Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Leif Salicath

[#71287] Anna Halvorsdatter Sommer gift med Hendrich Jørgensen Erboe 1.1.1766

Recommended Posts

Gjest torkil lier

Hei, dette problemet sto jeg også overfor engang, men etter mye forskning på familien Erboe fant jeg til syvende og sist ut at Anne Sommer er født i Skien og døpt der 2.okt.1739, datter av skipper Halvor Jacobsen Smestad (1713-1742) og Helena Erboe(1707-1783). Hun vokste opp i Møllergaten i Christiania,hvor moren, Helena Halvor Jacobsens, som enke bodde til leie hos Jochum Sternberg. I Grenland ættehistorielag har jeg en lengre artikkel om familien Erboe,hvorav hitsettes: 3eA.HELENA JOHANSDATTER ERBOE, f.1707 i Skien, -gravl.i Garnisonsmenigheten i Christiania 22.nov.1783: Hellene Halvor Jacobsens 68...( Rett alder skal være ca.75 år!) Hun var 9 år gl. ved morens død og kom i huset til sin halvbror Jørgen. I årene 1725 – 37 sees hun ofte å ha vært fadder ved dåpsseremonier i Skien, Porsgrunn og Langesund. Gift iflg. kongebrev i Skien 9. jan.1738 (hjemme i huset ) med skipper HALVOR JACOBSEN SMESTAD, f. 1713 på Smestad i Aker , -død 30. nov.1742 ved forlis på Englands kyst , 29 år gl. ; sønn av gårdbruker og eier av Smestad Jacob Olsen (1673 – 1728 ) og 2. hustru Ingeborg Andersdatter Grefsen (1680 – 1760 ) . Ved skiftet etter Jacob Olsen Smestad opplyses det at sønnen Halvor var i tjeneste hos kjøpmann James Bowman i Porsgrunn. Hvordan en kontakt mellom James Bowman og Jacob Olsen Smestad har kommet i stand kan man spekulere på ; imidlertid var Jacob via sin 1. hustru Margrethe Jensdatter Holter besvogret med handelshuset Holter i Christiania , og Halvor kan ha kommet i Bowmans tjeneste ad disse kanaler. Sannsynligvis fortsatte han senere i tjeneste hos Hans Kierulf i Porsgrunn (gift med Bowmans enke Else Brinch ) , og endte opp som skips- kaptein , en fjerntliggende levevei for hans jordbrukende slekt. Den 22. apr. 1740 utsteder han avkall til sin svigerinne Anne Schiltroed for utbetaling av Helenas resterende arvemidler (rdlr.5-2-16) , og snart forlot ektefellene Skien med sin lille datter. Familien installerte seg på gården Øvre Bestum i Aker , som Halvor 12.feb.1740 hadde fått skjøte på fra veiermester Abraham Preutz. Høsten 1742 var Halvor Jacobsen fraværende utenriks hvorpå hans kreditorer begynte å gjøre sine krav gjeld- ende overfor Helena , som satt på Bestum med to små døtre. At situasjonen var prekær viser et brev hun sendte til sin familie (?) og som ble opplest under auksjonen året etter: Christen Nielsen Grimmelund paa Enken Hellena Erboes Vegne indlagde et skrift dateret d: 3de Decembr: 1742, hvortil han sig reffererede af følgende ord:Kjøpmann Johan Erboes barn med Anne Sommer:3cA.JØRGEN ERBOE JOHANSEN, f.1702 i Skien og oppkalt etter toller Erboe, -gravl. 4.juli 1753 i Langesund, 51 år gl. Etter foreldrene arvet han en kapital på 486 rdlr.-0-22 , som Rasmus Nielsen i Skien i 1717 svarte rente- penger av med 9 rdlr.-0-2. Dette beløp gikk trolig med til hans og søsterens underhold gjennom oppveksten , da det ikke var synderlig økonomisk støtte å få av de mange slektninger, verken på fars- eller morssiden. Jørgen Erboe gikk tidlig til sjøs, ble styrmann og bosatte seg i slutten av 1720-årene i Langesund. Den 17.jan.1732 var han innstevnet til Skien byting pga. manglende borgerbrev: Jørgen Erboe i Langesund, der ej har ladet svare noget imod stefnemaalet , betreffende: da som hand har fahred og endnu her fra districtet fahrer som skipper .. Thi tilkiendes hand inden 15de dagen efter denne doms forkyndelse at indfinde sig til Borgerskab eller i vidrige fald bøde 40 lod sølv for hver rejse han dessuden herefter skulde undstaa sig til at giøre….. Vi må derfor regne med at han nå straks innfant seg og løste borgerbrev. På denne tid var han skipper om bord på St.Anna i fart på Dunquerque, hvis reder var Caspar Becher Hyll i Skien. I 1733 var han fører av galiot Fortuna , drektig 26 lester. Gift iflg. kongebrev 29.jan.1733 i Langesund med DOROTHEA MARIE MØLLER, dpt.13.jan.1709 i Bamble, -gravl. i Langesund 12. Juli 1785 med full seremoni, 76 ½ år gl.; datter av Henrick Hanssen (1676-1736) og hustru Mette Jensdatter (Lemvig, 1676-1741) i Langesund. Ved dette ekteskap kom Jørgen Erboe i nær omgang med det såkalte ”Lunddynastiet” , idet hans hustrus søskenbarn var den mektige Hans Lund, Christen Lund d.y., skipper Petter Christian Jørgensen, Susanna Mar- grethe Jørgensdatter