[#71193] Kristningen av Norge

[Gjest arne kvitrud]

Helt fravær av hedenske graver har vært tolket, som tegn på at kristendommen var blitt helt dominerende i et område. Denne endringen ser ut til å ha skjedd til forskjellige tider rundt i landet. Arkeologene diskuterer også om Norge har vært utsatt for kristen påvirkning allerede på 600- og 700-tallet. Det er mulig at det i hovedsak var andre forhold enn religiøs tilhørighet som uttrykkes i gravskikkene. I Tyskland fortsatte gamle gravskikker lenge etter kristningen, så kristendommen kan ha øvd innflytelse i Norge lenge før de gamle gravskikkene forsvant.Men om en holder seg til når det ble slutt på 'hedenske graver' med gravutstyr, er det jeg vet om av slike undersøkelser:Fra Sogn er det knapt noen gravfunn etter år 950 (Solberg, Bergljot (2000) Jernalderen i Norge. 500 år før Kristus til 1030 år etter Kristus, Oslo: Cappelen forlag, side 312ff). Jeg har også fått det samme resultatet for Luster kommune (Kvitrud Arne (1998). Luster i perioden fra år 600 til 1349, Stavanger, 1998. Også publisert - [url="http://home.c2i.net/kvitrud/Arne/luster-600-1349.htm>Lenke).Hordaland har mange gravfunn fra 900- og 1000-tallet (Solberg, 2000, side 312ff).I Vest-Agder forsvinner også de aller fleste ikke kristne gravene midt på 900-tallet (Eriksson, Malin (1999). Deo soli gloria? Fra Hedendom til kristendom i Vest-Agder. Agder historielags årsskrift 75. Også publisert:

[Gjest Jo Rune Ugulen]

Det kan vel her vera på sin plass å minna om at fråvære av prov ikkje er det same som prov for fråvære.Elles er det vel store mengder arkeologiske funn ved dei forskjellige musea som ikkje er publiserte enno. I tillegg er det nok ein heil del utgravingsrapportar som heller ikkje er mangfoldiggjorte. Den vel einaste måten å finna dette ut på er å kontakta dei ulike arkeologi-institusjonane kring i landet, og snakka med dei om kva dei måtte ha.Ut over det er det forska ein heil del på kristningsprosessane i Noreg (og Norden) det siste ti-året, både av arkeologar, historikarar og andre. Til dømes ved Senter for mellomalderstudiar i Bergen har kristninga vore eitt av fire sentrale forskingstema sidan 2003. Kva som er publisert har eg ikkje oversyn over, men det vil du nok få opplyst ved å kontakta dei. Det har også kome ut bøker om kristninga seinare på 2000-talet, mellom anna ei kort innføringsbok av Jon Vidar Sigurdsson.

[Gjest arne kvitrud]

Takk!Som en start gjorde jeg et søk på Jon Vidar Sigurdsson og ”kristningen” på internett, og endte opp med noen treff av interesse!Lise Merete Olaussen og Heide Johnsen: Fant eldgammel kirke, Aftenposten, 4. februar 2005 ([url="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article962272.ece>Lenke) forteller at det på Faret i sentrum av Skien er det funnet to kristne graver som er datert til 885-990 og en yngre kirke som dateres til år 1010- 1040. Jon Vidar Sigurdsson uttaler til avisa at kristningen var komplisert og gikk over flere hundre år. Lokale høvdinger og misjonærer var trolig like mye involvert som de tre store kongene. Videre at vi vet at Vestlandet var tidlig ute, men at dette kirkefunnet viser tidlige spor etter kristendom også på Østlandet.Sverre Bagge: Konge og politikk avgjorde tro, kronikk i Aftenposten, 17. juli 2005 (

[Gjest marit. elisebet totland]

Vil minne om at det ble skrevet en del bøker om dette temaet i forbindelse med 1000-årsjubileet for kirken i Norge i 1995 som hadde sin hovedmarkering på Moster. Fritjof Birkeli har blant annet for lang tid siden pekt på den tidlige kontakten med vest. Også kontakt via handel med Svartehavet så tidlig som 700-tallet er av interesse.Tusenårsjubileet markerte ikke starten for kirken i Norge, men jubileet ble lagt til Moster i 1995 fori en da visste at det var holdt messe på dette stedet, sammenhengende i 1000 år. Noe nærmere tidsangivelse av første kristen påvirkning som kunne dokumenteres fant man ikke. I tiårene etter er en hel rekke markeringer gjennomført ulike steder i landet som hver på sitt vis viste at den nye troen fikk fotfeste.Kongens og biskopens rolle i denne overgangstiden er svært interessant.Det er i skrivende stund langt på natt. Vet ikke om den som opprettet tråden er interessert i den retningen jeg tar, men jeg vil følge saken og komme tilbake dersom det jeg kjenner til blir relevant. Jeg var pedagogisk konsulent for Stiftelen 'Kyrkja i Noreg - 1000 år', og skrev/laget det pedagogiske opplegget for førskole, barneskole, undomsskole, vidergående og folkehøyskole.

[Gjest arne kvitrud]

Finnes det arkeologiske undersøkelser på Moster eller i nærheten som underbygger sagaene?

[Gjest marit. elisebet totland]

Ikkje rundt Mostrakyrkja, etter det eg veit, men så har eg ikkje fulgt så godt med i timen når de gjeld arkeologi. Ser berre at det i stadig støre grad blir brukt sagastoff som kjeldestoff, ikkje som primærkjelde sjølvsagt, men som nøkkel eller vegvisar til andre funn.Det finnset interesante artiklar i:Gjør Døren høy, Kirken i Norge 1000 år. Aschehoug, 1995, (Boka starter med år 800.)Ordet og sverdet, historiske foredrag på Msoter, Verbum 1993, Møtet mellom hedendom og kristendom i Norge, Hans Emil Liden, red, Universitetsforlaget,1995Tolv vintrar hadde kristendommen vært i Norge, Fritjov Birkeli, Verbum 1995.

