Gå til innhold
Arkivverket

[#71352] Navnemote i Norge, tidlig på 1900-tallet


Gjest Thorbjørn Meringdal
 Del

Recommended Posts

Gjest Thorbjørn Meringdal

Kjenner en familie som gav sine barn ulike etternavn. Har ikke funnet at disse etternavn har noen relevans til familien/slekta. Dette skjedde i perioden 1904 - 1910. I den perioden bodde de på Storforshei i Rana og faren jobbet på Dunderlandsanlegget. Han het Iver Oluf Edvardsen. Barna.B1. Erling Georg Dahl.B2. Aslaug Josefa Lyng.B3. Lars Alfred Paaske.B4. Solveig Ingvarda Berg.De neste barna (etter 1913) er døpt uten et ekstra etternavn.Ingen brukte disse etternavnene som sitt siste etternavn i voksen alder. Er det noen som kjenner til denne 'motebølge' tidlig på 1900-tallet?mvh Thorbjørn Meringdal, Oslo

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kenneth Holter

Jeg kan ikke hjelpe deg med spørsmålet, men ville egentlig bare presisere at (i alle fall i forhold til dagens terminologi) det ikke er snakk om etternavn, men mellomnavn. Alle disse barna har to fornavn, ett mellomnavn og ett etternavn. Min oldefar Julius Edvard Lauritzen gav slike mellomnavn til to av sine sønner (født hhv 1910 og 1920), men i forhold til i alle fall én av dem er det snakk om tilknytning til en gård lenger tilbake i slekten.a. Alf Johan Anker Lauritzen. Født 18.01.1910 Moss.b. Elsa Margrethe Lauritzen. Født 10.11.1912 Moss.c. Ragnar Helge Lauritzen. Født 28.06.1914 Moss.d. Odd Leonard Lauritzen. Født 07.03.1916 Moss.e. Kaare Reinert Lauritzen. Født 30.07.1917 Moss.f. Juul Edvard Kamphøi Lauritzen. Født 01.05.1920 Mossg. Ella Mathilde Lauritzen. Født 10.01.1922 Mossh. Rolf Lauritzen. Født 23.09.1923 (24.11.1923?) Moss.i. Leif Lauritzen. Født 15.04.1926 Moss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thorbjørn Meringdal

Takk Kenneth for innlegget. Jeg er enig med deg at det er snakk om et mellomnavn, men hvorfor? Det må vel ha vært 'noe i tiden', man finner vel ikke på dette av seg selv?Familien skiftet navn sakte, men sikkert til Høknes, gården faren vokste opp på. Det skjer over flere år slik jeg leser kirkebøkene, men fra 1915 bruker de bare Høknes.mvh Thorbjørn Meringdal, Oslo

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Kanskje det var noen viktige personer i bygda som ble 'kalt opp' - i så fall føyer det seg inn i en langt eldre tradisjon der f.eks. prester og lensmenn ble kalt opp på samme måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Frank H. Johansen

En slik navneskikk var vanlig flere steder i landet utover 1800-tallet og tydeligvis også på begynnelsen av 1900-tallet.Gjerne ble barna kalt opp etter noen i 'øvrigheta', da med disses fulle navn.F.eks. ble en av mine forfedre døpt 'Peder Andreas Berg Mathiasen', noe jeg lenge syntes var et voldsomt navn for en fattig fiskersønn - selv om han av slekta bare kaltes 'han Petter Mattisa' - men så oppdaget jeg at presten i bydga på den tiden het nettopp 'Peder Andreas Berg'.Det gikk så langt at det ble nevnt i et skriv fra Kirkedepartementet i 1897: 'Med Hensyn til den i enkelte Distrikter almindelig herskende Uskik, at Forældre i Daaben giver sine Børn fremmede Slægtsnavne, bemærkes, at der ikke findes noget Forbud mod at give et Barn et Familienavn som Daabsnavn, men at dette efter sin Natur altid maa blive at betragte som et Fornavn og ikke under nogen Omstændighed bør anerkjendes som Efternavn, medmindre Bevilling hertil er meddelt.'(Se hele skrivet på Dag T. Hoelseths side her: http://www.geocities.com/dagtho/cirk18970901.html )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Harald Søren Storaker

Eg har et lignande eksempel i mi slekt. Ein Gunder Toresen (1764-1846) fra Ramsdal i Lindesnes slo seg ned i Arendal. Han blei kjøpmann og kalte seg Gunder Dahl. Han gav barna sine vanlige oppkallingsnavn, og dei brukte Dahl som slektsnavn. Den tredje sønnen kalte han opp etter oldefar som hadde vore offiser, og som hadde da brukt gardsnavnet (Fasseland) som etteravn. Sønnen til Gunder blei skreven i kirkeboka som Christen Fashland. I dag er det ca 200 etterkommere i Dahl-familien på New Zealand, og bare dei som heiter Christen har mellomnavn. Dei heiter Christen Fashland Dahl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thorbjørn Meringdal

Innlegg (5) med link til skriv fra Kirkedepartementet av 1897 viser at det var en 'uskikk' som de skriver å bare ta et navn som slektsnavn. Jeg har for artighet skyld sjekket etternavnene Dahl,Lyng,Berg,Paaske i FT-1900 for Nord-Rana, men fant ikke at de henspilte på øvrighetspersoner. Sjekket det samme for Namsos, der faren kom fra,med samme resultat. Ser at det har vært brukt i tidligere tider også. Men trolig var det en motebølge rundt 1900 siden departementet reagerte. mvh Thorbjørn Meringdal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Det er ikkje så vanskeleg å finne slike døme frå heile 1800-talet (og sikkert 1700-t med). Det nye like kring 1900 var ikkje namnebruken, men at styresmaktene og rettsvesenet tok til å regulere bruken av slektsnamn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Even Stormoen

Litt på siden dette også, men hadde i noen år en solid nøtt med oldefar Jørgen Meyer Henriksen. Begrep ikke hvor Meyer-navnet kom fra. Lette og lette og fant blandt annet ut at naboen til hans far het Meyer, en prest i nabolaget likeså, hvilket medførte de villeste spekulasjoner fra min side, inntil jeg, takket være de skannete kirkebøkene, nærmest tilfeldig kom til å kaste et blikk på fadderne hans ved dåpen. Og der sto Jørgen Meyer listet opp. Kollega og sannsynligvis da også kompis av faren. Rett og slett oppkalling etter god venn. Det enkle er ofte det beste som en viss dagligvarekjede fremholder . .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjarne Birkrem

Jeg tror absolutt både Kristian (innlegg 4) og Frank (innlegg 5) er inne på noe når de sier at det var vanlig å gi barna navn etter lokale 'storheter'.Jeg kom over et eksempel fra Vefsn i Nordland da jeg gransket min kones farsslekt. En fetter av min kones tippoldemor het Mikal Dass Johansen. Dass-navnet er formodentlig til ære for Petter Dass, men jeg har ikke funnet dette navnet andre steder i slekta, og heller ikke noen slektskapsforbindelse til dikterprestens familie.Til de musikkinteresserte der ute kan jeg jo nevne at denne Mikal Dass Johansen var far til komponisten David Monrad Johansen (som skrev f.eks. korverket Voluspaa). Komponisten var med andre ord tremenning av min kones oldefar. Her er lenke til oppføringen i kirkeboka for Vefsn i forbindelse med dåpen til David Monrad Johansen, hvor også farens fulle navn er ført inn: Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.