[#70706] Kilder i fremtiden

[Gjest André Martinsen]

Fremtiden vil by på flere og langt mere kuriøse kilder enn i dag.Det slår meg når jeg sitter og gjennomgår min families store bedriftsarkiv, som inneholder blant annet bøker over de fleste av våre kunder gjennom hundre år. Man kan se hva navngitte mennesker har kjøpt, samt dato, pris og andre opplysninger. Der finnes også en liste over dårlige betalere og dem som ikke gjorde opp sin skyld. (Denne listen kommer jeg dog til å ødelegge.)Slektsgranskere i fremtiden vil kunne søke i en database, kanskje her i Digitalarkivet, og se at ens oldemor kjøpte en rød sofa eller reiste på en toukers ferie til Kanariøyene.Skal man si: unyttig, men morsomt?På den annen side: Vi lever i en tid hvor både staten og private aktører lagrer store mengder informasjon om mennesker. Ja, hver gang man drar bankkortet, så registreres det. Er det ønskelig at ens liv skal kunne kartlegges nær sagt fra dag til dag? Jeg ville mislike at mine etterkommere skriver om meg f.eks. at «kvelden den 23. juni 2009 spiste og drakk han på Statholdergaarden». Jeg pleier å si at livet er offentlig, men hverdagen er privat.Hva mener andre om saken?

[Gjest André Martinsen]

La meg hente frem et tilfelle fra kildene. Det skriver seg fra 1950-tallet og handler om en kvinne som ikke har betalt sine varer.Det står: «Frk. N.N. har ikke betalt varer for 34.25 kroner.»Hun mottok da et brev:«Ved gjennemgåelse av våre böker finner vi en udekket post på Dem (...). Ifall at regningen er bortkommet er belöpet fremkommet således: (...) som vi imöteser omgående.»Det er kanskje ikke noe å ha i slektstreet.

[Gjest Kjellaug R. Petit]

Jeg synest absolutt ikke at du bør ødelgge noe som helst.Da min farfar døde i 1958, fant min far og hans søsken to regnskapsbøker med ubetalte regninger og også folk som hadde betalt med en høne eller andre ting. Tror du jeg er lei meg i dag for at dette ikke ble tatt vare på! Han var smed og var for godhjertet til ikke å sette hjul på kjerrer eller sko hester selv om han visste at han ikke fikk betaling. Men min far og hans søsken kvittet seg med alt-:(Nei, du vet aldri hvilken verdi dette kan ha selv om det er negativt for dem som ikke betalte.mvh Kjellaug

[Gjest André Martinsen]

Ad (3): Angående listen over dårlige betalere: Ja, jeg tenker på de vedkommendes ettermæle, som kan få seg en stygg plett. På den annen side gir det verdifulle opplysninger for etterkommere om hvordan deres liv var; at de hadde dårlig råd og at tilværelsen kanskje var litt tung til tider.

[Gjest Kjellaug R. Petit]

Absolutt! Så dette må du ta vare på. Vi er jo ikke ansvarlige for våre forfedre, men det er utrolig interessant å oppdage detaljer om dem.

[Gjest Arne B. Kristiansen]

Min farfar og hans søsken kastet bort brev og en unik samling av 'skillingmagasinet' nesten fullstendig og andre aviser samlet gjennom et langt liv like etter krigen som deres far hadde samlet sammen. Samme med min far som kastet bort informasjonen som han og tre andre hadde om støtten som ble avduket i 1995 i Djupadalen ved Haugesund. Dog var han med og gav en god del som den Grafiske foreningen hadde til det grafiske museum i Stavanger.Vi har alt for lett for å kaste bort ting som en ikke ser noe interessant eller verdifullt. Og en undersøker ikke gjennom ekspertisen hva en bør ta vare på om en er usikker.Samtidig så må en nok også det offentlige som ikke er like flinke til å gi informasjon om hvor en kan få hjelp og informasjon om saker som kan være av historisk eller kulturell interesse.2 og 3) Selv om det kan virke som en plett på de etterlattes ettermæle så må en jo ta hensyn til at en kan få innsyn i en kulturell periode som kan forklare de historiske fakta en leser om. Og mange vil takke for all den informasjon som en kan få om sine forfedre nesten uansett hvilken type det er.

[Gjest André Martinsen]

Ad (5) og (6): Ja, man bør være svært tilbakeholden med å kaste (gamle) ting, men der er samtidig en grense for hva slags tilfang om andre mennesker man bør — eller har rett til — å bevare. Eksemplene er mange, det være seg skolesosionomen som skriver at «han Kjell Ove har nå vært et problem helt siden første klasse». Hvorvidt det er et faktum eller ei; jeg kan ikke se at bevarelse av slik personsensitiv/privat informasjon kan berettiges.

