Gå til innhold
Arkivverket

[#70808] Jon Jonsen (Joen Joensen) f ca 1764 i Røros distriktet


Gjest Inger Pettersen
 Del

Recommended Posts

Gjest Inger Pettersen

Hei! Jeg søker hjelp til å finne den rette Jon (Joen) som flyttet fra Rørosdistriktet til Nordreisa, og giftet seg der.Utklipp fra Bente Imerslunds bok Kvenske personnavn i Nordreisa, noe forkortet sitat:Fosnesfolket ble på norsk kalt Jo-karran. Jo-karran var John Johnsen og dem på Fosnes som nedstamma fra Røros. Hansen forteller den dramatiske historien om hvordan Røros-John, 1764-1842, får Fosnes gård hvis han gifter seg med dattera Gjertrud. Praktiske John tar imot tilbudet og lar sin forlovede Ane i stikken. Ane har fulgt ham fra Røros til Fosnes, men der skilles deres veier for godt. (Ane Estensdatter/Ellingsdatter)Jeg har funnet noen kandidater, men er veldig usikker på hvem det kan være, om noen av disse i det hele tatt..Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Røros, Ministerialbok nr. 681A04 (1767-1797), Konfirmerte 1784-1787, side 173. Permanent sidelenke: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2449&idx_id=2449&uid=ny&idx_side=-149>Lenke Permanent bildelenke: LenkeKildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Røros, Ministerialbok nr. 681A04 (1767-1797), Fødte og døpte 1769, side 32. Permanent sidelenke: Lenke Permanent bildelenke: LenkeKildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Røros, Ministerialbok nr. 681A04 (1767-1797), Fødte og døpte 1770, side 35. Permanent sidelenke: Lenke Permanent bildelenke: LenkeVielsen til Giertru Margrethe Andersdtr og Jon Jonsen 09.10.1797 Kildeinformasjon: Troms fylke, Skjervøy, Ministerialbok nr. 2 (1781-1817), Ekteviede 1796-1799, side 420-421.Permanent sidelenke: Lenke Permanent bildelenke: LenkeSønnen Peders dåp: Kildeinformasjon: Troms fylke, Skjervøy, Ministerialbok nr. 2 (1781-1817), Fødte og døpte 1799, side 162-163. Permanent sidelenke: Lenke Permanent bildelenke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Astrid Ryen

Den første Jon du fant døpt med foreldre Jon Clausen Kock og Sara Andersdatter:Jeg kan ikke finne Jon Jonsen Kock konfirmert på Røros. Gjør du? Hvis han døde før konfirmasjonen, så har jeg ikke sjekket det (det ville være lurt om du sjekket dette). Faren Jon Clausen Kock ble begravet 17/10-1773 55 år. Det var ifølge Rørosboka skifte etter ham i 1775. En rekke barn er nevnt, men ikke Jon. (Etter lang erfaring og bruk, stoler jeg ikke på at all informasjon er kommet med i bind 3 av Rørosboka, mange personer er rett og slett utelatt, ikke omtalt).Den andre Jon med foreldre Jon Steffensen og Maren Olsdatter er sannsynligvis identisk med Jon Jonsen Haanes som du fant konfirmert. Foreldrene er her i 1801:LenkeI Rørosboka bind 4 side under Hånes nedre er det nevnt 6 barn av Jon Steffensen og Maren Olsdatter Dille og hvor de ble av. Sønnen Jon født 1769 reiste til København og døde der i 1827 som skomakermester.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Inger Pettersen

Hei!Jeg har vært 'offline' og har ikke hatt mulighet til å svare. Mitt problem er at jeg ikke vet hvor John Johnsen er fra og at i boken nevnt ovenfor kun kalles Røros John. Det finnes en bygdebok for Nordreisa fra 50 tallet, men den har jeg ikke hatt tilgang til. Vet ikke om det står der hvor han eksakt var fra..Jeg har sett diskusjoner tidligere om hvem han kan være, men jeg har ikke fått det til å stemme, iflg historien eier Gjertruds far Fosnes gård, hennes fars navn er Anders Berg, hvis far er født i Sverige, men det er jeg meget usikker på selvom det er fra to forskjellige kilder.Mvh Inger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid Ryen

