Gå til innhold
Arkivverket

[#70971] Ny stadnamnlov - ei varsla katastrofe


Gjest Finn Oldervik
 Del

Recommended Posts

Gjest Finn Oldervik

Under denne overskrifta stod det i går eit avisinnlegg i avisa Sør-Trøndelag. Forfattaren er Syver Svare.Han kan fortelja at dei viktigaste paragrafane frå Stadnamnlova av 1990 skal reviderast. han peikar på at all lovgjeving på dette feltet hittil har bygd på eit hovudprinsipp, nemleg at stadnamn er ein viktig del av vår felles kulturarv, og at det er ei offentleg oppgåve å bestemma namngjevinga.I følgje Svare skal dei nye lovparagrafane no gjera stadnamna til privat eigedom og gje private veto i namngjevingsprosessen. I fyrste omgang gjeld dette gards- og bruksnamn, men lovparagrafane er formulert slik at det vil gjelda heile den norske namneskatten. Det er i følgje Svare Stortingets familie- og kulturkommite som reiser dette kravet, og i brev til kulturministeren og til Stortinget krev dei endring av Stadnamnlova. I brevet til Stortinget skriv dei m.a. at dei ikkje trur 'at kulturminnehensyn blir skadet' om så skjer.Forfattaren av innlegget skriv vidare at 'Namnevern er ikkje det Ola Nordmann er mest oppteken av, og jamt over er kunnskapane mindre enn minimale. Eg er redd for at dette også gjeld for flesteparten i den nemnde stortingskommiteen.Saka skal visstnok ha vore handsama i stortinget den 16.01 d.å. Svare stiller seg skeptisk til dette, og i tilfelle meiner han at også stortingsrepresentantane er like kunnskapslause.Eg synes dette høyrest alt for utruleg ut til å vera sant. Så toskute kan da vel aldri stortingsrepresentantane våre vera. Å privatisera den felles kulturarven vår som vi har i alle stadnamn i landet vårt må vel berre vera tull -- eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest André Martinsen

Endelig! Jeg kan knapt vente med å omdøpe min families jord og eiendommer!Gamle Hestad gård skal heretter hete Millionaire Bay, som passer godt med yatchen som ligger oppankret der, mens det gørrkjedelige navn Elvenes blir til Martinsenhuus!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ronny Rismyhr Haugen

Ulempene med denne tåpelige lovendringen er så åpenbare at det er merkelig at stortingsrepresentantene våre ikke har sett dem.Navnevernaspektet er én ting. En annen ting er det salige rotet som kan oppstå i offentlig kart- og skiltsammenheng. For eksempel kan en tenke seg et slikt scenario: Grunneieren på den nordre garden vil ha skrivemåten 'Løhren', mens han på den søndre garden vil ha 'Løri'. Hva skal det da stå på kartet og det offentlige skiltet? Ti år senere blir den søndre garden solgt, og den nye oppsitteren vil ha skrivemåten 'Løren'. Kart og skilt må endres. Fem år senere blir også den nordre garden solgt. Den nye eieren der vil ha skrivemåten 'Løri'...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Eg er heilt på line med Ronny Haugen, dette er ei håplaus lovendring som aldri skulla ha skjedd (om den har det).Som bakgrunn for framlegget frå dei to representantane er nemnd; 'Et eksempel på det siste er en gruppe gårder i Sogn og Fjordane der Vassgård er endret til Vasskord.'Berre denne setninga er nok til å fastslå at kunnskapsløye er bakgrunnen for endringsframlegget. For det første ligg den nemnde garden i Møre og Romsdal på Nordmøre, for det andre er det feil å hevda at det dreier seg om ei gruppe med gardar, men ein matrikkelgard med fleire bruk.Gardsnamnet kjem utan tvil av at garden ligg i eit skard (skord) i terrenget ved eit vatn. Den lokale uttalen levnar då heller ingen tvil om opphavet til namnet. Gardsnamn som ender på gård skal vel eigentleg ikkje finnast i Møre og Romsdal, da det her heiter gard. Slik som så ofte har misforståtte gardsnamn festa seg som skrivemåte utan omsyn til etymologi og lokal uttale. Når dei som bur på slike stadar oppdagar at ny skrivemåte er ulik slektsnamnet deira vert det ofte krig. Dei forlangar at stadnamnet skal vera det same som slektsnamnet. Det er nettopp dette eg kallar privatisering av stadnamn. For meg er det uforståeleg at Stortinget ser ut til å leggja seg på eit slikt lågmål i denne saka. Stadnamn er ein felles kulturarv som må byggjast på kunnskap og opphavleg tyding, ikkje privat synsing frå den einskilde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Dag T. Hoelseth

