[#71190] Krabbekran - hva var det?

[Gjest Ola Ljødal]

Under tømmerfløting over vann ble det i 'gamle dager' benyttet noe som kaltes KRABBER - muligens det samme som KRABBEKRANER. Men hva var det? Det var også noe som het KRABBAS, men dette var umerket tømmer som ofte ble stjålet og har kanskje ingen sammenheng med KRABBER. Noen som vet?

[Gjest Reidar Oddløkken]

Jeg vet ikke sikkert, men lurer på om det kan være ei såkalt traverskran-type, men legger ved ei lenke hvor krana er nevnt.Lenke

[Gjest Reidar Oddløkken]

Er nok ikke traverskran likevel, tror det ble feil. Prøver også ei anna lenke.http://www.stormo.de/Reflexen/TrallebanePasvik.pdf

[Gjest Ola Ljødal]

Takk for svar! Noen trallebane var det nok ikke snakk om. Det måtte være en eller annen innretning som (kanskje) dro tømmerstokkene over vannet og ned til demningen, der sagbruket lå.

[Gjest Ola Ljødal]

Ivar Aasen har på islandsk DREGG som en av betydningene av Krabbe. Er det mulig at man festet dregger i tømmerstokkene og dro dem over vannet enten med mannekraft eller en vinsj? Dette lyder vel usannsynlig?

[Gjest Hanne Line Osberg Eide]

'Odals Jernverk fikk i gang en båtrute fra Storsjøen i Odalen til Eidsvoll. Båten fraktet jern og planker nedover, korn og kalk oppover. Den var utstyrt med hjelpeseil og en såkalt krabbekran som ble brukt til å trekke båten oppover når strykene ble for strie. Senere ble Sundfossen sluse flyttet til Svanfoss i Vorma.'Lenke

[Gjest Hanne Line Osberg Eide]

Lenke'200 skolebarn løper omkring noen flytter tømmer og andre svinger krabba for å soppe tømmeret. Å soppe tømmer betyr å samle tømmerstokkene i bunter slik at de kan slepes videre med båt. Til krabba er det festet en vaier og når krabba svinges strammes vaieren og tømmeret samles.'

[Gjest Arild Kompelien]

Ola - du er nok nær i (5). Jeg tror dette må dreie seg om en gammel teknikk. For å få tømmeret over et vann, ble det samlet og koplet til en flåte. På denne flåten hadde man en stor spole med tau. Tauet ble rodd ut med båt, og i enden på tauet var en form for dregg eller anker. Man sørget for at dette ble festet skikkelig i bunnen og deretter ble tauet sveivet inn på spolen av flere mann. Spolen var stor og stod loddrett på flåten og ble 'sveivd' av flere mann. Når tauet var sveivd inn og tømmeret flyttet tilsvarende, ble tauet igjen rodd ut og festet. Slik holdt man på til tømmeret var fraktet over vannet.Det er mulig hele innretningen ble kalt krabbekran, men det vet jeg ikke.

[Gjest Ola Ljødal]

Jeg tror jeg begynner å begripe! Båttrafikk fra Storsjøen i Odal til Eidsvoll er nok et lite oppmerksommet kapitel; jeg har bare hørt den nevnt. Den måtte vel ha foregått mellom 1854 (da Eidsvoll fikk jernbanestasjon) og 1862 (da Kongsvingerbanen ble bygget). Takk for opplysningene! Ola.

[Gjest Trond Okkenhaug]

Tror Arild er inne på det riktige, her oppe kaltes det for 'Spellflåttå'. Spolen sto loddrett på en flåte med to kraftige trestokker satt i kryss gjennom hull i spolen. Fire mann kunne da 'spelle' tømmeret over en innsjø. En slik 'flåttå' var tidligere i bruk på Veresvatnet. Per Ward laget en modell av denne, som Stiklestad Museum har i dag.

[Gjest Ola Ljødal]

Takk! Den var enda mer forklarende. NÅ skjønner jeg!