gift med kjøpmann Anders Kierchetorp, senere også Hans Linaae , gift med Helvig Hans- datter Lund, alle i Langesund. Ved svigerfarens død 1736 overtok Erboe dennes eiendom , som forble i etterslektens eie til år 1822. Jørgen Erboe utstedte 2.mars 1740 panteforskrivelse på 93 rdlr. til fetteren Andreas Erboe på Norde Mæla; 18.mai 1741 samme til Johan Ancker på Bragernes for 60 rdlr., og 20.des.1742 obligasjon til Herman Løven- skiold beløpende til 99 rdlr., og hvorved Andreas Erboes tilgodehavende ble innfridd. Ekstraskattmantallet av okt.1743 anfører under Jørgen Erboes husstand i Langesund:I Jørgen Erboes absense: Min Mand faher fra Christiania , og er nu paa hans rejse til Irland Om Vores formue , der ved ieg ei Rettere end vi Ejer dette huus vi boer udj , men er dog skyldig til een og anden , hvormeget ved ieg ei , kan og ikke give videre forklaring , end at vi ejer ingen anden ting , uden huus= meubler. Ieg har og 1 tjenistepige til kopskats svarelse. Langesund utsupra i min Mands fraværelse. Dorothea Maria Erboes.Jørgen Erboe var blant de borgere som i 1748 sendte ansøkning til Kongen om å få reist egen kirke i Langesund ,og som lovte å gi et fastsatt bidrag til oppførelsen om søknaden ble innvilget. Ved prinsessestyrets opptagelse 4.nov.1749 lignes han med 1 rdlr., hvilket var det laveste beløp noen av ladestedets borgere betalte. I 1751 var han fører av skipet Anna Catharina (75 kl.), hvormed han var en tur til England dette året. Som vi forstår var det langt fra noen overflod hos Jørgen Erboe og hans familie, noe som blir bekreftet under skiftet , begynt 28.juli 1753 men først sluttet 15. Mai 1760:….Og efter forlangende gav Enken tilkiende at have 4ve Børn , auflet med hindes afdøde Mand nemlig 2de Sønner og ”de Døttere , den eldste søn Johan Jørgensen Erboe gamel 18 aar den yngste Henderich Jørgensen Erboe gamel 12 aar, Eldste Daatter Methe Dorthea 15 aar , yngste Daatter Anne Sommer Erboe 14 aar. Dernest foreviiste Enkemadme Dorthea Maria Erboes os følgende meubler og videre saaledis som her efter bliver tilført Neml: Stærfboe Gaarden bestaar af 2de Vaaninger , paa een Tombt , den eene eldre end den anden, Udi den gamle Bygningen findes Een Stor Stue med en bryst- feldig og uduelig kakkelovn , et Sengekammer med een kakkelovn , bestaar af 2de Etasier, ..et kykken , 2de brystfeldige kamere ovenpaa ed 2de ubrugelige kakkelovner , een brystfeldig kiælder under huuset. Det yngre huus bestaar af een Stor Stue , Een Jern kakkelovn og et lidet kykken , som er afdelt med Bord , et lidet kamer med kakelovn , et lidet huus lige udfor sengekameret bestaaende af een Boe , og et fehuus , et brygger- huus , hvor udj er een indmuret Bryggekiædel af kobber som er af størelse 3 Qvanter og een Bager ovn ….. som Wurderis i alt for 200 Rd…I storstuen i gamlebygningen fantes følgende inventar : en brun dragkiste med sorte lister , en brun jernbeslått kiste , et sort ”Klockehuus” , et gl. brunt og sort kroskap , 6 gamle brune lærstoler , et forgylt speil , en gammel stolpeseng med gult omheng (brystfeldig) , et langt eikebord og et mindre do., samt et gl. brunt ”Tabelet”. I sengekammeret var der en gl. slåklokke , et gammelt hvitt furutres slagbord , 3 brune lærstoler , et sengested uten omheng , et par lærretsgardiner og et lite speil med brun ramme. Ovenpå fantes på det ene kammers en Carnessseng med blå machey og 3 ”vevetovertrukne” stoler. Blant innboet var det kun det forgylte speil som oppnådde en vurdering på 6 rdlr. I den nyere bygning i storstuen var der et sengested med Carnes og blå macheys omheng , et brunt slagbord i eik , et sort tebord , 6 høyryggede rysslærsstoler , en egels lenestol , et lite brunt firkantet speil og 3 par hvite selskinns lærretsgardiner. Videre var der et sengested i kammerset samt i bryggerhuset noen husredskaper. Her var det jun sengestedet i storstuen som ble vurdert såpass som til 6 daler. Av det øvrige løsøre var der seng- klær for 39 rdlr., linklær (19), sølv til verdi av 12 rdlr., tinn (18), messing , kobber , malm , blikk , jern- og glass- tøy til en samlet verdi av rdlr.8-5-10.Paa tilspørgende svarede Enken , at hendis sl.Mand havde ingen regnskabsbøger eller andre papirer som kunde oplyse nogen udenlands gield , men hun vidste nok paa een og anden sted at være skyldig her i landet , som hun først ved avreigning med vedkommende vilde see rigtighed og derefter give den velædle Skifteret med forderligst oplysning om , ligesaa begiærede hun at den velædle magistrat vilde anordne hende een laugverge….For likevel å sikre seg mot eventuelle senere krav ble Jørgen Erboes dødsfall proklamert i ”Gazaetterne”, og ved skifteslutningen i 1760 er flg. kreditorer listet opp: Kanselliråd Løvenskiold 63 rdlr. 4 års resterende renter , avdøde kjøpmann Hans Linaaes bo 45-2-16 og Langesunds kirke 37-2-0. For proklama krevdes 2 rdlr., og selv fordret Madame Erboe i det aller mindste 50 rdlr. i begravelsesvederlag , i henhold til missive datert 27. juli 1754. Boets inntekt ble 347 rdlr.