Hei Inger.Jeg har ikke noe nytt å berette om Jon Jonsen Kock og hva som skjedde med ham. Han er i hvert fall ikke på Røros i 1801.Ved vielsen mellom Jon Jonsen og Gjertrud Margrete Andersdatter står der Lin (?) etter hans navn. Det samme ser man ved trolovelsen 18/9-1797:LenkeJon Jonsen Lin Faasnes. Jeg vet ikke om det kan ha noen betydning? Er det et etternavn/slektsnavn eller hva?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Pettersen

Hei AstridLin har jeg ikke lagt merke til, vet ikke om det er noe etternavn. Står ikke i FT 1801, kun Jon Jonsen. Nå er jeg ikke akkurat dreven 'forsker' så kan Lin bety noe annet? Faasnes er nok slik navnet på gården Fosnes ble skrevet. Har sett det vedr andre navn, også etter trolovelses mand Bersvendsen.Mvh Inger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore S. Falch

Jeg har Nordreisa bygdebok, og på side 419-422 under omtalen av gården Fosnes kan vi lese om John Johnsen. Det kaster vel ikke akkurat nytt lys over Johns herkomst, men som lett sommerlektyre duger det jo:''En dag omkring 1790-årene fikk Peder Bersvendsen [oppsitteren på Fosnes] besøk av folk fra Røros. Det var en ung mann ved navn John Johnsen og hans kjæreste, Ane eller Anna Estensdtr., begge fra Røros. De kom vandrende oppover dalen for å søke seg rydningsplass til bosetning. Begge var av godt utseende, og den unge mannen virket sjelden kjekk og tiltalende. Peder Bersvendsen var gammel og barnløs, som sagt. Men han og hans hustru hadde en pleiedatter de hadde tatt til seg. Hun het Gjertrud Margrete Andersdtr. Berg. Hun var et par år eldre enn Anna Estensdtr. og vakker som henne. Peder kom da med følgende forslag, idet han sa - og det er å håpe at Ane ikke hørte på samtalen! - :''Denne gården føder 6 kjør, 1 hest og mange smale. Siden det er jord du søker, behøver du ikke gå lenger. Her kan du få en bra dreven jord uten betaling, men det er to vilkår for å få den.''''Og hvilke er de?'' spurte John sjeleglad.''Det ene er at min kone og jeg blir dine kårfolk når vi blir gamle og ikke kan greie oss selv.''. Det var jo et rimelig krav, syntes John.''Og det annet er at Gjertrud følger med i salget som din kone.''John stusset, men var kanskje i likhet med sin vordende svigerfar også en praktisk mann, og resultatet ble at Ane, som utvilsomt under mange strabaser hadde fulgt sin kjæreste den lange veien nordover, plutselig ble overlatt til seg selv mellom fremmede, hvis språk hun ikke forstod noe av, bortsett fra de få norsktalende omkring Fosnes. At hun følte seg dypt skuffet og skammelig forurettet, sier seg selv. Naboene omkring på gårdene må ha syntes synd på henne. Iallfall har tradisjonen i forbindelse med denne tragedien gitt historien et annet forløp. Det heter nemlig her at det i k k e var Peder Bersvendsen, men derimot Gjertrud selv som stod for det hele. Hun saes nemlig å være lappepike (hva hun imidlertid ikke var), og som sådan kunne hun naturligvis galdre. Hun laget altså en ''sukkajuoma'' (sokkajoåma), det vil på norsk si strømpedrikk, en trylledrikk, som den listige Eva-datter fikk John til å drikke av. John drakk den dagen fra seg sin ungdoms utvalgte. Hadde Ane enda før Johns ekteskap med Gjertrud forstått å snitte ham i fingeren med en kniv, så det rant blod av såret, ville fortryllelsen være brutt. Men det forstod hun ikke, og Gjertrud fikk hennes mann. Da så John og Gjertrud stod brud og brudgom, og det første Guds-ord lød over dem, var fortryllelsen brutt, og nå ble det nok brudgommens tur til å angre, men for sent. Han fikk trøste seg med den gilde eiendommen og Gjertrud, som nok ikke var så gal som tradisjonen har villet gjøre henne, tvertimot. I Gjertuds favn ble Ane snart glemt.Men Ane selv glemte ikke. Hun var nok sturen ''en dag eller to', som det heter om Terje Viken, men siden ble hun forbitret, og særlig da på sin rival. Derimot var hun så visst ikke nedtrykt eller fortvilt, tvertimot!På Fosnes ville hun imidlertid aldri mere sette sin fot, og Sagelv, hvor Sag-Ola bodde, lå altfor nært Fosnes. Det var vel dessuten kanskje denne grannkallen selv som hadde lært Gjertrud hennes trollkunst. Nei, langt opp gjennom dalen inn i tetteste storskogen mellom ulv og bjørn, lengst mulig borte fra Fosnes, der ville Ane nå slå seg ned. Når hun tenkte på Fosnes, var det som ulve- og bjørneblodet bruste i henne selv gjennom årene. Hun kjente seg innvendig nærmest som et