[#71399] Thüringen, arkiver, slekter og industrihistorie

[Gjest Tore H Vigerust]

Det nevnes en del flere personnavn 1635 osv i R. Støren: Kvikne Kobberverks historie (1946-47) (manus i flere bibliotek, orig i Størens privatarkiv i RA).

[Gjest Tore H Vigerust]

BrodtkorbHans Georg Friedrich Brodtkorb tok borgerskap 7/4 1692 i Arnstadt (Thü.) som “Schneider Gesell von Singen” (Stadtarchiv Arnstadt, Bürgerbuch 2, 1583-1699, s. 169). Hans Friedr: Brodkorb, Schneider, er blant borgere uten egen eiendom i Arnstadts skattemanntall 1699-1700.Herr Rath - und Land-Commissarius Friedrich Conrad Brodkorb tok borgerskap i Arnstadt som vanlig bürger 28/9 1716 (Stadtarchiv Arnstadt, Bürgerbuch 3, 1700-1753, s. 157).Fra 1705 ff finnes det noen dokumenter om “deen Hofrat Joh. Gg. Brotkorb” i arnstadt, dvs en hofråd i regjeringen i Arnstadt for fyrstedømmet Schwartzburg-Rudolstadt (Thüringisches Staatarchiv Rudolstadt, Kanzlei Arnstadt, nr. 1681).Stamfaren for slekten Brodtkorb i Norge, Tobias Brodtkorb, fikk sin første stilling som myntskriver ved Akershus festning 1642. Senere var han toller i Fredrikstad. Tidligere slektsundersøkelser har vist at flere av slekten Brodtkorb hadde studert ved universitetet i Leipzig. På denne grunnlag har en tidligere anntatt at slekten kom fra Leipzigs omlang Sachsen. Nå ser vi altså at det bor to husholdninger av slekten i Arnstadt i Thüringen. Minst en av disse husholdene kom fra byen Singen, som ligger i Ilmtal ca 15 km ssø for Arnstadt (Thü.).

[Gjest Rune Nedrud]

Det finnes 42 Franck her: Lenke

[Gjest Leiv Skjerve]

