Gå til innhold
Arkivverket

[#69787] Fosterdrap/abort


Gjest André Martinsen
 Del

Recommended Posts

Gjest André Martinsen

Jeg er nysgjerrig på fosterdrap/abort i eldre tider. Hvordan foregikk det? Jeg har lest om disse strikkepinnene. Hvor utbredt var det? Hva var straffen hvis fosterdrapet ble oppdaget? Hvordan reagerte øvrigheten og almenheten? Ble man utstøtt, eller møtte man forståelse hos sine standsfeller? Ble forresten naturlig aborterte fostre og fortidligfødte begravet i kristen jord?Jeg takker for svar.N.B. KUN historierelevante/faktuelle svar tillates. Dette skal ikke være en moraldebatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgrim Sørnes

En metode som er godt dokumentert, var å sparke den gravide i maven. Under rettssaken mot Anne og Marit Forrstadstuen i 1832 kom det frem at de hadde fordrevet i alle fall 2 fostere på den måten. Jeg har også sett metoden brukt tidligere i rettslige dokumenter; det kan virke som om dette var en velkjent måte å ordne opp på.Det som skjer, er at man får morkaken til å løsne; fosteret dør og det skjer en dødfødsel. Metoden er imidlertid ikke ufarlig; Poppaea (gift med keiser Nero) fikk samme behandling (av sin mann) og døde av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigbjørn Sandsmark
LenkeI lenken er noen ulykkelige,men det er vel helst barnedrap det omhandler. Marta Hansdatter ble halshugget 1711 her ved Bakke kirke for barnedrap.I rettspapirene står at hennes boler gikk til Kristiansand og kjøpte rottekrud og kvikksølv som hun inntog meget derav. Han satte henne også på en hesterygg og pisket hesten så den ble skremt og Marta falt av på isen,men intet nyttet-hun fødte senere i dølgsmål.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest André Martinsen

Takk for opplysende svar.Flere av fortellingene ovenfor er jo rene skrekkhistorier. Det er også skummelt å se at noe slikt som fosterdrap kan få frem de mest kreative sider av mennesker (som kanskje ellers ikke er så oppfinnsomme og tiltaksomme). Gift, hester, strikkepinner og hva verre er.Jeg kommer samtidig på fortellingen om mordersken Belle Gunnes. I sin ungdom ble hun svanger sammen med en bondegutt. Han svarte med å sparke henne i magen slik at hun mistet barnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Bjerkevoll

En histori fra Romsdal sitert etter bygdebokforfatteren:Verre gikk det med 6. Mali. Vi har en kvittering fra fung.lensm. Lars Larsen Kristiseter av 22/12 1683, for godtgjorte kostpeng i høve forvaring av 'en fange ved navn Mali Olsdtr. ..., som haver begået mord på hennes foster'Ei anna kvittering fra skarprettaren av november samme år, fortel at Mali no har vorte halshogd -'og jeg slog hendes hoved på en stage'.Den enes brød...Funnet på nettet:1735: Fra dette året skulle alle dødsdommer forelegges Kongen. Kongen benådet ofte etter bønnskrifter. Christian 5s norske lov sa at ved fosterdrap skulle gjerningskvinnens hode hugges av og settes på en stake. I praksis ble det etterhvert til at Kongen benådet henne, slik at hun ble satt i fengsel på Kongens nåde i to til tre år. Men ved tredje gangs fosterdrap ble dødsstraff brukt. Dette er et eksempel på at Christian 5s norske lov ble stadig mer foreldet utover på 1700-tallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigbjørn Sandsmark

I Lund kirke Rogaland er der oppebevart kister små som penalhus,om det var i gravkammeret der prestene ligger balsamert det ble funnet husker jeg ikke.De var utvilsomt brukt til foster. Det kan Per Kristoffer Salvesen redegjøre for,han er tilsatt ved Lund Museum. Mener Falkberget i en av sine bøker skrev om foster som ble stukket inn i kirkemuren. Ellers så var det ikke uvanlig å sette foster,dødfødte,og udøpte i en grav som var åpnet for en annen. Men her er nok kreativiteten stor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
Gjest Torgrim Sørnes

