja i (16) må vere laga etter 1838, men før 1886. I så fall er ekstrakta frå dei eldste dokumenta ført inn då registeret vart laga. Her er det matrikkel- og løpenr. og skyld frå 1838 som er 'nye'. Dei to gardane har sams 'gammalt' matrikkelnr. - men det kan vere heilt frå 1660-åra. Det at ikkje Kvammen er ført rett før eller rett etter Murvoll, tyder også på at registeret vart laga etter at prestegjeldet (og dermed tinglaget) vart delt.Det ligg nær å tolke dette slik at Værøya er skilt ut frå Murvoll, ikkje frå Kvammen. Geografisk ligg Værøya utanfor Murvoll, men det treng ikkje seie så mykje. At Værøya er ført under Kvammen søre i FT1801 treng ikkje fortelje meir enn det eg skreiv i (20) - at FT1801 ikkje er meint å vere noko god kjelde til kunnskap om matrikulering.Svaret kan vere å finne i kva 'Acessor' Nannestad stod som eigar av før han selde Verøya til Jens i 1795 og seinare plassen Hammeren i 1804. Dersom nokon annan eigde Kvam søre, er spørsmålet løyst: Verøya vart skilt ut frå Morvoll.Ser vi på kartet i dag (Økonomisk kartverk) finn vi at sjølve Værøya er gnr./bnr. 66/1 og har utmarksområde på sjølve Hitra, mellom Murvoll og Kvammen. der også bnr.2-4 tydelegvis ligg. Men øya vest for Værøya, kalla Værøyan på kartet høyrer til gnr. 64, altså Kvammen søre(som ligg lenger aust).Men svaret på spørsmålet i (1) ser ut til å vere at Jens var brukar og eigar av Verøya, som anten var ein part av Murvoll, eller alt på den tida rekna som ein eigen matrikkelgard.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Må rette litt på (22): I 1950 var tydelegvis både Kvenvær og Sandstad kommuner, skilde frå Hitra og Fillan. Gnr. 64 vest for Murvoll er Forsnes, ikkje Kvammen søre (som i 1950 også hadde gnr. 64, men i ei nummerserie for Fillan og Sandstad); etter smanaslåing med Hitra i 1964 har Kvammen søre tydelegvis fått nytt gnr. 130.Ei god bygdebok kunne sikkert svare på det meste av dette....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Charlotte Hagen

Kvammen var i 1762 eid av Storfosen Gods, dvs Assessor Nannestad. Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

(24): nja... då hjelper ikkje eigedomstilhøva. Du har eit alternativ i å følgje alle avtalar som gjeld kjøp/sal og bruk av eigedomane (Kvammen, Murvoll og Verøya) og sjå på skylda. Når gardane/gardpartane vart bygsla bort står gjerne skylda i bygselkontrakta. Det første du må sjå etter er om Værøya var bygsla før Jens kjøpte eigedomen - då står det kanskje kva gard det høyrde til. Deretter vil det 'enklaste' truleg vere å byrje med matrikkelen i 1838 (trykt) og prøvematrikkelen 1836, og så gå bakover i tid. Då vil du kunne sjå om Murvoll (evt. Kvammen søre) på eit tidspunkt var større enn etter at Værøya vart skyldsett. Det hende ein bygdebokforfattar alt har gjort jobben....Du kan også finne utskiftinga av innmark og utmark frå ca. 1860-talet. Dette er tinglyst og sannsynlegvis ført i den vanlege panteboka. (Og tidspunkta står gjerne i bygdboka). Der vil du sjå kva gardar som hadde sams innmark/teigblanding og sams utmark. Begge delar fortel at dei ein gong var ei samla gardseining. Dersom Verøya og Murvoll hadde sel i sams utmark, men ikkje saman med Kvammen - så veit du nokså sikkert at Verøya vart skilt ut frå Murvoll.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.