-3-22 , hvorav 142-1-22 ble igjen til arvingene, som nå kun var Doro- thea Marie og sannsynligvis sønnen Henrick ; døtrene var imellomtiden døde og sønnen Johan hører man ikke mer til. I manntallet 1762 finner vi i husstande Madame Erboe , enke , hennes sønn Henrick udenlands nogle aar, tjen- estepike Maria Jensdatter samt losjerende personer: Hr.kaptein Rams frue , jomfru Borse og jomfru Sommer. Den nevnte jomfru Gjertrud Borse ser ut til å ha hatt fast opphold i huset, idet fogderegnskapene i jan. 1767 anfører: nr.15, Jørgen Erboes enke og Jomfru Borse, der begge eer fattige , gamle og skrøbelige…” Dorothea Marie var den gang 58 år gl!, og levde ennå i 18 år ved sin sønns underhold. Den 12. Juli 1785 ble Erboes moder stedt til hvile i Langesunds kirkegård. I ekteskapet var der 8 barn: (4acA – 4hcA) –Johan , Anne , Mette Dorothea , Anne Sommer , Henrick , Christen Lund og Christen Lund Erboe.3dA.CATHARINA SOMMER ERBOE , f.ca.1704 i Skien og oppkalt etter sin mormor, -død innen 1714. I et mantall opptatt 31.mai 1712 nevnes Anne Sommer med sine 3 umyndige barn. Følgelig var Catharina da i live , men nevnes som avdød arving etter sin mor 1716. Da kirkebøkene er bevart fra 1714 må hun rimelig- vis være død innen den tid.3eA.HELENA JOHANSDATTER ERBOE, f.1707 i Skien, -gravl.i Garnisonsmenigheten i Christiania 22.nov.1783: Hellene Halvor Jacobsens 68...( Rett alder skal være ca.75 år!) Hun var 9 år gl. ved morens død og kom i huset til sin halvbror Jørgen. I årene 1725 – 37 sees hun ofte å ha vært fadder ved dåpsseremonier i Skien, Porsgrunn og Langesund. Gift iflg. kongebrev i Skien 9. jan.1738 (hjemme i huset ) med skipper HALVOR JACOBSEN SMESTAD, f. 1713 på Smestad i Aker , -død 30. nov.1742 ved forlis på Englands kyst , 29 år gl. ; sønn av gårdbruker og eier av Smestad Jacob Olsen (1673 – 1728 ) og 2. hustru Ingeborg Andersdatter Grefsen (1680 – 1760 ) . Ved skiftet etter Jacob Olsen Smestad opplyses det at sønnen Halvor var i tjeneste hos kjøpmann James Bow- man i Porsgrunn. Hvordan en kontakt mellom James Bowman og Jacob Olsen Smestad har kommet i stand kan man spekulere på ; imidlertid var Jacob via sin 1. hustru Margrethe Jensdatter Holter besvogret med handelshuset Holter i Christiania , og Halvor kan ha kommet i Bowmans tjeneste ad disse kanaler. Sannsynligvis fortsatte han senere i tjeneste hos Hans Kierulf i Porsgrunn (gift med Bowmans enke Else Brinch ) , og endte opp som skips- kaptein , en fjerntliggende levevei for hans jordbrukende slekt. Den 22. apr. 1740 utsteder han avkall til sin svigerinne Anne Schiltroed for utbetaling av Helenas resterende arvemidler (rdlr.5-2-16) , og snart forlot ektefellene Skien med sin lille datter. Familien installerte seg på gården Øvre Bestum i Aker , som Halvor 12.feb.1740 hadde fått skjøte på fra veiermester Abraham Preutz. Høsten 1742 var Halvor Jacobsen fraværende utenriks hvorpå hans kreditorer begynte å gjøre sine krav gjeld- ende overfor Helena , som satt på Bestum med to små døtre. At situasjonen var prekær viser et brev hun sendte til sin familie (?) og som ble opplest under auksjonen året etter: Christen Nielsen Grimmelund paa Enken Hellena Erboes Vegne indlagde et skrift dateret d: 3de Decembr: 1742, hvortil han sig reffererede af følgende ord:Høytærede goede Venner og kiere Svogere. Det er vel Eder ikke ubekiendt hvorledes min Mands Broder Lars Jacobsen Oxhovet og Jon Johansen Schøyen, for deres til højædle og Vel- baarne Hr:Etats Raad og Laug-Mand Petter Vogt, oven paa Pandtet Gaarden Bæstum for min Mand Halvor Jacobsen indgangne Caution, har udi min Mands fraværelse , uden Riges med hans førende Skib, indgaaet udi Vores Boe med Arrest og Sequestration , og derved gaaet mig saa nær , at Jeg er fratagen , hvad Jeg baade til mig, folk og Creatures Underholdning behøvede , at Vi er ude paa Vejen til at sulte ihiel , endskiøndt den goede Mand ikke endnu har beviist eller kan