[#69583] -eie i gardsnavn i Hallingdal

[Gjest Per Reppen]

Kan nokon gje meg ei forklaring på endinga -eie, -eiet, eide i samband med gardsnavn i Hallingdal? Har det noko med naturen å gjera, som eit eid?Buøeneie, Sortebergeie, Veholteie, Weedseie, Breieneie er eksempel på navn som eg har funne i kyrkjebøene for tidsrommet 1800 - 1900.Mvh Per

[Gjest Ole Arild Vesthagen]

Endingen -eie (og lignende skrivemåter) viser at det dreide seg om en husmannsplass under garden. Eller mer presis: en plass eller et husvære som lå til en gard og ikke var matrikulert som egen eiendom. Husmennn og husmannsplasser er diskutert flere steder her på forumet, bl.a. nylig i debatt 69392.

[Gjest Per Reppen]

Mange takk for god hjelp og hurtig svar, Ole Arild!Mvh Per :-)

[Gjest Helge Hålåsæter]

-eie og -eid må ikke blandes sammen. Eie betyr eid av (garden som står foran i navnet). Eid vet jeg ikke helt sikkert, men det har noe med naturen i nærheten av vann. Vi finner Eide mange steder sågar som kommunenavn i MR. Et husmannsbruk kunne hete Eideie for den saks skyld.

[Gjest Leif Biberg Kristensen]

Bokmålsordboka sier: 'eid n1 (norr eið) landstripe med vann på begge sider som binder sammen to landområder'. Det ser ut som det også kan bety et vadested over en elv, det trenger ikke være helt tørrlagt.Det er ikke alltid like enkelt å skille etymologien på -eid og -eie fra hverandre, ettersom d'en ofte faller bort i uttale. I Holla i Telemark er det for eksempel et større gårdskompleks som heter Eie, og da er det naturligvis eidet som er opphavet. Da jeg begynte å forske i området, lurte jeg fælt på hva hovedgården het som dette 'Eie' lå under :-)

[Gjest Knut Skorpen]

Ordet eid, på nynorsk òg eide, kan ha fleire tydingar, sjå nynorskordboka: Lenke i begge ordbøkene&ordbok=nynorsk&s=n&alfabet=n&renset=jOm endinga som vert uttalt '-eie' kjem av 'eige', 'eide' eller 'eidet', må ein bruke lokalkunnskap for å avgjere.

[Gjest Helge Hålåsæter]

-eie ble skrevet på dansk -eje. I min hjemkommune var det en gard som hadde minst 27 husmannsbruk. Anne Bjølstadeje giftet seg med Ole Bjølstadeje uten at de var i slekt. I mange tilfelle må vi holde tunga rett i munnen. Gardnavnene Eide finst her i kommunen (Sel) og i nabokommunen Vågå. Det er ikke ladested men tvert imot et sted hvor elvene renner stridt. Her i Sel , Heidal og Vågå ble rette navnene på husmannsbruk tatt offisielt i bruk i siste kvartal av 1800-tallet.

[Gjest Ole Arild Vesthagen]

De fleste husmannsplassene hadde vel sine egne navn, men de ble sjelden eller aldri brukt i offisielle sammenhenger før slutten av 1800-tallet. Akkurat nå holder jeg på å finne ut av slekten til en av mine aner på Hadeland som var husmann under garden Helmen rundt midten av 1700-tallet. I kirkebøkene da han giftet seg, hadde barn til dåpen, var fadder og da han ble begravet står det bare Helmeneie. I tingbøkene er han nevnt en del ganger som vitne og i noen gjeldssaker, også der bare kalt Helmeneie. Men da det ble holdt skifte etter ham (det ble sjelden hold skifte etter husmenn) framkommer det hva plassen egentlig het: 'et under gaarden Helmen henhørende Huusvære Kyta kaldet'.