[Gjest André Martinsen]

Vel, for å forsøke å dreie oppmerksomheten mot det opprinnelige spørsmål: Hva synes man om at fremtidige slektsgranskere kan finne ut at bestefar drog på handletur til Svinesund den 23. juni 2009?Jeg selv stiller meg kritisk til det. Jeg ønsker at min hverdag skal være privat, og hertil at jeg selv skal kunne velge hva jeg vil meddele fra den.

[Gjest Finn Oldervik]

En gang, trolig på 1980-tallet ble det gjort stortingsvedtak om at det skulle opprettes lokalhistoriske arkiv i alle kommuner i Norge. Det ble også laget et utkast til hvordan dette i praksis skulle gjennomføres og hvordan stoffet skulle tas vare på osv. Jeg skal ha en kopi av den utredningen liggende et sted. Siden ble det stilt om den saken og jeg kan ikke huske å ha sett noe som helst om den senere, ei heller har jeg sett noe lokalhistorisk arkiv i min kommune.Et slikt lokalhistorisk arkiv kunne ha vært rette stedet å ta vare på de gamle regnskapsbøken og alt annet privat kildehistorisk stoff som vi alt for lett kaster.

[Gjest André Martinsen]

Ad (9): Der finnes nok arkiver i eller for alle kommuner, enten i form av et lokalhistorisk arkiv eller en egen avdeling i kommunearkivet. Der finnes også interkommunale arkiver, blant annet i Nordland. http://www.arkivinordland.no

[Gjest André Martinsen]

Her er et knippe av kilder som fremtidige slektsgranskere kanskje vil kunne få tak i:- Bankkontoutskrifter.- Telefon- og internettlogger.- Legejournaler.- Skolejournaler.- Bøter og fengselsdommer (det være seg bot for urinering på offentlig sted).

[Gjest Arne B. Kristiansen]

En del kilder må det nok settes begrensninger til, for de kan være av sensitiv karakter.Å vite nøyaktig hva en person har gjort hver dag blir nok å gå for langt og er nok ikke like interssant for en slektsforsker.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Det er vel knapt noen som idag tror på arvesynden, så jeg ser ikke hva problemet er. Og bortsett fra 'Telefon- og internettlogger', er det øvrige tilgjengelig mateiale på arkivene om enn i en annen form og et annet omfang enn nå.

[Gjest Per Helge Seglsten]

Dersom alle kilder som avslørte negative ting ved de omtalte, ble fjernet, var det ikke mye igjen. Konfirmantlister og skoleprotokoller ville blitt maltrakterte. Rettsprotokollene ville forsvunnet. Folketellingene ville fått huller, og det samme med dåpslister i kirkebøkene. Å ødelegge historiske kilder, uansett hva som står i dem, er vandalisme. Er man redd for at opplysningene er sensitive må man heller sørge for at bruken av kildene blir regulert, enten ved å sperre for innsyn til man er sikker på at alle omtalte er døde, eller ved å begrense innsynet, for eksempel slik at bare forskere får innsyn. Eller begge deler. Å utslette kilden er en forbrytelse mot framtiden, enda så pompøst det høres ut å bruke slike vendinger.

[Gjest Ole Arild Vesthagen]

Slutter meg fullt og helt til Per Helges tanker i innlegg 14. Som et eksempel kan nevnes Omstreifermisjonens arkiv som var tenkt kassert da virksomheten opphørte, men det ble reddet i siste liten og tatt vare på i Riksarkivet. Å ta vare på arkiver av hensyn til slektsforskere er bra, men det er også viktig å kunne dokumentere myndigheters og organisasjoners overgrep mot mennesker. Uten innsyn i Omstreifermisjonens arkiver ville mye kunnskap om overgrep mot de reisende gått tapt.I land som vi ikke liker å sammenligne oss med er det mange eksempler på at noe det første diktaturer gjør når de begynner å miste makten, er å destruere arkiver som dokumenterer hva de har holdt på med. Norge opplevde en okkupasjon under andre verdenskrig. Arkivene etter både okkupasjonsmakten, myndighetene som samarbeidet med okkupanten og ikke minst landssvikoppgjøret i etterkant er svært viktige.I Norge er vi godt stilt når det gjelder arkiver fra kommuner og statlige virksomheter. Dette er regulert av arkivloven og forskrifter og gjennom avlevering til Riksarkivet, statsarkivene og interkommunale arkiver. Verre er det med arkiver etter private virksomheter. Her er det nok mye som er gått tapt og fortsatt vil gå tapt i framtiden.Personvern er viktig. Sensitive opplysninger skal sperres for innsyn lang tid. Men de skal ikke slettes! Når det gjelder stat og kommune så er vi i Norge godt beskyttet av lover og forskrifter om personvern og taushetsplikt. Mer usikkert er det hvordan private virksomheter håndterer personopplysninger.