beviise sig noget Tab, at have haft ved deres Caution for Os , ikke det alleene har paa nu sidst afholdte Høste Ting ,da uden noget tilsvar i Sagen og Lavlags foregaaelse udbreed deres Jiherdighed saa sterkt at de har formaaet Soren-Skriveren til at give sig Dom i Sagen, hvorved min Mand som fraværende i all den Tiid er reent betaget hans for- svar ; hvilken Dom de har ladet forkynde , og truer med at vil exeque- re den udi de arresterede Midler, og strax giøre samme i Penge ved offentlig Auction. Goede Venner og Svogere , hvad er nu herved at giøre , andet end Vores Boe maa blive aldeeles ruineret , uden J vil af medfød kiærlighed og Christen Medlidenhed komme til hielp , og paa een slags maade , saa disse saa hidsige folk tilfreds stilles , til min Mands hiemkomst , om gud vil ; Thi beder Jeg derfor allervenligst at høytærede Venner og Svogere , vil beviise mig den Kiærlighed og giøre Eders Contra Caution til forbemeldte Lars Jacobsen Oxhoved og Joen Johansen Schøyen , paa det de ikke skal ruinere mit Boe med Execution udi min Mands fraværelse , derjmod og naar J vil beviise mig og min Mand den tieniste , skal J have fri Ret og adgang , til alle de arresterede Midler , efter Sequestrations forretningens Indhold , enten J vil tage dem udi Eders værge selv, eller om J vil betroe mig dem i min Mands hiem- komst, om han da ikke løser Eder ud fra Eders Caution, saa maae J , som udi saadan Nød hielper Os, uden nogen Dom eller Execution Straxen lade giøre alle de arresterede Midler udi Penge ved Auction til Eders Cautions Afbetaling ; Saaleedes skal da Midlerne være Eders til forsikring for Eders Caution ; Gud skal Velsigne Eder hielp udi det begierte , hvorjmod Jeg forbliver Eders tienstvilligste Tienerjnde. Bæstum i Aggersheret d:3de Decemb:1742. Hellena Halvor Jacobsens. Ole Madsen Smedstad, Jens Jacobsen Smedstad, Even Haagensen Hokmen , Christen Nielsen Grimmelund.Et rystende sjokk var det derfor, da det sørgelige budskap om Halvor Jacobsens endeligt nådde Christiania over nyttår 1743. Iflg. John Collets underretning datert London 7.des.1742, var Halvor Jacobsen omkommet i stormvær utenfor kystbyen Margate fredag den 30.november: ……Fredag Morgen laa til Ankers uden for Margate med temmelig haard Vejr, blev hun paa een stund saa læk ( uden at støede paa grunden ) at der var 3 foed Vand , førend da var samme bekiendt , og i een halv timme derefter 3 foed til , endskiøndt de balgede af all kraft siden pomperne vare oppstoppede af Bag-Lasten (ballasten) der var indspyllet., saasom vandet nu saaledes tiltog og Bag-Lasten tillige lastede sig til den eene siide , tabte folkene alt haab om anden Redning end deres liv, og derpaa kom de ommældte 3de Mænd udi Jollen, og fik landet lykkelig , de andre betog sig til Stoor-Baaden, mens blive omkomne, og var Baaden førend disse Mænd kom fra Margate alt dreven knuset paa Landet med 3de døde Mennisker derudi ; Mens til Skiprs og de andre døde Legemer endnu intet fornummet ; Skroved var og drevet paa Land udi adskillige stykker, saa der bliver lidet eller intet til bæste for Assurand- eurne ; Skipper Jacobsen qviterede sin Lods aftenen tilforn , som mange her undres over , da han dog var accorderet med ham at gaae til Dynes Reed , Gud veed hvad her til kand have været hans aarsage ; Mens Assurandeurne faar derved Lejlighed at tale , dog haaber at overvinde den Post ; Jeg hiertelig condolerer alle de sørgende Efterladte og i øvrigt med all Estime henlever; høytærede fornemme Venners tienstskyldigste tiener Johan Collet. PS: De bergede 3de Matrossers navne eer Thomas Engvaldsøn , Petter Christensen , Gunder Jensen ; Dette at være den Originale Relation , som Sr.Johan Collet om Skipper Halvor Jacobsens forulykkelse; Vedgaaes af Jens Plade. Den 20.feb.1743 opprant og auksjon skulle avholdes hos Helena Erboe på Bestum. Selv var hun syk og senge- liggende og trodde ingenlunde at hendes Mand er død og omkommen , og derfor protesterede imod Auctionens Begyndelse , Drift og fremgang. På forespørsel om hun for inneværende års bruk og beboelse ville og kunne stille nøyaktig kausjon for all påkommende skade , på jorden og bygninger samt alle ordinære og ekstraordinære skatter og avgifter , og renter for kjøpesummen til den kjøpende, svarte Helena aldeeles ej at kan beboe eller befatte sig med Gaarden i nogen Maade. Foruten løsøret , som gikk under hammeren for 152 rdlr. ble Bestum tilslått overvisitør i Christiania Bertram Petersen på budet 