[#70712] Litt bosetningshistorie for Stokke i Vestfold (inntil 1801)

[Gjest Kristian Hunskaar]

Jeg har puslet litt med å finne en måte å presentere gårds- og slektshistorie (eller bosetningshistorie) for Stokke i Vestfold. Det har resultert i noen prøver og eksempler, som interesserte kan titte på her: LenkeJeg har ikke noen umiddelbare ambisjoner om å presentere samtlige gårdsnummer på samme måte - jeg vil foretrekke å gjennomgå mer kildemateriale før jeg eventuelt skal lage sammenfatninger om de ulike gårdene. Ellers ender jeg bare opp med å måtte gjøre ting på nytt senere! Men enn så lenge kan prøvene være til nytte for noen.

[Gjest Sten Fredrik Bålsrød]

HeiJeg synes at dette ser veldig flott ut. Håper at vi en gang i fremtiden vil finne alle Vestfoldbøkene på nettet. Det vil nok kreve mange 'ildsjeler'. KjempeflottMVHSten F.Lilliedahl BålsrødLarvik

[Gjest Kristian Hunskaar]

Det kommer an på hva du mener med å få det nettet. Skanning av Vestfolds bygdebøker vil neppe kreve så mye (men en må innhente tillatelse fra rettighetshaverne for å legge bøkene ut på internett). Noe annet er at flere bygder fortjener nye - og bedre - bygdebøker. Og det krever arbeid!Jeg har utvidet eksemplene med gården Gjerlas historie inntil ca. 1730: Lenke

[Gjest Dag T. Hoelseth]

Takk for arbeidet du har gjort ift. Stokke, Kristian. Men hva med Helgerød eller Ragnhildrød som jeg stammer fra? :-)DTH

[Gjest Jan Sigbjørn Larsen]

Hei. Dette ser spennende ut. Det er jo mange etter hvert som søker etter informasjon på nettet. Når det så kommer opp oversiktlig og kildeverifisert informasjon er dette topp for oss som har slekt i Stokke.De sidene du har laget så langt virker veldig oversiktlige for meg, og jeg ser fram til fortsettelsen.Hilsen Jan Sigbjørn

[Gjest Gunn Huglen]

Veldig bra dette , Kristian!Ha en fin sommer.Mvh. Gunn

[Gjest Jarl V. Erichsen]

Dette er interessant, rent metodisk. Jeg har ikke aner som tangerer dine gårder, såvidt jeg nå vet, men jeg sysler selv med å legge ut biter og notater om noen av 'mine' gårder (Søm i Fjære, Bjørnebo i A Moland, Nedre Høvåg og Vesterhus i Høvåg).Jeg har valgt å tillate meg å legge ut uferdige notater, både fordi jeg ønsker innspill og fordi jeg ikke kan gjøre meg avhengig av ideelle komplette drømmer før jeg vil/kan dele. Eksempel fra vesterhus: Lenke i Høvåg

[Gjest Solveig Skjelland]

Dette er bare så flott og interessant. Tenk om vi i framtida kunne få en bygdebok for Stokke som det ligger så mye grundige studier bak.Mvh Solveig

[Gjest Solveig Skjelland]

Dette er bare så flott og interessant. Tenk om vi i framtida kunne få en bygdebok for Stokke som det ligger så mye grundige studier bak.Mvh Solveig

[Gjest Kristian Hunskaar]

Takk til alle for innspill. Som Jarl er inne på, har dette et metodisk aspekt. Dette er jo reinspikka faktastoff, som man på den ene siden ønsker å presentere mest mulig etter et fast mønster. På den andre siden er det likevel ønskelig å lage noe lesevennlig, så lite oppstablet som mulig. Og så er det avveiningen om hvor mye plass man skal bruke på å argumentere for sammenhengene - for det er ikke alt jeg skriver som lar seg slutte direkte fra enkeltkilder. Selv er jeg spesielt interessert i å få fram årsakene til brukerskifter og ikke minst opplysninger om bøndenes økonomi - hvordan finansierte de gårdskjøpene sine, og hvordan klarte de forpliktelsene?Dag må gjerne ønske seg Helgerød og Ragnhildrød, men som nevnt i første innlegg, har jeg behov for å undersøke flere kilder før jeg for alvor kan gå i gang med skrivearbeidet :-) Når jeg kunne gå løs på Gjerla, var det fordi jeg undersøkte slekta der grundig i forbindelse med en Gjallarhorn-artikkel for noen år siden.

[Gjest Dag T. Hoelseth]

Til innlegg 10: Ja, jeg har full forståelse for mer kildegranskning... Uansett var jo kommentaren litt humoristisk ment - jeg har vel selv også et ansvar for å jobbe med mine egne aner, må innrømme at jeg har jobbet veldig lite med Stokke-grenen hittil. Min tipptippoldefar Jakob Larsen fra Førstad (Sandeherred) kom vel til Ragnhildrød først på 1850-tallet, så det er vel Helgerød som må regnes som anegård for mitt tilfelle (Gustav Anton Hansen, f. 1853-d. 1880). Så der har jeg mye spennende å jobbe med.Uansett - og det var jo hovedpoenget mitt - så er arbeidet du gjør til etterfølgelse - man lærer mye av å se hvordan andre slektsforskere arbeider.DTH

[Gjest Kristian Hunskaar]

Jepp, skjønte at det var hunoristisk ment!

[Gjest Kristian Hunskaar]

Nå er også gnr. 117, Nedre Løke, på plass: LenkeFramstillinga bygger på en artikkel jeg hadde i Gjallarhorn for noen år siden, men noe er korrigert, og så er det en del påfyll fram mot 1801.

[Gjest Jon Erik Berg-Hansen]

Samler fortsatt på alle mulige koblinger til Borre, og fant dette hos deg under Valberg vestre: Ola Jørgensen (1758–1819) var husmann her fra 1797 og kom hit fra Bakken under Fossnes. Han var født på Nordre Adal i Borre, men sammen med sine to søsken Lisbet (se Stubberød under Fossnes) og Hans (se Bakken) kom han til Arnadal etter at faren, Jørgen Olsen, og mora, Gunhild Hansdatter, døde i henholdsvis 1765 og 1760. Mora var nemlig datter av Hans Jonsen (se Døvle, Bekkevar og Brattås). Gift 1795 med Anne Persdatter (f. 1771), datter av Per Sigfredsen (over).Hvis mulig: Har du mer om Lisbet og Hans? Når kom Ole til Bakken? Hvor var mora Gunhild født?Har du flere koblinger Borre-Stokke?jonebh krøll online.no

[Gjest Kristian Hunskaar]

Har tatt noen detaljer direkte via e-post.