[Gjest arne kvitrud]

Jeg får se om jeg kan få fatt i de første. Den siste fra Birkeli har jeg lest!

[Gjest arne kvitrud]

Fridjof Birkelis viktigste bidrag om kristningen av Norge har nok vært hans studier av steinkors og reiste steiner, som startet i 1973 med: ”Norske steinkors i tidlig middelalder”, Oslo, 1973 fram til hans siste bidrag som ble utgitt etter hans død i 1995: ”Tolv vintrer hadde kristendommen vært i Norge”, Verbum forlag.Jeg har lett i bokhyllene mine etter andre som ha behandlet det samme temaet og fant:Amundsen Jens: Nye veier i steinkorsforskningen, Rogalands avis, 13. oktober 1979Kaland Sigrid H. H.: Fra hedensk til kristen religion, Årbok for Sogn, 1995, side 64-77Knirk James E: ”Tolv vintrer hadde kristendommen vært i Norge”. Norske runesteiner forteller om kristningen, i boka ”Fra hedendom til kristendom” med Magnus Rindal som redaktør, Notam Gyldendal forlag, Oslo, 1996, side 43-53Solberg, Bergljot (2000) ''Jernalderen i Norge. 500 år før Kristus til 1030 år etter Kristus'', Oslo: Cappelen forlag, side 315-317Sigurðsson Jón Viðar (2003): Kristninga i Norden 750-1200, Oslo, Samlaget, side 97.Samtlige ser ut til i hovedsak å ha akseptert det Birkeli skriver, men med noen nyanser.Birkeli skiller mellom reiste steiner og steinkors.Om de reiste steinene skriver Birkeli (1995, side 46) at selv om de ikke alltid har et religiøst innhold, har en tatt opp en romersk-kristen skikk. Danske steiner har også hatt hedensk innhold. Knirk (1996, side 46) skriver derimot at reising av bautasteiner hadde tradisjon i Norge tilbake til 300- og 400-tallet. Det er bevart om lag 50 bautasteinene i Norge. Når Birkeli tar alle slike steiner til inntekt for kristen påvirkning, tolker jeg Knirk som at han har en annen oppfatning. Er det noen som vet om andre som har uttalt seg om dette?

[Gjest arne kvitrud]

Birkeli (1995, side 46-51) gjennomgår de reiste steinene. Det er en vanskelig kildegruppe da inntegnede kors er vanskelige å datere. Det er også vanskelig å si om korsene er laget samtidig med runetekster eller er lagt til i ettertid. Om en tar de steinene som Birkeli daterer til 900-tallet er det:*Birkeli (1995, side 47) skriver om en runestein som ble funnet i fundamentet til Mariakirken i Stavanger i 1883. Teksten er tolket som: Kjetil reiste denne steinen etter sin kone Jorun Utyrmsdatter. Han skriver at runeinnskriftene ”kan” være fra 900-tallet. Dateringen ser merkelig ut, siden Bugge Sohus, Oluf Rygh, Ingvald Undset, Magnus Olsen og Aslak Liestøl: Norges innskrifter med de yngre runer, tredje bind, VIII. Aust-Agder fylke IX. Vest-Agder fylke X. Rogaland fylke, Norsk Historisk Kjeldeskriftinstitutt, Oslo 1954 skriver at den trolig fra første halvdel av 1000-tallet. Noen som vet med hvilket grunnlag Birkeli daterer den til 900-tallet?

[Gjest arne kvitrud]

* Birkeli (1995, side 48) skriver at Kuli-steinen på Kuløy i Edøy sokn på Sunnmøre kan være fra 900-tallet. Han skriver at steinen blant annet sier at i ”tolv vintrer hadde kristendommen vært i Norge”. Han viser til Liestøl som har datert den til begynnelsen av 1000-tallet, men senere har uttalt at det ikke er noe i veien for at den kan være fra 900-tallet. Knirk (1996, side 52-53) skriver at en har gjort en årringsanalyse av trevirke til en bro like ved og kommet til at trestammen er felt i 1034. Han argumenter da for at det er sammenheng mellom steinen og broa og at steinen er fra ca 1034. Birkelis datering blir her ikke støttet.Sigurðsson (2003, side 97) viser til at Jan Ragnar Hagland har omtolket teksten til ”tolv vintrar hadde kristendommen betra (ting) (um rett) i Noreg”. Hva forskjellen betyr her er jeg usikker på! Noen som kan forklare?

[Gjest arne kvitrud]

* Birkeli (1995, side 50) viser til Galteland-steinen i Evje i Setesdalen som dateres til 1016-1020. Det er så en tekst som viser at far og sønn hadde kristen tro, og Birkeli tolker det som at faren må ha vært kristen på 900-tallet. Knirk (1996, side 48-49) kommer også til at steinen er laget like etter 1015. Birkelis tolkning er vel her bare en mulighet?

[Gjest arne kvitrud]

Til (10).Ser på Wikipedia om Kulisteinen at der er skrevet: 'På midten av 1990-tallet ble inskripsjonen underlagt laserskanning og mikrokartografi i håp om å få en mer sikker lesning og tolkning. Det ble da antydet at ordet som tidligere hadde vært tolket som «vært» faktisk burde ha blitt lest i norrønt som «um rétt», og det ga en annen tolkning ved i betydningen at kristendommen hadde vært i henhold til «å sørge for lov og rett» for «tolv år». Det er dog vanskelige paleografisk og filologiske problemer til den nye tolkningen.'