710 rdlr. (Auksjonsskjøte utstedt 1.mars ). Boets aktiva andro altså til 862 rdlr., med gjelden i boet kjennes ikke. Ved Ingeborg Andersdatters død 1760 opplyses det på skiftet at hennes sønnedøtre Anne Sommer og Ingeborg oppholdt seg i Christiania , sistnevnte hos moren Lene Erboe i Møllergaten. Helena Erboe og Halvor Jacobsen hadde i sitt kortvarige ekteskap 3 barn: Johan Erboe, Anne Sommer og Ingeborg Catharina Smestad.4beA.ANNE SOMMER SMESTAD , dpt. i Skien 2.okt.1739 med faddere: Elias Winters kone , Elen Jensdatter Forbech , Christen Jensen Hofgaard , Peder Pedersen , Rasmus Pedersen Holst. Gravl. i Langesund 18.juni 1792 med full seremoni , 52 ½ år gl. Ved skiftet etter farmoren 1760 opplyses det at hun er i tjeneste hos kjøpmann Peder Cudrio i Christiania. Et par år senere finner vi henne (jomfru Sommer ) som losjerende hos sin tante Dorothea Marie Erboe i Lgs. Gift i Langesund 1.jan.1766 med sin fetter HENRICK ERBOE, dpt. 19.apr.1741 i Bamble med faddere: Helvig Linaae , Elen Helmer Smith, Herman Grubbe , Peter Wibrandt , Hans Alstrup. Død i Langesund 21. apr. 1821 , 80 år gl. Henrick ble konfirmert 1759 i Langesund og var deretter til sjøs udenlands nogle aar. Gift 2.- i Arendal 10.april 1794 med Madame GUNILD MARIE ASCHILDSEN, dpt.29.apr.1769, -død 10. juli 1832 i Langesund , 63 år gl.; datter av snekkermester og trelasthandler i Arendal Lars Aschildsen (fra Trontveit i Nissedal) og hustru Elisabeth Jonasdatter. Gunild Maria var enke etter den rike kjøpmann og skipsreder Jean Borrelly, hvis tredje hustru hun var. I 1770-årene var Henrick Erboe fører av skipet Les Aventures , en galiot på 73 kl.; og må ha gjort vellykkede reiser ettersom han med tiden la av skippervirksomheten til fordel for kjøpmanshandel og skipsrederi. I en folketelling 1782 for Bamble angis i Langesund skipper Henrick Erboe med kone og 5 barn samt 3 tjenestepiker. Ved skjøte av 31.mars 1785 fikk han fra Hans og Eilert Gregerssønner Winther m. flere 0verdratt ¾ i deres eiende briggskip nu kaldt Anne & Dorothea. Kjøpesummen var 3000 rdlr., og et par år senere satt Erboe som eneeier , iflg. Hans Winthers skjøte 3.feb.1787 på den resterende ¼ for 1050 rdlr. Skipets drektighet var 56 kl., og gikk i Englandsfart med kaptein Hans Michael Halls som fører. Den 29.apr.1794 ble skuta oppbragt til England , men later til å ha blitt frigitt temmelig raskt. Ved Anne Sommer Smestads død 1792 ble Erboe sittende i uskiftet bo i henhold til kongebrev av 6.juli s. år ( kgl. bevilling for Hr.Henrich Jørgen Erboe og hustroe Anne Sommer Smilstad! ). Da han to år senere aktet å inngå nytt ekteskap ble det nødvendig for ham å skifte med sine 5 døtre. Samfrendeskiftet ble avholdt 4.mars 1794; registreringen som i sin helhet er kortfattet, gir en enkel oversikt over boets aktiva:Gaarden i Langesund med jordvei ……………………. 1200 rdl. Briggskibet ANNE & DOROTHEA 3300 ” Innboe af sølv , husgeraad etc. 1700 ” Krambodvarer 500 ” Sjøbodvarer af korn m.m. 200 ” Trelast 100 ” Tilgodehavender og udestaaende fordringer 3000 rdl.Boets sammenlagte inntekt andro til 10.000 rdlr.; det var ingen gjeld slik at Erboe som enkemann tilkom det halve og hans døtre 1000 rdlr. hver i morsarv. Henrick Erboes 2.ekteskap bød på store økonomiske fordeler. Jean Borrelly etterlot ved sin død 1793 en formue på nær 18.000 rdlr., hvorav Gunild Maria Aschildsen som hans enke hadde krav på det halve. Mot dette gjorde imidlertid Borrellys barn fra to foregående ekteskaper innsigelser ; hvilket resulterte i en om fordeling av arven hvorved Gunild Maria måtte slå seg til tåls med ca. ¼ part av formuen (ca.4500 ). Den unge Gunild Maria , som var 2 ½ år yngre enn Henrick Erboes eldste datter , tok med seg sine barn Lars og Mette Marie Borrelly til Langesund , hvor disse vokste opp og til dels kalles Erboe i kirkeboken. Ved auksjonsskjøte av 9.juli 1796 i Kristiansand ble Erboe eier av skipet Walpole på 73 kl., en prise oppbragt fra engelske undersåtter av en hollandsk kaper. Tilslaget ble gitt ham på budet 2050 rdlr., og skipet ble omdøpt til Henrick & Maria. Erboes svigersønn Johan Christen Baar , var skipets kaptein og gikk tidlig i juni 1798 ut fra Drammen med kurs for Amsterdam , lastet med trelast for kjøpmann Hans Bang , Drammen. 