[#71517] Arne Hanssön, Nötterö og hans soldattjeneste

[Gjest per evensen]

Arne Hanssön var födt 1662 på nötterö i Vestfold. Han giftet seg i 1687 med Ursula Hansdatter og hadde flere barn med henne.Han bodde en tid på Solberg i Fon. 1693 bygslet han halve Östre Nötterö. Han döde i 1728 (dato ukjent) Jeg har lest at han tjente 8 år som soldat. Hvor kan jeg finne opplysninger om soldattjenesten hans ?

[Gjest Gunn Huglen]

Det er vel ikke så enkelt å finne kilder til dette. Her er nevnt noen soldatruller fra 1, Akershus Infanteriregiment i dette Dis heftet: LenkeHåper eksperter på gamle militære kilder kan hjelpe deg med kilder, om de finnes?Mvh. Gunn

[Gjest Gunn Huglen]

Her under Vestfoldslekt kan du muligens finne noe av interesse: http://www.vestfold-slekt.net/1717.htmlMvh. Gunn

[Gjest per evensen]

Mange takk for hjelp, Gunn! Fant ikke 'min' Arne. Det er påfallende at ingen av de oppförte soldatene kom fra Nötterö eller Tjöme - ei heller fra Tönsberg. Er det noen som kjenner årsaken ?Mvh Per

[Gjest Tore H Vigerust]

Nøtterøy var vel en sjølegd

[Gjest per evensen]

Mange takk, det ble fulltreff! Under 'legd' står det '1/2 soldat leg'. Hva betyr det?Mvh Per

[Gjest Gunn Huglen]

Ja, Vestfoldslekt har mye bra stoff. Legger inn den du lette etter her: Lenke:-) Gunn

[Gjest Kristian Hunskaar]

'1/2 soldat leg' viser her til gården Østre Nøtterø, og det betyr at gården utgjorde en halv legd. En legd pliktet å stille én soldat, og Østre Nøtterø har da utgjort en legd sammen med én eller flere andre gårder.Men det er ikke denne kilden som viser at Arne Hansen tjente åtte år som soldat. Mitt tips er at opplysningen er hentet fra ei tingbok, og at Arne Hansen har vært vitne i en sak, der han har forklart at han hadde vært soldat i åtte år.Med hensyn til fødselsåret - 1662 - bør det nok føyes på et circa. Det kan neppe dokumenteres bedre enn at Arne var 66 år i 1728 (begravelsen) og 44 år i 1706 (sjølegden), og selv om disse to opplysningene stemmer overens, kan det fremdeles være noe unøyaktig.

[Gjest per evensen]

Mange takk til dere begge for nyttig informasjon! Soldattjenesten til Arne forbinder jeg ikke med tjenesten innen sjölegden. Jeg tror det er mer sannsynlig at han var soldat i hären, frivillig kanskje.Mvh Per

[Gjest Kristian Hunskaar]

Om Arne Hansen har vært soldat, har han nok ikke vært utskrevet fra sjølegden - det er jeg enig i. Han kan ha vært dragon eller fotsoldat, men neppe frivillig (vervet) - mest sannsynlig utskrevet.

[Gjest per evensen]

Takk for svar. Hvordan bör jeg gå frem for å finne ut mer om Arnes soldattjeneste ?Mvh Per

[Gjest Kristian Hunskaar]

Rullematerialet for Jarlsberg grevskap omkring 1700 er såpass tynt, at jeg som sagt har mest tro på at opplysningen om åtte års tjeneste kommer fra ei tingbok. Tingbøkene står i køen for å komme på internett, men det blir jo en del årganger med gotisk skrift å tråle seg gjennom.Når det er sagt, er det ikke sikkert at det er mulig å finne ut så mye mer. Det antatte utsagnet i tingboka kan være så knapt som 'og deretter tjente jeg åtte år som soldat'. Så må du også være klar over at dette neppe har betydd i åtte år i krig eller i felt - kanskje snarere ingen. Soldatene bodde i bygdene der de hadde sitt daglige virke som gårdbrukere og tjenestedrenger, men de hadde jevnlig eksersis på en lokal eksersisplass. Dersom det ikke oppsto uroligheter, ble ikke soldatene sendt ut.Dersom Arne var soldat på 1680- og 1690-tallet, vet jeg på stående fot ikke om noen kriger han kan ha deltatt i. Ved Gyldenløvefeiden (Den skånske krig) 1675-1677 var han sikkert for ung, og formodentlig var han ferdig med sine soldatår før Den store nordiske krig.I Lorens Bergs bygdebok står det blant annet følgende om Arne (Lenke): 'Tjente som soldat i otte aar. Bygslet halve gaarden 1693 og slap fæstepenger mot at bygge hus.'Jeg vil tro at alle disse opplysningene kan stamme fra ett og samme vitnemål. Bygselsedler ble tinglyst, men noen tingbok fra 1693 er ikke bevart. Opplysningene må derfor framkomme på et senere tidspunkt. At Arne Hansen på samme tid skulle vitne om soldattjeneste og bygselvilkårene sine, er ikke helt urimelig, for eksempel med tanke på Christian Vs norske lov (3-14-4), som sier: 'Ingen Bondekarl maa bevilgis nogen Gaard, eller Plads, at fæste, med mindre hand haver været udi Kongens Tieniste for Soldat, eller Baadsmand, og derom kand fremvise rigtig Bevis og Pas, hvormed Fogderne skulle have et alvorligt Indseende, saasom de agte dertil at svare; Og skulle Jorddrotterne forpligtede være, saalænge nogen af disse findis, at unde dennem Gaardene frem for andre for en billig Bygsel, som nogen anden kunde byde; Dog saa, at det ej kand eragtis for Avindsbud.' Soldater og båtsmenn skulle altså ha forrang når en gård skulle bygsles bort.

[Gjest Gunn Huglen]

Interessante opplysninger du kommer med her, Kristian. :-) Gunn

[Gjest per evensen]

Mange takk for fyldig og svärt nyttig informasjon!Mvh Per