villdyr da hun nådde Kjelleren og tok tjeneste hos Kjeller-Per. Dit kom hun som kallet, for Pers kone, Ingeborg Olsdtr., var sykelig og de trengte taus på gården. Etter kort tids forløp døde Ingeborg, og i mellomtiden hadde Ane lært å sette pris på den viljesterke og handlekraftige Kjeller-gubben. Han var riktignok 44 år, 13 år eldre enn John og 20 år eldre enn Ane selv. Men han var da iallfall en m a n n , en mann hun kunne s t o l e på! Kanskje hadde hun innerst inne en fornemmelse av at han kunne bli kar for å temme villdyret i henne når blodet kom i kok, og en s å d a n mann var det jo hun nettopp trengte. John hadde iallfall ikke vært en sådan mann, og kanskje hadde i virkeligheten hennes varme blod vært den ''strømpedrikk'' som drev John i armene på Gjertrud. Nei, John var ingen mann for henne. Da var Per en annen kar! Derfor slo hun også til da han fridde, og det kom ingen av partene til å angre på. Ane var ei grepa husmor, riktig et kvinnfolk etter Pers sinn, og Ane selv visste hun hadde gjort et godt bytte.Men når tankene stundimellom streifet Fosnes, var det visse ting fra fortiden hun ikke v i l l e minnes, men ikke k u n n e glemme. I slike øyeblikk gikk det som et skrik gjennom hennes sinn: ''Jeg hater h a m ! H a t e r ham!''Men alle sår leges etter som tiden går, kanskje også Anes. Og da hun i årenes løp skjenket sin mann 14 barn i tillegg til de 10 han hadde fra før, fikk hun og hennes Per i dagenes slit annet å fylle hodet og tiden med enn romantiske griller. - Hennes første datter, Maren, ble g. m. Johns eldste sønn, Peder Johnsen, og således ble båndet mellom de to knyttet allerede i neste ledd.''Så langt bygdebokens maleriske historie om ulykkelig kjærlighet, brutte løfter - og nye muligheter!Det står også endel i bygdeboken om Anes mulige herkomst. I en fotnote står det at Ane hadde en søster i Nordreisa, Ingeborg Estensdatter, som ble gift med Sag-Olas sønn Ole Olsen ''den unge''.Det står også følgende: ''Ane Estensdtr. ble merkelig nok i manntallet for 1801 kalt Anna E l l i n g s d t r . Det samme navn får hun også under en skylddeling holdt på gården samme år. Hjemme i Røros skulle hun ha to nære slektninger (brødre eller onkler) som var offiserer. Den ene skulle hete Christian Beck, den annens navn kjennes ikke.En mer inngående undersøkelse i Statsarkivet gav vel ikke noen direkte bekreftelse på slektskapsforholdet. Men det gav visse andre opplysninger av stor interesse. Således ses bl.a. skifte holdt 1796 etter sersjant Christian Fredrik Bauck i bergstaden Røros. Hans opprinnelige bosted eller fødested var Bakke i Meldal prestegjeld. Enken etter ham het Gjertrud Jensen. Deres eneste sønn og arving var Jens Christian Bauck, 17 år. Især var det et annet navn som interesserte, nemlig Gunder Olsen, den ene av ''utnevningsmennene'' ved den avholdte skifterett. Gunder er et meget sjeldent fornavn, og ses ytterst sjelden i kirkebøkene. Ikke desto mindre figurerer 4-5 år etter dette skifte navnet Gunder Olsen på gården Potka i Nordreisa iflg. manntall av 1801. Ved siden av Gunder Olsen ses også hans bror Semming Olsen med deres søstre Ingeborg og Ane Olsdtr., de to siste gifte med henholdsvis Kjeller-Per og Faste Larsen, den siste også trønder. Når man dertil blant døde finner en viss Ingeborg Esteinsdtr., 1 eller 2 år yngre enn Røros-Ane, begynner man å ane sammenhengen i det hele.Nettopp i disse hungersårene har folk i flokk og følge søkt nordover. Og nettopp i disse årene etter 1796 har således både Ane og Ingeborg Esteinsdtr. samt Gunder Olsen, John Johnsen og Ole Jensen tatt bo i Nordreisa, John Johnsen på Fosnes altså, og de øvrige i Potka. Semming og hans to søstre har tidligere vært på vandring nordover. Den ene av dem, Ane, ble Faste Larsens kone, mens den annen, Ingeborg, ble Kjeller-Pers første hustru. Da forstår man også hvorfor Røros-Ane søkte opp til Potka etterat bruddet med John inntraff. Der har nemlig alle vært mer eller mindre i slekt med hverandre, alle unntatt John kanskje.''Bygdeboken har også teorier om Gjertrud Andersdatter Bergs opphav, men det kan jeg komme tilbake til dersom trådstarter er interessert i det.Kan navnene i bygdeboken på de påståtte rørosingene være til hjelp for å identifisere Ane Estensdatter - og kanskje også John Johnsen - og bekrefte påstanden om at de to var fra Røros?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Pettersen