S L E K T E N J A G O W Jeg har siden 70 - tallet jobbet med Slekten Francke ut fra en kullsviertro påat der vilde jeg finde mine aner.Ved brev av 18/12 - 79 fra Yngvar Kjelstrup (spesiallege i Oslo) fikk jeg del i hans omfattendegranskingsmateriale og ble klar over at vi hadde en felles sakVed gjennemgang av eldre årganger av N S T i 1990 fandt jeg iBIND XXVII, hefte IV (1980), side 280, en artikkel med en kuriøs tittel,som skulde vise seg meget interessant:'Bak de tørre tall'Forfatter var:Kjeld Bugge (byrettsjustitiarus i Trondheim).Artkkelen røbet at Kjeld Bugge (i 1980), altså for 10 år siden fra 1990,var noe på villspor nar det gjaldtCort Coplows kone Maren Frantsdatter (Maria Jacobi)Jeg skrev til Kjell Bugge 2.11.1990.Fikk brev fra hans sønn 7.1.1991 med melding om at Kjeld Bugge døde juni 1990.Skrev så til Yngvar Kjelstrup (Spesiallege i Oslo) 18.11.1991Fikk brev fra en sønn med melding om at Yngvar Kjelstrup døde 20.juli 1991.Skrev så til Per Seland redaktør N S F 18.10.1991.Fikk svar 28.10.91 sålydende:'Takk for brev av 18.10.1991 med opplysninger om Cort Koplow og hans familie.Vi arkiverer dit brev i biblioteket under'småskrifter'. merket Coplow, Ellers har jeg ingen kommentarer eller tilføyelser'Og så gikk også han hen og døde (31/12 - 1991) Jeg ble da stående alene igjen 'på valen'.Ingen har meldt seg siden til 'samling' sammen medJuristen, Legen og Ingeniøren (Master i teknologi). Kanskje burde det nå være ønskelig med en Historiker. Tilbake til: 'Bak de tørre tall' av Kjeld Bugge.Jeg siterer:'Hos min tipoldefar på mors side, major Jens Werenskiold på Kjølberg,var det en sjelden stor samling av malte slektsportretter.Sønnen Adam overtok Kjølberg og dermed portrettene og de aller fleste er nuhos hans datterdatter Juliane Solbraa-Bay i Drammen.De tre originale portrettene har alltid talt til min fantasi.To av dem forestiller Jørgen Christopher von Coppelow (1684-1770),generalmajor til hest og hans hustru, Magdalena Margretha Ibenson (1688.1757),et stilfuldt og vakkert ektepar.Efter morfar arvet jeg noen gamle slektsopptegnelsersom er gjengitt i NST X side 29 ff.Vedrørende Cort Christopher von Koplow:Spørsmålet er om hvad som kan ha ført en meklenburgs adelsmanni sine beste år til en liten avstengt skogsbygd i Trøndelaginntil han endte sine dager 80 år gammel som kommandant påMunkholmen i 1705.I den eldste kirkeboken for Rennebu 1682 finnes han:'Koplo og Maren' publ. abs. 23 Trin. 1682 for '3die Gangs Forseelse' 1686, 27. jan. copulerede jeg Ritmester Coplow og Maren Frantsdatter Så lar jeg fantasien slippe til: Han fant sg til rette under de enkle forholdene på Innset og levde en menneskealder der med sin Maren og sine fem barnHvem var så Maren og hvorfor ble de først gift i 1686etter at hun hadde født ham fire barn?Yngvar Kielstrup har gjort meg oppmerksom på at Coplow varsvoger av kullfogd ved Løkken Verk, senere handelsmann,Jens Eriksen Kielstrup og Maren var søster av Jens`sin hustruAnna Cathrine. Maren kalles i 1705 for Jacobi, og farenmå således antaes å ha hett Frantz Jacobsen.Jens Eriksen og Cort Coplow kausjonerte for det ansvarJens sin svigersønn Hans Koch måtte komme i som fogd i Stjørdal.Coplow bodde på Lerånden til han i 1699 ble major ogkommandant på Munkholmen og der døde han 13.mars 1705,21 s m ble Her Major Coplows Lig nedsatt i Støren kirke.Hans eneste datter var prestekone i Støren og døde åretetter farenMaren overlevde sin mann og hevet pensjonmed 50 rd 2.okt 1713.Jeg antar at hans første hustru levde i Danmarkog at det er grunnen til at han først i 1686inngikk ekteskap med sin Maren.Han trivdes antagelig i de enkle forholdene i Innset,gifter seg med en pike av folket og ble akseptert av alle lag'. Så langt Kjeld Bugge Hvem var nå denne Maren : 'denne pike av folket'Kong Kristian den fjerde var gjest på Kvikne og Tynnset juni 1935 i forbindelsemed den pågående gruvedrift.Da han kom tilbake til Kjøbenhavn den 9.juli 1635,sendte han hyttemesteren ved Kongsberg,Caspar Helbich og intendanten Jocum Walberg til Sachsen for å skaffe fagfolk tilhyttedriften. Det dreide seg om 10 hyttefolk og 6 kullbrennere,som alle ble hentet frakobberverket i Sangerhausen i Thuringen. Noen av disse folkene kom til Kvikne i desember 1935. Deriblandt kolbrenner Frants Jagow. Det skulde vise seg at dette var far til Malene Anno 1640 den 18.januar Ting holden på Ween, KvikneFrannds Jenssen Kulbrender (nevnt Kvikne 1639, !nnset 1657) stevner Olluff Kolbrender fordihan har slått et av hans barn, enn videre stevner han Olluffs kvinde Gisell fordi hun haddeskjelt ut hans kvinde Frantzisse Klestdatter.Til bevis. Hendrich Mortensen Kulbrender og Olluff Joenssen, som bevidner at forledensommer ved St Hans tid hadde anmeldte Olluff noen kyr som ikke melket så meget somanmeldte Olluffs kvinde syntes godt være, hørte de at anmeldte Olluffs kvinde sa: Dentrollkvinde Frandsis kvinde tenker jeg, har både det jeg skal ha, så vel som det hun selv skal ha, og går til lære til Rafael Smelters moder, Gjertrud Halvorsdatter.Anmeldte Olluff og hans kvinde møtte og sådant ganske benektet. Til og med nevnte Frandsog hans kvinde ikke selv har hørt nevnte ord fra hennes mund, men hadde hørt det avHendrich Mortensen.De blev forligte.Dertil stevnes nevnte Olluff fordi han 3die dag jul slo et av hans barn ved alder 6 1/2 år.NevnteOlluff bekjente at han slo barnet ved øret utenfor Frandsis hus, fordi barnet kalte ham OlleMauler-Kieft'Det skulde vise seg at dette var Malenes mor: Frantzisse KlestsdatterAvlønnet som kullbrenner på Kvikne i 1630 - årene Fra Webdebatt 42095. TEMA Oppslag av Wangensteen. Nytt innlegg av Kristian Hunskaar, Oslo, 5.10.2006 (52) 47/48:Navnet forekommer én gang på den avfotograferte siden, og der leser jeg 'Frantzi/ss/e Klestsdatter'. Patronymet er tilført over linja. Det er mulig det skal være enda en bokstav mellom 'Kl' og 'estsdatter'. /ss/ har jeg her benyttet istedetfor tysk dobbelt-s. --------------------------------------------------------------------------------

