[#70622] Diplomer 1582-83 som omhandler Gjerstad og Søndeled

[Gjest Per Reidar Christiansen]

I følge Knut Jakobsen, Olav Stiansen med flere (Søndeled, bd. III, Gårdshistorie, s. 363. 1973) ble det første søndag i faste i 1582 tatt opp tingsvitner om at 4 huder i Søndeled hadde vært i geistlig eie inntil biskop Eiliv Jonsson i Stavanger makeskiftet gårdparten til en Åsulv på Våje i Vegårshei. I bytte fikk bispen og Domkapittelet 3 huder i Apeland i Gjerstad og 1 hud i Våje i Vegårshei. Selv om landskylden var jevnstor var den reelle verdien av Søndeled større, noe som blant annet medførte at Åsulv Våje ga en sølvskål med mer i mellomlegg. Selv om gjerstadpresten påpekte misforhldet i 1582, lyktes det ham ikke å få omgjort handelen. Etter Erik Munks fall i 1585 ble gården konfiskert under Kronen i likhet med resten av hans gods.Har undersøkt originalmateriale i Riksarkivet, i Statsarkivet i Kristiansand og i flere trykte kilder, men uten å finne kildene nevnt i Søndeled bygdebok. Noen som er bedre kjent enn meg?

[Gjest Olav Ulltveit-Moe]

Det er riktig at denne (og endel andre diplomer som lå i Gjerstad prestearkiv) er forsvunnet. De ble sendt til P.A.Munch for transkribering. Han var dengang student. Transkripsjonene er kjent og trykket i Diplomatarium Norvegicum, i tillegg har presten John Aas gjengitt innholdet i dem i boka Gjærestads Præstegjeld og Præster. Det er gjort flere forsøk på finne originalene, men det ser ut til at de forsvant med P.A.Munch. Brevet om makeskiftet er interessant på flere måter. Det bekrefter at Søndeled var kirkegods, og hjelper til å gjøre det forståelig at Gjerstad prestegård ble prestens bosted ca 1400, og Gjerstad kirke ble hovedkirken i prestegjeldet - en status Søndeled kirke opplagt må ha hatt tidligere. Brevet kan også tas som en bekreftelse på at tømmerhandelen i vassdraget var begynt å komme igang: Søndeled har i historisk tid vært en økonomisk hovedkatalysator i distriktet. M.h.t. at Apeland var satt i en verdi av 3 huder, maner det til ettertanke. Apeland ligger svært sentralt i bygda, men det er en liten gård, med endel åker, men lite utmark. 3 huder er den gamle (middelalderske) skylda. Åsulv Våje byttet bort en gård som i fortid hadde hatt en bra verdi etter middelalderens målestokk (jordbruksproduksjon), med en gård med store økonomiske muligheter i framtida: den var selve kromtappen i tømmerhandelen i Gjerstadvassdraget. Olav Ulltveit-Moe

[Gjest Per Reidar Christiansen]

Takk for opplysningene Olav.Innimellom jobb, som jeg har i overkant mye av denne helgen, har jeg såvidt rukket å søke DN på nytt etter Søndeled og Våje. Også denne gangen uten å finne noe. Heller ikke 'Norske Gaardnavne' har de referansene jeg er på jakt etter. Jeg har derfor tenkt meg at ikke alle av Munchs avskrifter ennå er trykt i DN ( i alle fall ikke brev fra 1582 og 1583 når grensen for hva DN publiserer i utgangspunktet er tenkt å være 1570).Så snart anledningen byr seg skal jeg sjekke Munchs avskrifter på Riksarkivet, men om du har mulighet til å gi meg korrekte referanser til trykt materiale setter jeg pris på det.

[Gjest Olav Ulltveit-Moe]

John Aas omtale av diplomet finner du på s. 36 i Gjærestads Præstegjeld og Præster, 3. utgave 1999, utgitt av Gjerstad Historielag i samarbeid med Aust-Agder-Arkivet.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Denne saka (makeskiftet) er også omtalt i bygdeboka for Fjære: Fjære Bygdebok: Håbbestad krets, Anen Tone Aanby, s. 169 ff.Hvorvidt det er primær- eller sekundærkilder vet jeg ikke