21.juni ble skipet kapret av HMS Vestal , kaptein Charles White , og innbagt til Yarmouth. Den 25.juli ble skip og ladning reklamert av Townley på vegne av Jens Wolff, som igjen representerte Erboe og Bang. Saken kom opp i priseretten 16.jan.1799 . Kaptein Whites argument for kapringen var at Henrick og Maria var på vei inn til Amsterdam som på det tidspunkt var under britisk blokade. Sir William Scott krevde further proof for å få rede på hvorvidt kaptein Baar hadde vært klar over blokaden, samtidig som han ville vite mer om eierforholdet. Jens Wolff fremskaffet de nødvendige dokumenter fra Norge om hva kaptein Baar hadde visst , og dette ble fremlagt i retten 19.mars 1799. Dommen erklærte at Baar ikke hadde vært underrettet om blokaden, og ladningen ble frigitt , men skipet ble fremdeles holdt i arrest inntil eierforholdet kunne klarlegges. I des.1799 kom så et krav på skipet fra en kjøpmann Lionel Self i Lynn , som kunne fortelle at skipet egentlig var engelsk , og at det under navn av Walpole hadde tilhørt ham ; i 1795 var det blitt kapret av en hollandsk kaper og bragt inn til Kristiansand; en hollandsk priserett hadde tilkjent den hollandske kaperkapteinen skipet , som var blitt solgt til Henrick Erboe. Det var nå tre parter som sloss om skuta , kaperkaptein Charles White , kjøpmann Self i Lynn og Henrick Erboe i Langesund. Dommeren krevde nå at skipet ble solgt og pengene innbetalt til retten. Etter moden overveielse over det fine juridiske poeng , hvorvidt en krigførende priseretts avgjørelse ang. et skip som lå i nøytral havn hadde gyldighet i engels Admiralitetsrett , fant han 24.juni 1802 at den hadde gyldighet , og erklærte skipet (eller dets verdi ) frigitt til fordel for Erboe. Mot dette appelerte White , og så gikk det 5 år før saken ( hvis objekt nå var skrumpet inn til en sikkert ikke meget stor pengesum ) kom opp: Den 7.aug. 1807 erklærte Apellretten seg mot kaptein Whites apell, bekreftet Sir William Scotts dom fra 1802, og pengene ble nå endelig utbetalt til Henrick Erboe. Det var da gått 9 år og 2 mnd. fra Henrick & Maria’s skjebnesvangre møte med HMS Vestal i Nordsjøen. At denne tildragelse fikk alvorlige økonomiske konsekvenser bekrefter en notis i folketellingen 1801,hvor det ved Erboes navn er tilføyd: ruineret ved lidte Søe-skader og opbringelser.At denne sjøens mann likevel ikke på noen måte hadde gitt tapt overfor de dårlige omstendigheter viser Langesunds tollbøker fra år 1800. Dette år er Henrick Erboe oppført som hovedreder av et nyinnkjøpt Briggskip på 72 kl. Die Schwalbe , som var bygget 1781 i Flensburg og hadde 10 manns besetning. Kaptein var svigersønnen Christian Kruuse , som 14.aug. 1800 innkom med skipet fra København. Skipet gikk i Englandsfart til bl. annet Falmouth og Guernsey , hovedsakelig befraktet med trlast for kjøpmann Jacob Aall i Porsgrunn. Allerede 29.sep.1801 overdro Erboe 3/5 i skipet til Aall for 3118 rdlr. og solgte senere de 2/5 til Kruuse. I stedet gikk han 1803 til innkjøp av det betydelig større skip Christine . Tollboken angir drektigheten til 107 kl., at skipet var 52 år gl. og bygget ved Arendal, hvorfra det var kjøpt. Bestningen var på 12 mann og kaptein var Jørgen Christensen Lund , borger i arendal. ------ Den 9.juli 1805 opptok Erboe et lån på 5000 rdlr. av finanskasen i København mot 1.prioritet i Christine. Også dette skip seilte i trelastfart , og var 1805 et par ganger i Bristol , en tur til London og en til Plymouth. Året etter gikk turen 3 ganger til Watterforth. Krigsutbruddet , bombardementet av København og byens overgivelse den 7.sep.1807 var for alle en skrekkelig tidende. For næringslivet i Bratsberg var livsnerven i alminnelighet salg av trelast til England og av jern til Danmark , med korn i retur derfra. Fra å være den beste kunde var England blitt fiende , en fiende som sperret kysten for tilførsler av korn. Krigsutbruddet kom midt i travleste skipningssessongen i en høykonjunktur for trelasthandelen. Intetanende hadde de norske trelastskuter lagt ut på sine sommerturer til England , og derfra vendte de aldri tilbake. Nok en gang rammet ulykken Henrick Erboe; tollboken 1808 opplyser at Christine var oppbragt til og kondemnert i England !En skulle med dette formode at den aldrende skipper og kjøpmann nå hadde fått nok av uhellbringende redervirksomhet, men nei. Lisensefarten , som den fra sommeren 1809 gjenåpnede trelasfart på England gjerne kalles , ble en hektisk oppgang for trelasthandelen , med svimlende priser og glimrende frakter , og Erboe øynet atter muligheten til å gjøre gode forretninger. Den 1.feb.1810 ble briggskip Anne Marg rethe , 58 kl. , innkjøpt. Skipet var bygget 1774 på