[Gjest Leiv Skjerve]

M a l e n e F r a n t s d a t t e rKlipper fra mit siste Innlegg:'Deriblandt kullbrenner Frants Jagow Det skulde vise seg at dette var far til Malene'og videre'Det skulde vise seg at dette var Malenes mor Franzisse Klestsdatter'Det var i denne sammenheng . ikke Malene . men Maren det var snakk omVi har nu vært innom 3 Frantsdøtre: Anna Cathrine og Maren i denne trådenog i tråd 72999 BenedichteMen det var også en fjerde Frantsdatter. nemlig Malene fkr 1640 g mHenrik Jørgensen Ilbru Buum, som bygslet Buom i Rennebu kring 1680.Han var kvartermester i rytteriet hos sin svoger Curt Koppelow på TverdalDenne Malene Frantsdatter hadde en datter Kirsten Henrikisdatter g mZacarias Johansen von Winter Lemfort med morfar ?generalauditør Zacharias von Lemfort. . med våbenbrev.Mer om Lemfortske Familiegåder i .P. T. 5.R. 5.B. av Eiler Nystrøm og iP.T. 7.R. 5..B. av E. A- Thomle som ikke løser alle gåterGår du fremover fra Malene Frantsdattermøter vi først hennes datter Fransvis HenriksdatterSenere i 7. ledd, forfatteren Inge Krokannsom i 'Kooperatøren' 1940 hadde en artikkel: 'EIN AV DEI GAMLE'. om bygdegeniet Sjur Brattsetsom formidlet bygdetradisjonen om hugenottiske flyktninger til bygdaog i 9.. ledd Jan Garbarek, verdenskjent jazzmusiker Denne Fransvis Henriksdatter er vi gjort kjent med tidligere i:Innvandrere i Rennebu, Orkdals fogderi, Trondhjems stiftamt Innvandrerarkivet © kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 2000-2003. Utgave 26.07 2003. Innvandrerne vil bli oppført kronologisk etter innvandreråret. Foreløpig er det bare én på listen. Etter 1685 Fransvis Henriksdotter, født 1663, † 1741, gift med Arnt Angrimsson Ilbroen, Rennebu. Etter tradisjonen mellom bygdefolket i Rennebu kom det i sin tid hugenottiske flyktninger til bygda, og Fransvis og hennes far regnes av Ola Skjerve å være blant disse. De antas å ha ankommet landet etter 1685. Barn: 1. Ingeborg Arntsdotter, født 1707, gift med Halvor Halvorsson (f. 1682) i Gravakslan på Nordskogen i Rennebu, som igjen hadde en datter ved navn Fransvis, f. 1743. 2. en datter, gift med Ole Bratset i Rennebu, som også hadde en datter Fransvis. Ola Skjerve: Hugenottar i Rennebu. Fransvis i norsk namneskikk, Rennebu Historielag Årsskrift 1950, s. 32-33.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg kan her lenke til en tekst av meg selv: Lenkemen dette er riktignok ikke relevant for Thüringen

[Gjest Leiv Skjerve]

Mit Innlegg blev avsluttet fra meg tilsvarende dit Innlegg.Skjønner ikke 'transkriberingen'

[Gjest Leiv Skjerve]

Mit Innlegg kl 21.29 har ikke dukket opp på Innlegglisten

[Gjest Reidar Oddløkken]

Flott at temaet blir brukt. Litt på siden, men ville bare nevne det nylige tv-intervjuet med familien fra Thüringen som sydde seg varmluft-ballong og kom seg over grensa fra DDR til Vest-Tyskland i mur-tiden, det måtte være en spennende og farlig opplevelse.

