Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Heidi Acherfiord

[#70219] Forskning på de som kom til nordtroms fra Rørosområdet?

Recommended Posts

Gjest Heidi Acherfiord

Finnes det noen forskning på videreføring av skikker hos de som kom fra Røros, og bosatte seg i nordtroms ? De var jo ikke så mange, og også mere spredt enn bosetninga i Bardu-Målselv. Tenker da mest på mat, bygge og draktskikker.Kæm vet nokka om dette?Mvh Heidi Jenny

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Hermundsson Vigerust

Jeg visste at gudbrandsdøler og østerdøler dro til Bardu / Målselv, men at folk fra Røros dro samme vei, er nytt for meg. Men så er det også lenge siden jeg leste Bardu bygdebok.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Britt D. Hjeltnes

Har en ane som kom fra Tolga ca. 1765. I de militære listene er hans fødested Røros. Mens kirkebøkene for området viser vielse og barnedåp i Tolga. Han bosatte seg i Rotsundelv i Nord-Troms og har stor etterslekt. Jeg kommer fra agnatisk linje og vet ikke om noen skikker som har overlevd tidens tann. Mvh. Britt D. Hjeltnes

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Andrea Hånes

Litt utenfor tema kanskje, men jeg har i alle fall slektninger i min stamtavle som dro fra Røros både til Kiberg og Mehamn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Heidi Acherfiord

Ja, det var nok noen som kom fra Røros og Tolga.. Har noen Sommer og Kurås blandt mine aner, og vet at det var noen Schancke på naboøya, Vannøy. Det er også noen Sommer på Senja.Trur kanskje at de var så relativt få, og spredt utover et så stort område i forhold til bosettninga i Målselv/Bardu at de fleste særegenheter blei utvannet etterhvert..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnstein Rønning

Andrea (4) Kona mi har noen Hånes-aner som dro fra Røros til Balsfjord :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnstein Rønning

Jeg lurer forresten på om ikke tradisjonen med å lage tjukkmelk ved hjelp av tettegras kan ha kommet nordover fra Røros. Men her er hukommelsen 'på tynn is'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnstein Rønning

Det er forresten litt artig at det kalles 'tettemelk', for i Venezia er det ei bru som kalles 'Ponte di tette', og dette skal bety 'Puppenes bro'. Det er forøvrig ei artig historie bak navnet, men den får jeg vel la ligge.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Britt D. Hjeltnes

Jeg tror at de fleste skikkene ble ført videre av kvinner. I allefall ang. mat og klær. Det gjelder også familiehistorier.Jeg har et godt eksempel i min egen slekt. Ingen i min fars - farsslekt visste hvor han kom fra, mens derimot i en kvinnelig gren hadde stedsangivelsen overlevd i generasjoner.Som barn husker jeg at det var farmor som fortalte historiene om slekta, også farfars, og det har vært spennende å finne dette igjen under slektsgransking.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Arnstein(7): Den tradisjonen (om ein kan bruke det ordet) kan like gjerne ha kome frå Vestlandet eller Sverike (eller Østerdalen eller.....) som frå Røros. 'Tettegras' (svensk: 'tätört') heiter akkurat det fordi det vart nytta for å lage tettemjølk (som det heiter på Vestlandet).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan I. Borgos

Folk fra Røros-området dro også til Vesterålen. Eksempelvis kom Jon Rossing og Kornelius Schanche til regionen like etter 1800, og min oldefar Svend fra Borgos i Brekken omkring 1870. Det ser ikke ut til å ha vært noen stor bølge av innflyttere, mest enkeltpersoner og aldri familier. Til sammenligning var innflyttinga fra Vestlandet langt større. Jeg antar at utflyttinga fra Bergstaden hang sammen med dårlige tider der, men årsaken til at såpass mange havna nordpå, er trolig verd mer forskning.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Britt D. Hjeltnes

Må legge til at min forfader Peder Johnsen f. ca. 1725,kom med hele sin familie nordover ca. 1765, hans kone het Elisabeth Pedersdatter Grue og hun var født 1730. Eldste sønn John f. 1757. I Skjervøy kirkebok er Peder ofte nevnt med konas slektsnavn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Heidi Acherfiord

Ville bare nevne at det kom noen familier nordover, bl.a. tidligere nevnte Kurås. Brødrene Hans og Lars Olsen Kurås kom med sine familier, i følge med bror av Hans`kone Anne Lisbeth. Hvorvidt det var en følge av dårlige tider eller arveoppgjør er ikke godt og si.. Disse slo seg først ned i Nordreisa, og spredte seg så mot Rotsund og Arnøy.Apropos familiehistorier tror jeg ikke det var så uvanlig at det var kvinnesiden som holdt dette mest i hevd. Det var likt i min familie på begge sider. Da jeg for mange år siden begynte å 'rote' i slekta, var det bestemødrene på begge sider som hadde oversikten. Både på sin egen side og gemalens.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Heidi Acherfiord

Britt(12) Stemmer det at Peder Jonsen, var døpt 11.april 1730?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Litt til 10, her i Folldal`n blir også benevnelsen tettemjølk brukt. (Var ganske vanlig hverdagskost på 50-tallet) Men det er kanskje rart om ikke tettegraset vokser i Nord-Norge også?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan I. Borgos

Tettegras er vanlig heilt til russegrensa. Jeg tror ikke det var nødvendig å lære bruken sørfra...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Britt D. Hjeltnes

Heidi. Jeg har ikke klart å finne ut når Peder Johnsen er døpt. Alderen hans er tatt ut fra ft. 1801 og dødsboskifte.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Heidi Acherfiord

Britt (17)tru kor æ har henta d ifra? Ska leite litt, har ikke funnet på det sjøl...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Heidi Acherfiord

Britt (17)Fant det på DIS, skjønne no hvorfor det var notert med klammer. ikke verifisert... Beklager..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.