[#71088] Den kanoniske beregningsmåte for slektskap

[Gjest Asbj. Arnestad]

I det danske Wikipedia er det en artikkel om Slægtsforskning http://da.wikipedia.org/wiki/Slægtsforskning står det en bemerkning om at i den romerskkatolske kirke var ekteskap forbudt indtil 7. led i henhold til den kanoniske beregningsmåde. Det er så en referanse til side 36 i Albert Fabritius og Harald Hatt: Håndbog i slægtsforskning; 3. udgave; J.H.Schultz Forlag, København 1982; ISBN 87-569-0112-7.Kan noen fortelle meg hva 7. led i henhold til den kanoniske beregningsmåde betyr?Mvh. Asbjørn

[Gjest Kristian Hunskaar]

Jeg *tror* det er slik at en teller ledd tilbake til felles ane, og deretter ledd framover. 7. ledd blir da tremenninger, eksempelvis:Brud og brudgom har felles oldeforeldre; bruden er 1. ledd, brudens far/mor 2. ledd, brudens bestefar/bestemor 3. ledd, felles oldeforeldre 4. ledd, brudgommens bestefar/bestemor 5. ledd, brudgommens far/mor 6. ledd, brudgommen 7. ledd.

[Gjest Asbj. Arnestad]

Tusen takk!Mvh. Asbjørn

[Gjest Alvin Andreassen]

Jeg må få henge meg på denne tråden med et spørsmål. Har jeg rett når jeg oppfatter 'næstsødskenbarn', som vi finner sist på 1700-tallet, som det vi i dag kaller tremenninger?

[Gjest Kristian Hunskaar]

Ja, men det hendte at det ble brukt upresist.

[Gjest Per Nermo]

Og 'cousins, once removed' er tremenninger, right, eller betyr det en generasjon 'skjevt' (mer/mindre) i den ene grenen ?

[Gjest Magne Polden]

'Once removed' betyr nok ein generasjon skeivt, 'twice removed' er to generasjoner skeivt. Magne

[Gjest Magne Polden]

'Once removed' betyr nok ein generasjon skeivt, 'twice removed' er to generasjoner skeivt. Magne

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

kristian (2) .. nei, det er ledd frå felles ane. Tremenningar er slekt i 3. ledd. Sjumenningar er slekt i 7.ledd og kunnne gifte seg etter 'kanonisk' reknemåte. Det var det høgste talet som talde, så ein kunne gifte seg med 6.menning til ein av foreldra.

[Gjest Arnfinn Kjelland]

Det er lett å bli forvirra her, fordi det Kristian refererer er prinsippet i romarretten, der ein telde både opp- og nedgåande ledd slik at syskjenbarn stod 4 ledd frå kvarandre: eg = 0 / foreldre = 1. ledd / besteforelder = 2. ledd / onkel-tante = 3. ledd og syskjenbarn = 4. ledd.Etter romarretten var det ekteskapsforbod til og med 4. ledd, syskjenbarn, medan det var lov å gifte seg med tremenningar.Kyrkjeleg eller kanonisk rett telde slik Ivar gjer greie for. Men løyvet til å gifte seg med 6-menning var iflg. Lars Ivar Hansen (2000) eit eige privileg for kyrkjeprovinsen da erkestolen vart oppretta i 1152, kjent som 'Hadiansløyvet'. I 1215 reduserte elles det 4. Laterankonsilet talet på forbodne ledd frå 7 til 4.Ref.: Lars Ivar Hansen 2000: Slektskap. I _Holmgang. om førmoderne samfunn. Festskrift til Kåre Lunden_ s. 105-132.

[Gjest Arnfinn Kjelland]

Dvs. da erkestolen i Nidaros vart oppretta i 1152.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Ivar og Arnfinn: Nettopp, jeg var ikke sikker på at jeg husket rett. Takk skal dere ha.

[Gjest Asbj. Arnestad]

Takk for oppklaringene!Mvh. Asbjørn