Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Ole Arild Vesthagen

[#70867] Hva var straffen for å ha fått barn med sin stedatter i 1732?

Recommended Posts

Gjest Ole Arild Vesthagen

Jeg har kommet over et tilfelle på Ringerike i 1732 der en 40 år gammel gift mann antakelig fikk et barn med sin 24 år gamle stedatter. Hun hadde riktignok oppgitt en soldat som far til barnet, men opplysninger fra flere kilder sett i sammenheng tyder på at det var stefaren som var far til hennes barn. Forøvrig var mannens kone, jentas mor, 67 år da dette skjedde.Kjenner noen til hva slags straff de to ville ha fått hvis det hadde blitt bevist at han hadde fått et barn med sin stedatter? Det ville vel ikke bare ha dreid seg om straff for hor, men det ble vel betraktet som et incest-forhold. Var det dødsstraff for slikt i 1732?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne J. Engmo

Hei. Kjenner til et tilfelle fra min egen slekt.Min tipptipptippoldefar ble dømt for å ha bedrevet hor med sin stedatter .Da min tipptippoldefar ble født i 1752 fikk hans far følgende dom på tinget av 17.11 1752:Han skulle miste sit Hoved med Sverd og Legemet uden ceremonie udi KircheGaard begraves.Det gikk ikke slik,for på tinget 1.11 1757 ble dommen omgjort,og han ble forvist til nærmeste festning for å tilbringe resten av livet der.Moren til barnet ble forvist ut av kommunen og måtte oppholde seg i et annet prestegjeld. Så det var hårda bud i de tider.....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan I. Borgos

I Kvæfjord blei en mann dømt til døden i 1780 eller like før for å ha satt barn på stedattera. Han blei ikke hengt fordi han drukna på sjøen før det skulle skje. (Ordspråket om at den drukner ei som henges skal, har altså sine unntak).I 1783 fikk en mann i Øksnes dødsdom for et tilsvarende forhold. Jeg tror han blei henretta, men kirkebøkene er snaue med slike opplysninger.I 1812 skjedde et nytt tilfelle i Øksnes, men der slapp mannen forholdsvis billig unna, blant annet fordi kona hans (mora til jenta som blei gravid) ba retten innstendig om å spare mannen slik tidene var, og ga han ellers god attest.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ole Arild Vesthagen

Takk for svar! Denne mannen fra Ringerike var heldig siden han slapp unna sverdet. Historien er kort fortalt denne. Han ble gift i 1722 med en enke som var mye eldre enn ham. Hun hadde flere barn, bl.a. en datter på 14 år. 10 år senere framgår det av et tingsvitne at det hadde gått et rykte i bygda om at mannen og stedatteren (som nå var 24 år) hadde hatt ”legemlig omgjengelse” med hverandre. Men dette ble ikke bevist, de som ble avhørt hadde bare hørt et løst rykte. Men broren til denne mannen fortalte at han og stedatteren hadde kommet til ham grytidlig en morgen i februar 1732. De aktet å rømme fra bygda på grunn av ryktene, han tok farvel med broren og sa at han ikke ville få se dem mer. Mens de var på flukt, har stedatteren født et barn. Hvor barnet ble døpt har jeg ikke funnet ut av, det var ikke i Nordrehov. I desember samme år måtte stedatteren stå offentlig skrifte i kirken i Norderhov og oppga en soldat som far til hennes barn. Hun og stefaren har tydeligvis kommet hjem i løpet av høsten. Hans kone, hennes mor var i mellomtiden død. Mannen ble gift på nytt to år senere. Da han døde i 1741 og det ble holdt skifte etter ham, møtte det opp en kar som krevde betaling for oppfostring av stedatterens barn. Enken nektet for kravet, dette hadde hun ingen kjennskap til. Men det kom fram at hennes mann i alle år hadde hatt en avtale og betalt for oppfostringen av barnet. Det var bare det siste året som var ubetalt. Når man ser alt dette i sammenheng, er jeg ikke i tvil om at stefaren var far til sin stedatters barn. Men på en eller annen måte har de sluppet unna straff, antaklig fordi det ikke fantes bevis og at de selv ikke innrømmet noe.Jeg planlegger å skrive en artikkel med navn og alle detaljer for ”Hringariki”, medlemsbladet for Ringerike slektshistorielag. Jeg må bare granske noen flere kilder først.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgrim Sørnes

Til (4)Den karen fra Øksnes du nevner er vel Christopher Jakobsen som satte barn på steddatteren Aleta Juliidatter.Han ble benådet ved kongelig resolusjon 13. august 1784 og deportert til Verøy eller Røst for livstid. Aleta på sin side døde før saken kom opp.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan I. Borgos

Så, det var fortsettelsen på historia hans - takk skal du ha! Jeg jobba med denne saka før 1990, og det var ikke så enkelt å leite opp alle brikkene i puslespillet da.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.