[Gjest Ole Arild Vesthagen]

Slutter meg fullt og helt til Per Helges tanker i innlegg 14. Som et eksempel kan nevnes Omstreifermisjonens arkiv som var tenkt kassert da virksomheten opphørte, men det ble reddet i siste liten og tatt vare på i Riksarkivet. Å ta vare på arkiver av hensyn til slektsforskere er bra, men det er også viktig å kunne dokumentere myndigheters og organisasjoners overgrep mot mennesker. Uten innsyn i Omstreifermisjonens arkiver ville mye kunnskap om overgrep mot de reisende gått tapt.I land som vi ikke liker å sammenligne oss med er det mange eksempler på at noe det første diktaturer gjør når de begynner å miste makten, er å destruere arkiver som dokumenterer hva de har holdt på med. Norge opplevde en okkupasjon under andre verdenskrig. Arkivene etter både okkupasjonsmakten, myndighetene som samarbeidet med okkupanten og ikke minst landssvikoppgjøret i etterkant er svært viktige.I Norge er vi godt stilt når det gjelder arkiver fra kommuner og statlige virksomheter. Dette er regulert av arkivloven og forskrifter og gjennom avlevering til Riksarkivet, statsarkivene og interkommunale arkiver. Verre er det med arkiver etter private virksomheter. Her er det nok mye som er gått tapt og fortsatt vil gå tapt i framtiden.Personvern er viktig. Sensitive opplysninger skal sperres for innsyn lang tid. Men de skal ikke slettes! Når det gjelder stat og kommune så er vi i Norge godt beskyttet av lover og forskrifter om personvern og taushetsplikt. Mer usikkert er det hvordan private virksomheter håndterer personopplysninger.

[Gjest Finn Oldervik]

Ole Arild Vesthagen skriver bl. a. følgende:'I Norge er vi godt stilt når det gjelder arkiver fra kommuner og statlige virksomheter. Dette er regulert av arkivloven og forskrifter og gjennom avlevering til Riksarkivet, statsarkivene og interkommunale arkiver. Verre er det med arkiver etter private virksomheter. Her er det nok mye som er gått tapt og fortsatt vil gå tapt i framtiden.'Det var nettopp dette jeg tenkte på når jeg minnet om stortingsvedtaket fra 1980-årene (innlegg 9). Dette vedtaket tok for seg nettopp behovet for også å kunne ta vare på private arkiv slik som f. eks. møteprotokoller for ungdomslag, regnskapet for et privat foretak osv. Tanken var til og med så vidtrekkende at det skulle ansettes en arkivar som skulle betjene publikum, samt passe på at materiale som det var knyttet restriksjoner til skulle passe på at bare de som hadde løyve fikk anledning til å se på forskjellig utvalgt materiale. Mitt forrige innlegg ang. dette ble rimelig bryskt avvist av trådstarter Hr. Martinsen med argumentet om at vi hadde nok arkiver i Norge.Selvfølgelig har vi nok arkiver i Norge, og det vil trolig være direkte dumt å bruke offentlige midler på ytterligere arkiver i dette fattige landet. De fleste vil nok være enige i at det er mye mer fornuftig å bruke 'våre skattepenger' på f.eks. billigere alkohol eller bensin. Å bruke offentlige midler på det som i utgangspunktet er et privat ansvar er vel egentlig å sløse med 'våre skattepenger'?

[Gjest Ole Arild Vesthagen]

Offentlige virksomheter (stat og kommune) er pålagt å ta vare på sine arkiver i følge bestemmelsene i arkivloven. Private virksomheter kan gjøre som de vil. Når en bedrift nedlegges eller en forening oppløses kan de velge å avlevere sitt arkiv til en arkivinstitusjon, eller de kan 'pælme' det i søpla. Det finnes mange arkivistitusjoner som tar i mot private arkiver, men private virksomheter har ingen plikt til å avlevere sine arkiver dit.