Borøen , hadde 8 manns besetning og ligget i opplag siden høsten 1807. Den 10.april stevnet skipet ut fra Langesund med kurs for Nantes , befraktet med trelast til verdi av 2059 rdlr. for kjøpmann Hans Eleonardus Møller. Henrick Erboe, nå i en alder av 69 år ,var selv skipets kaptein ! Den 13.juni 1810 var han tilbake etter en vellykket seilas, og overlot kommandoen til Hans Müller i Porsgrunn. Året etter overtok Ole Willumsen av Porsgrunn som kaptein, og returnerte 3 ganger, en fra Bordeaux og to ganger fra Cherbourg. Henrick Erboe var nå passert de syv ganger ti , og levde vel heretter et roligere liv hjemme i Langesund, omgitt av hustru og mange umyndige barn. Sitt borgerskap oppsa han 9. Juli 1816 etter 48 års virksomhet som skipper/ reder og kjøpmann. Forretninger drev han imdlertid fortsatt , assistert av stesønnen Lars Borrelly som kontorbetjent. Til sin død var Erboe hovedredr av Anne Margrethe, men solgte dog parter til sønnen Jean, Lars Borrelly og Christian Kruuse. Ved folketellingen 24.feb.1801 finner vi i alt 11 personer i Erboes husstand i Langesund: Henrick Erboe og Gunild Maria Aschildsen , hennes barn Lars og Mette Marie Bourly , videre fellesbarna Jørgen Johan, Jean Bourly, Henrick Andreas og Anne Sommer. I tillegg holdt huset 3 tjenestepiker. Forståelig nok må det ha vært rikelig med plass i hjemmet. En branntaksforretning i 1805 gir en god oversikt over eiendommens bygninger og bekvemmeligheter , matrikkelnr. 4 i Langesund:-Våningshus og hovedbygning én etasje , tømmerbygget med bordkledning og rødt stentak , 21 ½ x 15 ½ alen , bestående av forstue med kjøkken , skorsten og bakerovn, 6 rom og 2 kvistværelser ovenpå , samt under huset to kjellere. Med bygningens 5 dobbelte kakkelovner og 12 fag vinduer ble det hele vurdert til .. 900 rdlr.-På søndre side en en-etasjes tømret bygning , innholdende matbod , fehus og abtritt (avtrede ) møkkabinge; 16 x 8 ½ alen , tegltekt. Foran bygningen et utskott med høytrever og derved en dobbelt port ………. 100 rdlr.-På nordre side en en-etasjes tømret bygning , tegltekt , 11 ½ x 8 ½ alen, hvoruti bryggerhus med skorsten og innmurt bryggepanne og foøvrig et kammers med kakkelovn. Utenfor et brendeskjul av bindingsverk , hvorved av stolper og bordkledning tilføyet et svin- og kullhus samt et lite plankeverk med en bro og dobbelt port ……………………………………………………………………………………………………. 200 rdlr.-Stakittverk om hagen …………………………………………………………………………………………… 30 rdlr.-En tre-etasjes sjøbod mot vannet , tømret og tegltekt , 14 ½ x 9 ½ alen , innholdende 6 rom …………. 200 rdlr.-Til sjøboden tilføyet en bindingsverks materialbod , tegltekt , 12 x 10 ½ alen …………………………….... 40 rdlr.Den samlede takst lød på 1500 rdlr., hvilket var en stigning med 300 rdlr. siden skiftet i 1794. Alle bygninger var som nevnt tømret og belagt med rød teglsten. Etter sin manns død lot Gunild Maria Aschildsen eiendommen 6.juni 1823 selge ved auksjon til Just Wright for 855 spdlr. Denne solgte 16.juli samme år til John A. Blom for 600 spdlr., og fra hans enke gikk eiendommen 21.juli 1828 til Just Wrights enke Bolette Cudrio for samme sum. Eiendommen , som lå under Kirkebjerget , gikk senere til fru Amborg Wright som 1845 solgte til skipsfører Møglestue for 475 spdlr. Henrick Erboe avgikk ved døden i Langesund 21.april 1821, etter et langt og begivenhetsrikt liv. Dødsfallet ble avertert av hans enke dagen etter:Træt og mødig af sin jordiske vandring , indgik i gaar til Lyksalighets Bolig min inderlig elskede Mand , Oldingen kjøbmand Hendrik Erboe. I 82 (!) aar levede han , og saae sin afkom vore til 43 Børn , Børnebørn og Børnebørnsbørn , af hvildke dog 8 forud ere indgangne til Evigheden , hvor han tillige modtages af en forlængst henvandret Ægtefelde. En=hver , der kjendte hans gode Hjerte vil visst føle mit Smertelige savn , og skjenke mig Deeltagelse i denne min nye kummer. Gunnild M. Erboe, f. Aschildsen.Skiftet etter Henrick Erboe ble avholdt kort tid etter. Imidlertid ble ny registrering i boet foretatt fra 6.mai til 20.feb.1832 , da skiftepapirene var gått tapt ved sorenskrivergårdens brann i Porsgrunn 182. Aktiva beløp til 3603 spdlr. Herfra gikk statskassens fordring i nærværende bo med 502 spdlr. 