Enda et spørsmål og svar med tilknytning til saken:LenkeNå har jeg lagt frem en rekke lenker om saken. Det er altså *ikke* snakk om lovendring, kun forskriftsendring, og sistnevnte er foreløbig til høring (fristen gikk ut 1. juli). Hvis man hadde giddet å se litt nærmere på lenkene hadde man heller ikke funnet behov for å fare med tøv som 'dette er ei håplaus lovendring som aldri skulla ha skjedd'.Det ser ut til å være snakk om en viss oppmykning av regelverket som vil gi grunneier mer innflytelse over egen (privat) eiendom, men jeg kan ikke se at det vil få så store konsekvenser som Oldervik ser ut til å hevde. Så får vi nå se hva som blir resultatet av høringsrunden og hvordan endringsforskriften til slutt blir utformet.DTH

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Dessverre har eg det for travelt til å lese lenkene dine. Eg dreg øyeblikkeleg ein tur til Vestlandet. Og det blir jo berre tøv å hevda at eit stadnamn er privat eigedom slik du gjer i innlegg (19). 'som vil gi grunneier mer innflytelse over egen (privat) eiendom'. Det er jo nettopp dette som er å privatisera stadnamna. Eigedomen kan godt vera privat, men ikkje namnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Dag T. Hoelseth

Da får du får ta deg mer tid til å lese sakene jeg lenket til og komme tilbake til debatten senere en gang.Jeg skrev ikke at 'eit stadnamn er privat eigedom'.Liten korrigering av tidligere innlegg: Forslaget til endring av forskriften går altså ut på en bredere sammensetning av klagenemnda.Departementet har ennå ikke kommet med lovendringsforslaget som skal adressere 'de øvrige problemstillingene som reises i Innst.S.nr.124 (2008-2009)' (jf. høringsbrevet til forskriften). Så får vi komme tilbake til debatten når lovforslaget kommer. Men det ligger vel i kortene en viss oppmykning av regelverket ift. grunneiers innflytelse. Det er åpenbart at mange grunneiere har opplevd myndighetenes håndtering av navnesaker som svært rigide, og ofte i strid med det som har vært lokal bruk. Det betyr ikke at grunneier vil få alt å si i spørsmålet, og dermed kan man vel heller ikke snakke om noen 'privatisering av stednavn'.Det sier vel litt om toleransenivået i debatten når man beskylder stortingsrepresentanter for kunnskapsløshet - kan man ikke nøye seg med å si at man er saklig uenig i en sak?DTH

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Finn, hvor går grensa di til Vestlandet? Jeg regner for at du bor på Nordvest-landet som Nordmøre for meg blir en del av, men hva definerer du som Vestlandet? Dette har kanskje vært oppe før men husker ikke hvor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Dette har vore debattert mange gonger og for meg går grensa mellom Romsdal og Sunnmøre. Sunnmøre har oftast høyrd til Bergenhus, medan Romdal og Nordmøre har tilhøyrd Tronheims len. Eg reknar meg sjølv som midtnorsk, sjølv om det er dei som vil avgrensa dette til Trøndelagsfylka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ronny Rismyhr Haugen