Tore, tusen takk for historien.Du er heldig du som har Nordreisa bygdebok, skulle gjerne hatt den, men den er nok ikke å oppdrive. (Skjønner ikke at man ikke kan få trykt opp nye eks...)Som du sier: - det kaster vel ikke akkurat nytt lys over Johns herkomst..Uansett var historien interessant og så var den litt informativ for min del.. som at hennes første datter, Maren, ble g. m. Johns eldste sønn, Peder Johnsen. Jeg har stusset på det jeg har notert, men nå kan jeg vel stole på at det er så riktig som vi kan få kontrollert...Men nå må jeg kanskje revurdere foreldrene til Ane Estensdatter, der har jeg Esten Olsen og Maren Rasmusdtr.Det står at Gjertrud kunne galdre, det er kanskje det samme som gande, som man sier nå?Teorier om Gjertrud Andersdatter Bergs opphav vil jeg svært gjerne høre. Det er også noe jeg er på 'jakt' etter, finner henne nemlig ikke i Skjervøy kirkebok som døpt, kun som konfirmert, og dengang sto kun navnet på konfirmantene. Alt ble så meget bedre en del år senere når foreldrenes navn ble oppført på konfirmantene også.At John Johnsen var fra Røros, eller Røros distriktet har jeg egentlig trodd, men John Johnsen er han ikke akkurat alene om å hete, og når man da har et stort 'ukjent' distrikt å lete i, da blir i alle fall jeg motløs, og attpå til ca fødselsår... Hadde kanskje håpet at noen andre også var på 'jakt' etter han:-)Da venter jeg spent på teorien om Gjertruds opphav..Mvh Inger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore S. Falch

