Gå til innhold
Arkivverket

[#70473] Brunnla gard og gods, Krummedikane og Esge Bille.


Gjest Finn Oldervik
 Del

Recommended Posts

Gjest Arnfrid Mæland

Fotos av gravstenene i Herdrum krk, som forøvrig Arnstein Rønning har tat, finnes bl a her LenkeDet er også Arnstein som har levert fotos fra gravstenene i Herdum krk til gravstenogepitafier.dk Jeg har benyttet navnene slik de der har tolket våpnene. Det er godt mulig at der kan være ulike oppfatninger om dette, men det er det sikkert noen her på forumet som kan redegjøre for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Forts; Jeg ser at Rønning i Wikipedia-artikkelen og på Heraldikk-siden hans skriver 'Kvinne i Rosenkrans' der gravstenogepitafier.dk har Kjællingmule, Wisch der gravstenogepitafier.dk har Knob/Wisch og Torstein Skjeldulvsson (Månstad) slekt der gravstenogepitafier.dk har Staffensen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Så vidt jeg kan se hadde Kjællingmuler et oksehode i rosenkrans, mens gravstenen til Peder Iversen viser tydelig at det er en kvinne i Rosenkrans. Men hvilken slekt hadde Kvinne i Rosenkrans?

bilete7187.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Når det gjelder Knob vs Wisch, så finner jeg at de begge hadde ulv i skjoldet. Men jeg finner ikke sikker dokumentasjon for dette.Når det gjelder den siste; Månsta vs Staffensen, så har jeg ikke noe mer enn at skjoldet på Ulvildes gravsten helt tydelig viser et bein med en pil gjennom. Eneste jeg finner som har noe slikt i sitt skjold er en Stampe-slekt. Ellers vet jeg ingen ting mer om dette.Håper jeg nå har redegjort for mitt innlegg (99), Tore (100)..Mvh Arnfrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Kjempefint, Lars Ove. Har alt lese den. Fikk litt problem på slutten, da eg måtte stå på hovudet å lese ;-))Elles er det litt uventa å sjå at både Johan Agerholt og Lorens Berg ser ut til å ha trudd at ektemaka arva ektemake i middelalderen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

FinnHe he. Skulle bare se om du var våken :-) Nå er den gjeldende siden snudd riktig vei

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore Hermundsson Vigerust

103: Våpnet ble i eldre våpenbøker kalt 'Bruder' (av ordet brud). Såvidt jeg vet, var det herr Olav Håkonssons ætt (av Nesøya mm). Men jeg tror ikke dette ætten var blant Peder Iversens aner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Tore (108). OK. Kan det stemme at noen ganger benyttet enkelte seg av andres våpen, gjerne kongelige? Ser f eks at våpenet til Margrete Breide på preikestolen i Hedrum kirke har Den Norske Løve i skjoldet. Tror foto av dette er gjengitt på Arnsteins heraldikk-side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore Hermundsson Vigerust

De som satte opp våpentavler, kjente ikke alltid til den korrekte genealogien. Da oppstår også en del feil i plassering og rekkefølge. Men som hovedregel ansees våpentavler å være korrekte. Imidlertid er det også en feil i f eks våpnene på Austrått. Det er ikke så godt alltid å vite hva som er rett. Ofte benyttes våpentavler som kilde for å rekonstruere en genealogi. Da kan jo ikke den samme genealogien benyttes for å bekrefte riktigheten av våpentavla.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Du mente kanskje Krummendike, og lenken din virker ikke heer Arnfrid. Ellers har det kommet frem mye interessant for meg, både i denne debatten og i debatten om Galdegods.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tor Weidling

En liten kommentar ad innlegg 15-16.I min avhandling drøftet jeg kort salget av Brunla gård og et stort gods på Østlandet og Sørlandet (appendiks 1, note 19 i T. Weidling: Adelsøkonomi i Norge fra reformasjonstiden og fram mot 1660).Godset eller ulike eiendommer i godset er nevnt i forbindelse med Esge Billes (d.e.) sønn Peder(event. sønnessønnen md samme navn) i 1562, hos Esges sønn Jørgen i årene 1578-1604 så hos sønnesønnen Esge Bille (d.y) Jørgensen nvt som eier av en del Brunlagods, nemlig Herrebø i Idd o.a., i 1609. Det ser ut til at det må være Esge d.y som selger godset omkring 1609-1610 til Peder Iversen til Fresje.Peder Iversen opptrer i en dom av 1610 som eier av Herrebø, og han eller svigersønn og arving Claus Brockenhuus som eier av Brunlagods bl.a. i jordebøker for ulike områder i Akershus len i 1617.Hilsener fra Tor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

(113) Lenken fungerer, men du må markere den, velge kopiere og lim inn i adressefeltet, Anne Lise.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Ser den 'trykkleifen', Anne Lise. Var vel så ivrig på å komme meg på byn. Men nå er jeg hjemme og har fått 'intellektuelt' påfyll.A

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Hva ble konklusjonen egentlig her?Er alle enige om at Eske Billes tekster er forsvarsskrifter og at Svein Galle ikke skal kalles Sven_d_ [Paulsen] Gal_d_e????Skal vi også være enige om at gården skal staves Brunla og ikke Brunnla???Kanskje vi er blitt litt klokere?Mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore Hermundsson Vigerust