OK, ingen lovendring foreløpig, men en kommende endring av en forskrift. Uansett jobbes det for at grunneiere skal få vetorett, og at de dermed skal kunne overkjøre fagfolkenes anbefaling mht. skrivemåten av gardsnavn.Som nevnt av Finn er gardsnavna en del av den nasjonale kulturarven. De som best kan forvalte denne arven er Statens Kartverk og deres navnekonsulenter. Navnet er ikke grunneiers egen eiendom, og derfor er det heller ikke grunneiers oppgave å bestemme skrivemåten.Saken ble for øvrig brakt inn for Stortinget av Opplandsrepresentanten Olemic Thommessen fra Høyre etter en lengre strid på Toten om skrivemåten av gardsnavnet Kvem/Hveem, der Statens Kartverk ville ha Kvem, mens oppsitterne ville ha Hveem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Til Finn i 13, da ble det oppklart nok en gang, og jeg føler også en viss tilhørighet til Midt-Norge selv om området ligger litt utenfor Trøndelags grenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Representantforslag nr. 58 fra høyrerepr Halleraker og Thommessen: www.stortinget.no/Global/pdf/.../2007.../dok8-200708-058.pdf Rygh: 152. Vasgaard. Udt. va2sskó£. -- Wattneskar 1590. Watten- schoer 1643. Wattenskar 1667. Wasgaard 1723.Den nuv. Skriftform er sikkert indkommet ved en urigtig Fortolkning af Navnet. Det er vel opr. *Vatzskarð eller maaske i Flt. *Vatzsk&bmaapeno;rð af vatn n. og skarð n., Fjeldkløft. Gaarden ligger ved et Vand og foran Mundingen af en meget dyb og trang Fjeldkløft. Jfr. om en lignende For- vexling Aasgaard GN. 77. '' 71­73. Kvem østre, nordøstre og søndre. Udt. kvé:m, ældre Folk sagde kveim. -- Hoæims sokn DN. I 306, 1368 III 288, 1371. V 206, 1374. a Huæime DN. III 216, 1348 a Æstæins Hoæime (øvre Gaard) DN. III 288, 1371 af Hoeime RB. 259. AB. 102. Hoeems s. DN. XI 140, 1434 Huæms-Gaardene DN. X 201, 1477(neppe ægte). Hwem 1520. Huem St. 162 b. 1557. Kircke- Huem 1578. Huem 1592. 1604.1/1, 1/1, 1/1, 1/1, 1/1, 1/1, 1/2. Huemb, Huem 1669. Hvemb 1723 (6 hele Gaarde, gl. MNo. 16-21 og 1 Halvgaard, gl. MNo. 44). '' Hóeimr, sms. af hór, hár, høi, og heimr. Efter Meddelelse af S. B. nævnt paa en sen, nu forsvunden Runesten (snarest fra 14de Aarh.) i Formen a huæime. Navnet er sammendraget paa en Maade, som ogsaa ellers forekommer, i Ullensaker og i Nannestad, der skrevet Hveim (udt. Veim). Medens Hveim i Nannestad endnu i RB. skrives Hoeim, findes her Overgang til den senere Form antydet allerede i 1348 (af Huæime). Navnet er i senere Tid alm. skrevet Hveem. Se Bd. II S. 328. 399. Æstæins H. er Øysteins H. -- Her stod, som flere af de anførte Steder vise, Sogne- kirke i MA.; se under 'Nedlagte Kirker' ndfr. '' 89. Holland. Udt. hå2dlånd. -- Haaland 1610. Hodland 1612. Hollund 1668. Haalund 1723.*H&bmaapeno;llul&bmaapeno;nd Flt., sms. med Adj. hallr, heldende. Findes ogsaa i Hitterdal og i Hetland. Væsentlig samme Navn som det alm. Halleland, Halland, hvorom se under Etne GN. 61,2.''Jeg finner ikke noen gård Hol eller Hoel på Østre Toten hos Rygh.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest André Martinsen

Den beste løsning er å operere med et dobbeltsystem; at der finnes ett offentlig navn som staten bruker om eiendommen eller stedet (blant annet i kart), og ett privat navn som eieren selv kan bestemme. Disse kan være sammenfallende eller ulike.Man sikrer dermed den almene kulturarv samtidig som den private eiendomsrett utvides.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ronny Rismyhr Haugen

Til (17): Det du beskriver er dagens situasjon.Stridens kjerne er hvem som skal få bestemme den _offisielle_ formen. Hva grunneier velger å skrive på steinen ved innkjøringa til garden, og i andre private sammenhenger, er og blir en privatsak. Man ser ofte eksempler på at grunneier bruker uheldige former som Aas, Lie og Moe, der det offisielle kartet har Ås, Li og Mo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest André Martinsen

Ad (18):Jeg har forsåvidt ikke sagt hvorvidt det er gårsdagens, dagens eller morgendagens situasjon. Jeg uttaler bare at systemet (fortsatt) bør være slik (og det er således også mitt innlegg i ordskiftet om offisielle navn).Jeg kan, mens jeg er i gang, utdype hva jeg mener: Staten og eieren skal kunne fastsette hvert sitt offisielle navn. Det vil si at eieren av gårdsbruket Bjorli godt kan kalle det for Beverly Hills — offisielt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ronny Rismyhr Haugen

Når jeg i (18) nevnte at du i (17) beskrev dagens situasjon, trodde jeg du snakket om avvikende stavemåter av typen Aas/Ås, og ikke om nye navn.Forslaget ditt i (19) er jeg selvfølgelig helt uenig i. Den beste løsningen er å opprettholde Stadnamnlova av 1990 med nåværende forskrifter. Verken mer eller mindre. Jeg synes kartverkets innvendinger mot det nye forslaget (se lenke i innlegg 6) veldig godt begrunner hvorfor det bør være som det er i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest André Martinsen