Under rettssaken mot Karen Andrea Christophersdatter i Trondhjem skriver Departementstidende 3. juni 1833:'...henvendte Angjældende sig nu til forskjellige Personer, for at erholde noget, der kunde fordrive Fosteret. Dette lykkedes hende ogsaa tildeels, da hun - efter egen Forklaring af Barnefaderen - erholdt et Slags Olie, som hun indtog. Flasken, hvorpaa denne skal have været, blev senere ved Inqvisition forefunden i Angjældendes Bopæl, og havde - efter Trondhjems Stadsphysici Erklæring - skjøndt tom, Lugten af Sevenbomolie (oleum sabinae), hvilken Slags Olie, saavelsom Urten, hvoraf den tilberedes, tillægges Kraft til at virke paa Moderen (uterus) og til at fremdrive den maanedlige Renselse.'Imidlertid hjalp det ikke noe i dette tilfelle, hun nedkom med levende og velskapte tvillinger. Hun forsøkte å drepe dem med svovelsyre et par måneder senere, også det mislykket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
Gjest Torgrim Sørnes

Under rettssaken mot Sigrid Ørsteen i 1838 fremkom det'hun maatte see at blive Fosteret qvit', 'i hvilken Hensigt han tvang hende til at nyde Terpentin og Grønsæbe tre Morgener efter hverandre, medens hun endnu var fastende. Dette blev imidlertid uden Virkning....'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
Gjest Torgrim Sørnes

Under rettssaken mot Erik Pedersen Hammerskogen i 1860 heter det også:'Han foreslog hende derpaa at fordrive Fosteret, og bad hende følge med 3 Bøsseskud hen i Hammerskogen for at spise Bark af en træ, kaldet Hundhæg, som han troede tjenligt til Fosterfordrivelse, da det brugtes til at skaffe Aabning'Jeg er ukjent med det treet - er det en trøndersk spesialitet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Solfrid Therese Stordalen Henriksen

Skal ikke lenger tilbake enn til 50/60 tallet, hvor strikkepinnemetoden ble brukt.Solfrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

'Pennalhusa' i (16) - dersom ei kvinne 'løyste av' (= spontanaborterte) kunne ein legge fosteret i grava til ein annan person som skulle gravleggast. Men var der ingen gravferder i soknet på same tida kunne ein ty til eit slikt skrin i kyrkjemuren, i det minste til neste gravferd. Slik har i alle fall eg fått denne skikken forklart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgrim Sørnes
Lenke- 'Hundhæg' viser seg å være det samme som 'trollhegg'- Rhamnus frangula - som har vært et kjent avføringsmiddel, beskrevet i faglitteraturen siden renessansen. Abort er angitt som bivirkning ved overdosering. Hvis en så enkel og uutdannet person som Hammerskogen har visst om det, må denne kunnskapen ha vært meget utbredt på bondelandet.Får en til å reflektere...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thorbjørn Granlund

Hei. Er det noen som vet hva denne giften ' Rottekrud ' besto av ? se innlegg ( 3 ). Thorbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tove Karlsen

Det kan se ut som om Rottekrud var arsenikk.se www.archive.org/.../dictionaryofmerc00kaufrich_djvu.tx søk på rottekrud i bokenmvh Tove

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgrim Sørnes

Rottekrutt var opprinnelig arsenikk. På grunn av tallrike (antagelig aksidentelle) forgiftninger ble det bestemt omtrent midt på 1800-tallet at arsenikken i rottekruttet skulle blandes ut med kjønnrøk slik at det ikke lenger så ut som noe spiselig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thorbjørn Granlund

Hei. Nå brukte de også noe de kalte for fluekrud... noen som vet om det også var arsenikk ? Thorbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgrim Sørnes

Det stemmer! Fluepapir, inneholdende arsenikk, ble også brukt til mye det ikke skulle ha vært brukt til - søstrene Alett og Anne i Øyestad ble henrettet for giftmord med fluepapir på 1700-tallet, og det var en sak fra Ungarn på 1900-tallet hvor en bråte ektemenn ble drept på samme måten.Alle tungmetaller som kan ta livet av mor, vil som regel ta livet av fosteret først - kvikkksølv, bly, arsen og thallium bare for å nevne noen. Vanskeligheten blir å vurdere doseringen som dreper fosteret men ikke moren.Det samme gjelder persille-avkoket som var så populært i Middelhavs-området som abortfremkallende middel. Vanskeligheten besto å vurdere styrken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.