Til Inger Pettersen (8):Jeg mener bestemt at jeg kjøpte Nordreisa bygdebok for ca. 10 år siden fra Nordreisa kommune. Du kunne jo kontakte dem og høre om de fremdeles har et restopplag.Jeg legger inn bygdebokens hypotese om Gjertrud Andersdatter Bergs herkomst under tema 70807 ( Lenke ) - jeg ser at hun er debattert der, og at man er inne på noe av det samme som bygdebokforfatteren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marie Tollan

Her var det mye interessant og spennende. Takk til Tore som delte historien med oss.Til Inger:Nei, jeg tror ikke du trenger revurdere Ane og Ingebors opphav. Foreldrene var ganske sikkert Pige Maren Rasmusdt Røseplads og Ungk Esten Olsen (Tolgenslien). De finnes døpt i KB Tolgen 24.11.1774 side 67.At Ane (og Ingebor?) noen steder kalles Ellings/Ellendsdt har nok sammenheng med at mora gifta seg (1786) med enkemannen Elling Mortensen Storbekken. Han hadde fra før (minst) barna Mikkel og Goro. Mikkel/Michael Ellingsen (1780-1856) har jeg fått opplyst dro til Revelen i Rana g1808m Adelus Løkberg. Han kalte seg Michel Beck og var klokker, lærer og bonde. Kanhende er han den ene 'slektningen' det refereres til. Ane og Ingebor hadde iflg mine notater en halvbror, Rasmus Ellingsen (1788-1842 ugift) og tre halvsøstre (Karen, Dordi og Marit Elingsdøtre).Jon Jonsen skal jeg se nærmere på ved leilighet. Han kan jo også gjerne komme fra Tolga som på den tida hadde sterk tilknytning til gruvemiljøet på Røros.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Pettersen

Til Marie:Takk for opplysningene om Ane og Ingeborgs opphav.At John Johnsen gjerne kan komme fra Tolga høres ikke så usannsynlig ut, det er jo ikke så langt mellom Tolga og Røros. Når han kom til Nordreisa er det ikke sikkert at folk hadde hørt om Tolga, men muligens Røros, og at han da kansje har sagt 'i nærheten av Røros', så har det da blitt Røros... ja, man kan jo fable litt.Jeg venter i spenning på hva du kommer frem til, og jeg venter gjerne lenge:-)Mvh Inger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marie Tollan

Hei Inger!Du skriver over at Jon Jonsen skal være født ca 1764, men ved FT 1801 er han 33 år, noe som tilsier at han er født senere!? Har du andre kilder? (Alder ved død/Militære ruller/Skifter etc).I min database har jeg bare én god kandidat, Jon Jonsen (den eldre) Sætersgaard (=Tolgensli ytre) døpt Tolgen 4.9.1768, konf her 15.10.1786, ikke registrert gift eller død i Tolgen i perioden 1786-1814, og heller ikke funnet her i 1801. At han måtte kjenne tvillingsøstrene er hevet over tvil, sjøl om det er litt aldersforskjell.Har du navna på barna til Gjertrud Andersdt og Jon Jonsen? Det kunne være en pekepinn. (Hva het kona til Peder Bersvendsen? Hun ble sikkert 'oppattkalt'.)Litt i all hast, men kanskje en eller annen puslespillbrikke.Mvh Marie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore S. Falch

Nordreisa bygdebok nevner bare to barn av Jon Jonsen og Gjertrud Andersdatter på Fosnes, nemlig sønnene Peder (født 1801) og Jens (født 1807). Det kan ha vært flere barn, men da må man lete i kirkeboken (- denne bygdeboken oppgir ikke alltid komplette barneflokker).Peder Bersvendsens kone het Marie Larsdatter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Pettersen

Hei Marie og Tore!John Johnsen, bosted Tømmernæs, (Fosnes er på Tømmernes) død 1842, 78 år. Kildeinformasjon: Troms fylke, Skjervøy, Klokkerbok nr. 2 (1839-1848), Døde og begravede 1842, side 407-408. Permanent sidelenke: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9733&idx_id=9733&uid=ny&idx_side=-172>Lenke Permanent bildelenke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marie Tollan