Jeg kan for min del ikke se at der er noe e t i s k i veien for at den som eier et gårdsbruk eller lignende kan kalle det hva han/hun vil som det ene av to offisielle navn. Rent e s t e t i s k kan det selvsagt gi seg uheldige utfall, alt etter hvis smak som bedømmer. Vel, det viser seg faktisk mest i byene, hvor man kan finne eiendommer med utradisjonelle navn. I Sandnessjøen finnes/fantes blant andre Sanzibar (under g.nr. 32) og China, Prins Olav, Pretoria, Fortunatus, Central og Honolulu (under g.nr. 37). Der finnes også navn av det vakrere slag, som Tilfredshet, Fremtiden, Havgløtt og Kvellsro. Så hvis eieren av Bjorli skulle omdøpe bruket til Beverly Hills, så er det ikke banebrytende nytt i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Helge Seglsten

Det er da heller ingenting i veien idag, for at folk kaller eiendommen sin hva de vil. Så lenge det er første gangen eiendommen får navn. Og det er vel det som har skjedd i eksemplene i 21. Dette er vel neppe nye skrivemåter av gamle navn, eller nye navn på steder med andre opprinnelige navn. Faren min kalte for øvrig tomta si 'Endeli' da han begynte å se slutten på tilværelsen som husleier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jarleif Nordheim

Jeg mener det generelt er et gode at staten gir gode regler og veiledninger. Samtidig har ikke den styringen vi har hatt på navnesiden bare vært av det gode. Gården 'Svineskog' i Vestby har aldri hett det opp gjennom historien. 'Svinskau' sier eieren, bygdefolket og gamle papirer. Men staten har altså diktert noe annet. Noen danske skriveformer fra 1700-tallet bør ikke settes opp som normaliserte navn når disse (fortsatt) lyder fremmed for folk. Et annet eksempel: Den gamle gården Tunheimr blir ned gjennom historien både omtalt som Tannum og Tønnum. Er det ikke da berikende at begge navneformer lever videre - fordelt på to bruk i dag?Mvh Jarleif Nordheim

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Hei og takk for engasjementet til dei som har delteke i debatten og ikkje minst takk til Dag Hoelseth m. fl. som har lagt inn lenker til aktuelle nettstadar og stortingsdokument.Eg er berre heimom ein snartur etter m.a. å ha vitja snart halvparten av kommunane i Sogn og Fjordane. Eg dreg elles på nytt oppdrag i dag tidleg kl. 0600.Av den grunn har eg berre fått skumma gjennom debatten utan å ha fått studert argumenta. Eg er likevel litt forbausa over at engasjementet for denne saka er såpass liten blant slektsforskarar. Dei burde kanskje stå fremst i køen for forsvara den kulturarven som ligg i gamle stadnamn inkludert gardsnamn. Dei einaste som burde hatt veto i slike saker er etter mi meining namnekonsulentane. Å gje grunneigarar veto i slike saker, samt hevda at forvalting av eit gardsnamn må sjåast på som ein del av eigedomsretten slik Thommesen synest å gjera, vert etter mi meining heilt håplaust. ”Det å forvalte et navn er også en del av utøvelsen av en eiendomsrett, og eiendomsretten sitter dypt i norsk landbrukstradisjon. Det å ha kontroll over eiendommen sin er forutsetningen for at man også skal føle det ansvaret og det forvalteransvaret kulturelt sett som man vil bringe videre, og ethvert inngrep i eiendomsretten bør være særlig godt begrunnet. Det skal være tungtveiende samfunnsmessige, praktiske eller kulturelle behov som skal ligge til grunn dersom man skal gjøre et slikt inngrep. Det er vanskelig å se at de restriksjonsmulighetene som Kartverket har, eller det det offentlige her gjør, reelt sett er godt nok begrunnet, særlig hvis vi ser fremover i tid, når vi vil se at selve det nasjonsbyggende hensynet som vi før baserte oss på, kanskje ikke vil være like sterkt.'Derimot synest eg det er god grunn til å drøfta om skrivemåten på gardsnamn i alle samanhengar bør følgja gjeldande rettskriving. Jarleif Nordheim gjev eit godt døme på dette i innlegg (23). Å gjera skau om til skog for at det skal følgja gjeldande rettskriving vert etter mi meining feil. Om gardnamnet lokalt vert uttala med endinga skau, så bør også dette vera skrivemåten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

Har ikkje engasjert meg i denne debatten, men no må eg kome på bana, når Oldervik signaliserer at gjeldande rettskriving ikkje skal vere ei leiesnor for stadnamna. Eg ser eigentleg ikkje fram til å finne stadnamnet FRSJTA på Østfold-kartet.Vel, det var kanskje å dra det litt langt, men kor mange stumme d'ar finst ikkje rundt i landet, t.d.? Tronnheim, Kristiansann, Grimsta -Ein eller annan kjem kanskje til å svare at det er gardsnamn denne diskusjonen handlar om, men det er ingen prinsipiell skilnad der. Det du skriv er EIN ting, og det du seier er noko anna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.