[Gjest Tore H Vigerust]

Beklager Leiv, men nå ser jeg sammenhengen: Du mener at Frantz Jagow kom fra Sangerhausen til Kvikneverket, og at han er morfar til Fransvis Henriksdatter i Rennebu. Så da har det jo med Thüringen å gjøre. Jeg har litt problem med å lese de lange innleggene dine - du burde trekke dem noe sammen.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Tar med at navnet Frantsvis også ganske tidlig forekommer på Skjøtskiftmoen i Meldal:http://astavne.server260.com/Rennebu/p19893.htmIfølge Meldalsboka er Frantsvis Pettersd. født i 1677. Det er vel ikke direkte usannsynlig at også hun tilhører personmiljøet som omtales ovenfor. Tidsmessig passer vel Frantsvis Pettersd. godt til å være en datter av Petter Frantzen Francke (f. 1731 ifølge f.t. 1701), men navnet Petter (Schaar og/eller Zietsler) finnes også på Skjøtskift. Imidlertid er sistnevnte av samme generasjon som Frantsvis. To av vurderingsmennene i lenken tilhører Francke-miljøet, dvs. lensmennene Erik A. (Frank) Kalstad og Fredrik J. Asbøll på Mesøra (gift med Eriks søster Barbro).

[Gjest Leiv Skjerve]

Frantsvis Pettersdatter Franck Tallerås f 1677 ble gift til Skjøtskiftemoen i1701Hun er datter av Petter Pettersen Franck Tallerås fkr 1631 ogBenedichte ? Frantsdatter Jagow fkr 1650..?Hun tilhører ganske sikkert personmiljøet nevnt ovenfor

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Takk for svaret. Regnet med at du visste dette.Imidlertid oppgir f.t. 1701 for Orkdal at nr. 154, garmaker Per Pettersen på Hongslo, er 42 år (med sønn Peter Pedersen, 14 år), og at nr. 166, postbonde Petter Frantzen på Tallerås, er 70 år. Dette dreier seg nok om far (på Tallerås) og sønn (på Hongslo). Ut fra dette er Frantvis Pettersd. helst datter av Petter Frantzen og søster av Petter Pettersen, men teoretisk kan hun være en førstefødt datter av Petter Pettersen. I så fall er faren svært ung når hun blir født.Nå er det jo en del feil på aldersangivelser i folketellingene, men disse er vel heller satt for høyt enn for lavt. Her ser de ut til å stemme noenlunde bra med virkeligheten, så da spørs det vel om nevnte Benedicte(?) heller kan være en andre og godt yngre kone til Petter Frantzen, noe som ikke er uvanlig. (Helt teoretisk kan jo Petter Frantzen på Tallerås være en sønn av Frantz Jagow, men det er vel ikke det som fremkommer av andre data, som nevner ham som Francke. Det samsvarer også med yrket garmaker både hos postbonden på Tallerås og sønnen på Hongslo. Slike spesialiteter nedarves på den tid helst fra far til sønn gjennom diverse generasjoner.)Ellers er det litt merkelig at to av tre vurderingsmenn ved skiftet etter Frantsvis Skjøtskiftmoen tilhører Francke-miljøet, siden de vel da vil være mer naturlige som verger enn som mer uhildede skjønnsmenn.Tar til slutt med at 'f. 1731' om Petter Frantzen i innlegg (36) selvsagt skal være 'f. 1631'.

[Gjest Leiv Skjerve]

En anmodning til lesekyndige:Fra min 'HJEMMESIDE', som er besøkt fra ca 100 maskiner hver uke, siteres: 'Har du kommentarer til mine slektsundersøkelser, eller finner du noe som bør rettes eller tilføyes, så vil jeg sette pris på å høre fra deg pr e-post: Post til Leiv SkjerveLagt ut første gang i oktober 1998, sist oppdatert oktober 2009.'

[Gjest Reidar Oddløkken]

For min del vil jeg bare si at du gjør en kjempebra jobb Leiv!