[Gjest Odd Einar Tømmerås]

Heldigvis finnes det søppelfolk som vet litt om verdien avog ta vare på kilder. Mandag ble regnskap og arkiv til Sama Tobakk--HålogalandSkips AS--Nord Norsk Kreditt--og Senja Sildoljefabrikkkastet , men tatt vare på av undertegnede. Dette blir overlevert til nærmeste museum , TrondarnesDistriktsmuseum. Historisk interreserte burde ta kontakt med alle avfalls-mottak og be dem ta vare på arkiv--regnskap--private bilderosv. Jeg spør hver kunde som kaster slik info om tillatelsetil å overlevere. De fleste blir forundret over interressenfor dette , men sier JA. I mine øyne er dette viktig for ettertiden .hilsen Odd Einar Tømmerås

[Gjest André Martinsen]

Generelt: Hva med menneskets ubestridelige rett til å bestemme over sitt eget liv, med alt som det innebærer?Ad (14): Her er to forhold som gjør seg gjeldende: det kulturetiske og det juridiske. Hva angår det kulturetiske: Jeg er i alminnelighet en forkjemper for bevarelse av kildetilfang, og har som sådan arbeidet lenge og iherdig med å samle inn og ta vare på kilder av forskjellige slag, også utslettelsestruede sådanne. Arkiveringsønsket og -behovet må likevel avveies mot andre hensyn, først og fremst privatlivet. Privatlivet er ikke et offentlig anliggende, heller ikke etter vedkommendes død. Hva angår det juridiske: Kildetilfanget er i privat eie.Jeg tror ellers ikke at man kan sammenligne konfirmantlister og en medisinsk/psykiatrisk pasientjournal, slik som du gjør. Også rettsprotokoller stiller i en egen klasse. Der finnes forskjellige grader av alvorlighet og omfang, og det tar ikke innlegg (14) tilstrekkelig hensyn til.Ad (19): Du gjør et flott arbeide. Jeg kjenner til at mange små og mellomstore selskaper har et likegyldig forhold til sine arkiver etter at oppbevarelsesplikten for materialet er utløpt. Også privatpersoner hiver ganske mye. Der burde ha vært en Tømmerås på hvert miljøverk/avfallstasjon i Norge.

[Gjest Svein Tislevoll]

Det meste bør bevares, man får heller vente med å offentliggjøre til folk som er nevnt ikke lever lengre. Har mange sensitive privatbrev i min private samling, men kunne aldri tenkt meg å brenne opp noe som helst av det. Passer på det som verdifull skatt, for meg er det verdt mer enn 'gods og gull'. Men jeg nevner ikke alle opplysninger for alle folk, har pålagt meg selv taushetsplikt når det gjelder mange opplysninger, til d. om omtale av folk som fremdeles lever.

[Gjest Kjetil Øien]

(20)Konfirmantlistene fra gamle dager kan være ille nok de. Jeg har gjennomgått disse for mine aner, og kan fortelle følgende: En av mine oldemødre skal visstnok ha hatt 'meget smaa evner', mens en tipp-oldefar hadde 'elendige evner'! En annen av mine stammødre ble i 1818 sammen med tre andre jenter nektet konfirmasjon grunnet 'Vandkundighet og Ulyst til at lære noget'.Videre vet vi jo slik (14) påpeker at f.eks folketellingene benevner folk som idioter og det som verre er. En rettsprotokoll fra Oppdal forteller om ei kvinne som ønsket skilsmisse pga mannens perverse seksuelle lyster på 1800-tallet, og slik kunne vi fortsatt i det uendelige. Sjøl tenker jeg at det er greit at jeg får ha litt privatliv så lenge jeg lever, men etter mine dager får det komme frem det som vil komme frem. Det er slik for de som har levd før oss også!

[Gjest Kjetil Øien]

Hvordan er forøvrig fremtiden for det vi i dag regner som primærkilder? Jeg hart forstått det som at kirkebokføringen enkelte steder har havnet på data, og dette gjelder også i høy grad folkeregisteret. Blir disse lagret på en slik måte at de fremdeles kan plukkes frem om 100, eller for den saks skyld 400 år? Eller vil data om nåtiden gå tapt?

[Gjest Stian Høiset]

Jeg sitter på valgmanntallet for kommunevalgetet fra høsten 1945 i Skien, hvor alle nazistsympatysører er markert som ikke stemmeberettigede. Min bestefar var i valgmannskapet.Det er ikke noe jeg akter å publisere. Det får være for ettertiden. Men, som et apropos, det kan være krutt i upublisert materiale.Men, som vi vel alle har erfart, man kan ikke velge sine forfedre. Jeg er relativt avslappet til mine forfedres gjøren & laden. Deres liv kan jeg ikke gjøre noe med.