Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Johan I. Borgos

[#70584] Hor og straff

Recommended Posts

Gjest Johan I. Borgos

I 1567 blei Ingeborg Nilsdtr, gift kvinne fra Andenes, dømt for 'halvt hor' med fogden Jakob Dallandsen. Faren til Ingeborg, som var jekteskipper, og ektemannen hennes, Peder Monssen, gikk sammen om å betale boten hennes med sju daler hver. Jeg skulle gjerne hatt svar på to spørsmål i denne saka:1. Betyr 'halvt hor' at en av partene i forholdet var ugift, i dette tilfellet fogden?2. Regnskapet for Bergenhus nevner ikke straffa til fogden. Kan den ha vært lik den Ingeborg fikk, altså fjorten daler?Jeg lurer forsåvidt også på om fogden kan ha sluppet straff, men det er vel heller mangelen på kilder som gjør at den ikke nevnes.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgrim Sørnes
http://home.c2i.net/sneppert/rettsaker/ting.htmDet ser ut som om 'halvt hor' var slik at den ene parten var gift.Den andre parten begikk da 'leiermaal'.Under Kristian V's lov noe senere snakkes det om 'dobbelt hor', da i betydningen at begge var gift, men på hver sin kant.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan I. Borgos

Takk til Torgrim! Problemet her er at kilden (NLR V s. 235) ikke nevner hva fogden blei dømt for. Samme år og samme sted blei imidlertid Mikkel Olsen dømt for et HEILT hor med Berit Alfsdtr. I dette tilfellet blei altså mannen bøtelagt, men jeg veit ikke om det utgjør forskjellen på halvt og heilt hor. At boten var langt mindre i denne saka, henger nok helst sammen med at Mikkel var en fattig husmann, mens Ingeborg Nilsdtr var ei jekteskipperdatter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Terje Pedersen

Når man ofte finner at kun en av partene i en leiemålsak blir dømt - slik som i saken med Ingeborg - skyldes vel dette at det ble sonet direkte med den sakefallsberettigede. (Det forutsetter da at det ikke dreide seg om hor, hvor det vel alltid(?) ble reist straffesak).Når dette instituttet ble innført og opphevet vet jeg ikke. Standard bøter på 1700-tallet for 1. gangs leiemål var vel 6 Rd for kvinnen og 12 Rd for mannen. Men som sagt: Hadde man penger og kunne gjøre opp direkte med den som hadde sakefallsrettighetene der man bodde, så unngikk man rettssak og omkostninger.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan I. Borgos

Takk, Terje, du peiker på et par interessante spørsmål i denne saka: Hvor blei det av fogden? Og hvem reiste sak mot han? Han kan ha blitt avsatt, i så fall av lensherren, forutsatt at dette også blei regna som brudd på verdslige lover. Boten som Ingeborg blei idømt, gikk til Stigten, altså Trondheims stift, ifølge 1567-regnskapet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Kanskje denne hovedoppgaven av Gro Bastiansen kan være av interesse LenkeMvh Arnfrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan I. Borgos

Beklager seint svar, men har vært på reise i to døgn. Altså: Takk for tipset, Arnfrid!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Nedrebø var nettopp på radioen og snakket om Ingeborg på Voss som fikk et barn med en Bodø-borger. Håper dere får frem sendningen, nesten helt på slutten. http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/506964Mvh Arnfrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Du finn heile historien her (men den var skrive før 80 år var gått, så namna er endra): http://home.online.no/~fndbred/barnef.htm#skMeiner YN òg la ut originalbrevet ein eller annan stad for mange år sidan, men hugsar ikkje kvar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan I. Borgos

Interessant historie, og ikke ukjent materie for en bygdebokforfatter. Jeg har imidlertid en følelse av at oppdikta fedre blei ei vanlig løsning på slike problemer fra slutten av 1800-tallet, og etter 1900 kommer flere saker der barnemora nekter å oppgi barnefaren. Men på 1500-tallet, som mitt spørsmål skriver seg fra, var hor et brudd på kirkeloven, og det geistlige regimet hadde vel andre maktmidler enn de verdslige for å presse fram tilståinger.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Hei Bjørn,Takk for den lenken.Mvh 'Bergensfruen'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.