Vi er enige om at setegården heter Brunla. Og at slektsnavnet var (er) Galle. Men fornavnet Svein er vi ikke helt enige i.Diftong i Viken omkring 1480, Are ? *Svenn* ville vel passe bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore Hermundsson Vigerust

Henrik Krummedike er forresten den første i Norge som skrev seg til en setegård. H K til Brunla, 1499.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Tja Are (117) si det!Brunla kan vi godt skrive, helt til vi glemmer at det var rette stavemåten ;-)). Nå var det jo ikke all verdens konsekvens i ortografi eller skrivemåte verken på det ene eller andre i den tidsepoken vi drøfter heller, så noe stort poeng kan det kanskje ikke være. Når det gjelder 'Poul på Holleby', så kan vi godt kalle ham Pål (eller var det Olav?)Det kan godt være at Eske Billes skriv var et forsvarsskrift. Siden det er udatert, så vet vi jo ikke når det var skrevet. Om det hadde noe med at Olav Galle gjorde krav på Brunla m.m. kan vi jo ikke vite, men det kan godt være tilfelle.Selv om Eske Billes skriv var et forsvarsskrift, så vet vi jo ikke at det er noen bevisste feil i hans framstilling. Riktignok kaller han Hartwig Krummedikes svigerfar for Jacob i stdet for Markvard, men det var det sikkert lite å tjene på. Han hevder at Katarina var Markvards eneste barn og det vet vi jo at er feil. Jeg tror det likevel må oppfattes som om Katarina var hans 'eneste' arving, dvs at Olav Markvardsson Buk døde barnløs. Selv om Olav hadde frillebarn, så ville selvsagt likevel Katarina ta arven etter både far og mor, og hennes barn ville arve henne igjen uten at denne frillesønnen hadde krav i hennes bo. Det samme gjelder for arven etter Katarines barn. Hartwig ville arve disse uansett Olavs frillebarn eller deres etterkommere.Problemet ville først melde seg når Hartwig døde. Da ville nærmeste odelsarving ha krav på odelsgodset etter Katarina. Nå kunne eventuelle frillebarn etter Olav Buk eller disses etterkommere kunne gjøre krav på godset. Rent kronologisk er det ikke så lett å få plass til en generasjon mellom Olav Buk og Sve(i)n Galle. Et annet problem er å kunne se for seg at Svein som eventuelt frillebarn kunne oppnå den status han gjorde,ikke minst fordi han ikke arvet noe etter faren. (Olav kunne likevel ha sørget for ham med gaver innenfor lovens rammer).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Vedk. Sigrid Nikolasdatter Galle. Er det noen som kan vise meg dok.eller litteraturkilder vedk. broren Erling Nikulasson. Ifølge avhandlingen til Jo Rune Ugulen døde han tidlig.mvh Karin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Karin; I 'Norske samlinger...' finner jeg at Erling Nicolaussen Galle skal være n i Eysteins register fol 48 b, men hva det er eller hvor det finnes aner jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Jeg har notert meg fra Røde Bok s. 73---74:Jtem i j Valom ij m.b. sua at half løypis land gaf Aslak Steiners.(8) h. løypis land Haluardr a Bokkom h. løypis land ok h.m.b. fek presten af kirkuene firir jardar sem finz i vpheldis kirkune h.m. gaf herra Gaute Erikss(1) ij aura .b. frv Jngibiorg firir saal Nikulas Galla (ok) Elling sunar hans ok ij aura b. gaf herra þoraldi firir saal Roar Roarsuni ok Ragnildo kono sino8) Se ovenfor side 70 note 1 1) Se ovenfor s. 26 note 2OR antar det gjelder Præstegården i Vaale:94. Præstegaarden. -- i Valom RB. 73 s. 94 s. Herunder fra ældgammel Tid Frilumstad med Lebsagger, Naallen og Tangen 1723.Válir, Flt. af váll m., se Indl. S. 84, hvorefter Ordets Betydning i Gaardnavne maa antages at være: Rydning. Alm. bruges det som her i Flt. (Vaaler, Vaale); i Entalsformen findes det kun to Gange usammensat, i Kraak- stad og i Aamot, derimod oftere som sidste Led i sms. Navne. Jfr. Bd. II b.6,s.95 S. 30. -- Af de nævnte Underbrug er Lebsagger opr. *Leifsakr, sms. med Mandsnavnet Leifr; 'Lefsaker' er anført paa Kartet lidt syd for Vaale Kirke. Om Naallen se under 'Forsvundne Navne' ved Herredets Slutning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Takk til begge to.Fantastisk Kristian. Da er dette Ingebjørg Erlingsdatter, datter av Erling Einarson, jf. mitt spørsmål i annet tema. Men formuleringen tyder vel på at hun ikke er mor til Elling sunar hans?Videre for¨står jeg det dithen at også Aslak Steinarson, Halvard a Bokkom, (Bakke), herra Gaute Eriksson, og herra Torald har gitt gave i samme gård?Mvh Karin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.