Takk, Tore!Synd det ikke var flere barn, men jeg regner med at Peder (1801) var en gest til Peder Bersvendsen som overlot dem garden. Jon Jonsen Sætersgaards mor het Maren JENSdt. Han hadde også en eldre bror, Jens som døde i 1801, noe som KAN styrke teorien om at vi har funnet riktig Jon Jonsen.Ettersom Sætersgaard var en bra gard i Tolga-målestokk, burde det kanskje finnes et skifte ved broren Baards overtagelse av garden eller etter foreldrene til nevnte Jon Jonsen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marie Tollan

Takk til deg også, Inger! Innlegget ditt kom mens jeg drev og rotet med mitt, så opplysningene dine må jeg se mer på senere. God natt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Pettersen

Hei!Hvor kan man finne et eventuelt skifte etter Baard?Nå har jeg 'scannet' gjennom fødte fra 1801 - 1819, finner ikke flere barn til John og Gjertrud. Lenken til Jens født i 1807, tror kanskje det står barn nr 2, men den skriften klarer jeg ikke helt å tyde. Kildeinformasjon: Troms fylke, Skjervøy, Ministerialbok nr. 2 (1781-1817), Fødte og døpte 1807, side 362-363. Permanent sidelenke: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9729&idx_id=9729&uid=ny&idx_side=-186>Lenke Permanent bildelenke: LenkeHer er lenke til Anes 6.barn - Jon Jonsen, Fosnæs er en av fadderne!! Kildeinformasjon: Troms fylke, Skjervøy, Ministerialbok nr. 2 (1781-1817), Fødte og døpte 1806, side 350-351. Permanent sidelenke: Lenke Permanent bildelenke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marie Tollan

Har tatt kontakt med en som har jobbet mye med og skrevet adskillige sider om slektene på Tolgensligardene. Han mente han hadde oversikt over skiftene på Sætersgård, men skulle undersøke nærmere ved leilighet.Hvis det aktuelle skiftet ikke var å oppdrive her, måtte det vel finnes på Statsarkivet på Hamar, mente han.Vi får bare smøre oss med tålmodighet og håpe han finner noe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Pettersen

Takk igjen - Marie.Ja jeg smører meg med tålmodighet, så er det bare å håpe på positivt resultat etterhvert.Ser det er mange innom innlegget, så kanskje er det flere som håper på et resultat:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...
Gjest Marie Tollan

Hei Inger!Dette har dessverre trukket i langdrag.For noen dager siden fant imidlertid Lars Ove Wangensteen skiftet (fra 1813) etter Jon Jonsen Sætersgård/Tolgenslis foreldre i Statsarkivet på Hamar. Kfr. tema 42095. Nå er ikke jeg noen stor skrifttyder, men mener bestemt det står flg. der: 'Jon Jonsen, myndig og opholder sig i Trondhjems Stift og Schjervøens Præstegjeld', så alt peker i retning av at vi har funnet rett person.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marie Tollan

Kom til å tenke på at innlegg (4) og (5) sier det står Lin el.l. bak Jon Jonsen i kirkeboka ved forlovelsen/vielsen.Er denne Jon Jonsen identisk med Jon Jonsen i (20), het garden han kom fra Tolgenslien Ytre.Ren gjetning, men kanhende kalte han seg Lie eller Lien etter garden, noe presten i Skjervøy tolket/skrev som Lin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Pettersen

Hei Marie!Tusen takk for hjelpen. At det har trukket i langdrag gjør ingenting, og i hvert fall ikke når det blir godt resultat, som det 'etter alle solemerker' ser ut som...I de fleste 'skrifter' (som ved dåpen til sønnen Jens Kildeinformasjon: Troms fylke, Skjervøy, Ministerialbok nr. 2 (1781-1817), Fødte og døpte 1807, side 362-363. Permanent sidelenke: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9729&idx_id=9729&uid=ny&idx_side=-186>Lenke Permanent bildelenke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.