60 sk. med renter fra 19.mars 1812 , og ved vildken fordring er pandtsatt med 1ste prioritet hans skib Christine for hans til Engeland obragte skib Henrik & Marie. (Dette må ha vært en fornyelse av pantet fra 1805). Av andre poster finner vi: Den ved skiftesamlingen den 6.mai sidstl. Anmeldte attest som viser at den af Hr. Morgenstierne til boet pandtsatte Ejendom er taxeret til 2220 spdlr. sølv. Hovedkreditor i boet hadde vært avdøde Just Wright (1345 spdlr.) og Erboes sønn Jean Borrelly med fordring på 542 spdlr. Gunild Maria Erboe døde i Langesund 10. Juli 1832, og med hennes sorti var familien Erboes historie et avsluttet kapittel i ladestedet. Heretter er slektens representanter å finne i Porsgrunn og Skien , i Arendal og på Modum. Av Gunild Marias barn med Jean Borrelly var den eldste Lars Borrelly, dpt.10.mai.1792 i Arendal. Konfirmert i Langesund 27.mai 1810: Lars Borrellye volontair i Søe Etaten, døbt i Arendahl. Hr.Henrich Erboes Sted Søn. Han var kontorbetjent i stefarens forretning, og kjøpte 29.apr.1819 skipper Christen H. Arveskougs 1/6 i familiens skip Anne Margrethe. Denne part solgte han videre 15.apr.1820 til svogeren Jørgen Linaae for 300 spdlr. Den 21.mars 1821 indgik Lars Borrelly til Lysets egne, 29 år gl. og ugift , hvorpå foreldrene straks averterte dødsfallet om dette hårde slag paa vort livs Aften (Henrick Erboe døde 30 dager senere ).Yngst var datteren Mette Marie Borrelly, 1793-1855, som 27.des.1820 inngikk ekteskap i Langesund med skipskaptein Jørgen Linaae , sønn av losoldermann Hans Lund Linaae og 2.hustru Alet Catherine Siewers. Gunild Maria Aschildsen ble i sine ekteskaper mor til 4 sønner og 5 døtre. Likevel er det kun gjennom fam. Linaae det i dag lever etterkommere. Heller ikke Henrick Erboe fikk på langt nær så mange ættlinger som omstendighetene skulle tilsi. I alt 13 barn ble han far til, hvor alderforskjellen utgjorde 45 år! I dag er det kun gjennom 3 av døtrene fra første ekteskap det eksisterer slekt , hvilket forundrer, hans 33 barnebarn tatt i betraktning. Her følger sluttelig avertissementet som kunngjorde Gunild Marie Erboes dødsfall:Sørgeligst maa vi herved for fraværende Familie og Venner bekjentgjøre at vores inderlig elskede Moder,Madame Gunild Marie Erboe, født Aschildsen, efter flere maaneders sygelighet endte sit jordiske Liv den 10de Juli d.m., i hendes alders 64 aar. Fredelig , kjærlig og øm var hendes vandel iblandt os, og som saadan Moder vil hendes minde være uutslettelig i vor Erindring. Langesund den 14de Juli 1832. Den afdødes Børn.I sitt ekteskap med Anne Sommer Smestad hadde Henrick Erboe 7 barn, med Gunild Maria Aschildsen 7: Mette Dorthea, Helena, Georgine, Anne Susanne, Jørgen, Dødfødt barn, Anne Johanne, -Jørgen Johan, Jean Borrelly, Henrick Andreas, Anne Sommer, Elisabeth Charlotte, Johanne Jørgine og Dorothea Marie Møller Erboe.Selv er jeg en etterkommer; min tipp-tipp-tipp-oldemor var Anne Susanna(etterhvert kaldte hun seg Susanne)Erboe 1771-1841, gift med koffardikaptein Christian Kruuse (1771-1827)i Porsgrunn. Håper dette var til hjelp og har du spærsmål skal jeg forsøke å svare. Mvh.Torkil Lier.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest torkil lier

Hei igjen, kom i skade for å få med innlegget om Helena Erboe to ganger, og dette lot seg ikke slette. Mvh.Torkil

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Salicath

Hei Torkil - og tusen takk.Dette løser ikke bare Anne Sommers opphav, men også flere relasjoner i Erboe-familien som jeg ikke har fått ordentlig tak i, selv om jeg har lest grundig igjennom Grenland Ættehistorielags Slektsforum omfattende tråder om Erboe.Jeg er også beslektet med nevnte familier Askildsen og Borelly om enn fjernt. Askildsen-familien har vært gjenstand for en lang tråd her på Webdebatt tidligere i år (nr. 69471).Ad 3Ea. Jeg er litt usikker på det som nevnes om at Margrethe Jensdatter Holter var 'besvogret med handelshuset Holter i Christiania'. Jeg finner kun en Margrethe Jensdatter Holter 1645-1681, Nes i Akershus, datter av Jens Tommesen Holter, gårdbruker. Hun var bl.a. gift med Helle Kristensen Hvam 1641-1702 så det passer vel ikke. Se ellers Holterfamilien her http://home.online.no/~svenj/Slekt/holter.htm

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest torkil lier

Hei Leif. Du har helt rett mht.Margrethe Jensdatter Holter. Denne dame ektet Helle Christensen Hvam(1641-1702), og dette ektepars datter, Dorthe Hellesdatter (1674-1712) var Jacob Olsen Smestads første hustru.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Salicath

Hei Torkil.Takk for det. Da var jeg ikke helt på jordet og da er hele Holter-familien på plass også.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.