Gå til innhold
Arkivverket

[#71533] hungersnød i Norge, når var den siste


Gjest Steinar Olsen
 Del

Recommended Posts

Gjest Steinar Olsen

heiDet var jo bra å få en liten oversikt, sikkert flere en jeg som har lurt på dette med hungersnød i Norge. Ut fra andre opplysninger er jo en del av de årene før 1800, koppe epedemier og andre sykdommer der spebarndødligheten var høy og dermed fikk stor virkning på senere folketall.Staten har jo og utover fra 1820 tallet (eller senere)gjennomført en del tiltak for å ungå at folk sultet. Det var jo før staten overtok mye overlatt til de som hadde penger å hjelpe fattige. Det nevnes jo stadig folk som er i huset av 'Carite' dvs veldedighet i 1801 ft.Steinar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Håkon Brun

Viser til Lofoten og Vesterålens historie, bd. 3 av Øystein Bottolfsen. Her har han fyldig oversikt over nødsårene etter 1800, og han viser bl.a. til at i i hele krigsperioden 1801-14 var det Bø i Vesterålen og Vågan i Lofoten som ble hardest rammet. Selv om kirkbøkene er brent for Vågan, så rapporterte prost Colban inn fødselstall og dødstall. Det verste året var 1813. For Bø var antall dødsfall nesten 6 ganger større enn antall fødsler, 588 døde pr. 100 fødte. Den største gjennomsnittlige overdødeligheten i hele landet i perioden 1801-1814 hadde Bø i Vesterålen, 283 døde pr 100 fødte, for Vågan 280 døde pr. 100 fødte. Jeg har kopi av mange brev som prost Erik Andreas Colban skrev i denne perioden. I hvert eneste brev er han opptatt av nøden blant folk. Under gudstjenestene gav han bl.a. folk oppskrift på hvordan de skulle bake brød av rogn, siden blokaden stoppet all tilførsel av korn til Nord-Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg gjorde for en del år siden noen undersøkelser om befolkningsutviklingen i Aker ved Christiania, med utgangspunkt i drøyt 300 familier i ft. 1801 og med sluttår i 1820, og fant da at det i 1801 var et år hvor svært mange spebarn/småbarn døde, mens det i 1808/09 stort sett bare var voksne i sin beste alder som døde. 1801 var et år hvor det av andre kilder går frem at det var en koppeepidemi, mens 1808/09 var nødsårene under Napoleonskrigene. Veldig mange foreldre i mitt utvalg bukket under, den ene eller begge, som kanskje betyr at de voksne ga barna det lille de hadde av mat, og selv sultet ihjel. Det må ha vært en forferdelig tid.Om det er tilsvarende mønstre andre steder i landet, vet jeg ikke, man har vel stort sett nøyd seg med å telle opp de døde i kirkebøkene, uten å sette dem inn i noen konkret demografisk sammenheng, dvs. etter den såkalte familierekonstitusjonsmetoden.Jeg kjenner ikke til noen hungersnød i Norge etter denne tid, og det skyldes vel, som andre har vært inne på ovenfor, poteten og utvandringen. I tillegg var det en del innenlands migrasjon, som f.eks. fra Gudbrandsdalsbygdene til Trøndelagsfylkene og Nordland, eller til andre kyststrøk. Mange reiste også til byene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Harald Fjellheim

Fikk inspirasjon til å se på noen kommuner i Follo og Østfold hvor jeg har aner fra. Jeg har tatt for meg kirkebøkene og telt opp døpte og begravede. Dette er gjort på noen kveldsstunder og tallene er defor ikke kvalitetsikret, feil i detaljene vil det sikkert være men 'det store bildet' er nok riktig. (se vedlagte graf)Det viser i store trekk det som er kommet frem i tidligere innlegg men året 1788 trer frem som en like stor katastrofe som 1742/1773/1809 og 10. Hverken Ås bygdebok eller Hobøl bygdebok legger noe vekt på dette året.Hva skjedde i 1788 var det en epidemi?Per

bilete7452.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jon Anders Holtan

1788 var året for Tyttebærkrigen, få falne på slagmarken men mange døde av sykdom, sikkert lite og dårlig mat, m.v.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Harald Fjellheim

Betyr det at det kun var i Østfold og Follo som ble rammet av dette? Hvordan var det i Norge forøvrig i 1788?Per

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

1742 kan ha vært et misvekstår, mener det var på denne tiden mange bønder fikk anledning til å kjøpe korn av myndighetene. Regnskapet for dette ligger i fogderegnskapene i Riksarkivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per B. Lilje

Gjentar hva jeg skrev i innlegg 25:Den første av disse periodene, omkring 1742/43 var da 'Den lille istid' var verst i Norge. Da nådde isbreene den største utstrekning i Norge på 10.000 år, det var svært kalde somre og avlingene slo fullstendig feil. Jeg har sett anslag på at 30.000 mennesker døde av sult og sultforårsaket sykdom i Norge 1741-1744. I følge Drake var det i Norge i vanlige år før og etter disse årene et fødeslsoverskudd på omkring 3000 pr. år. I følge Drake gikk derimot befolkningen i Norge ned med ca. 24.000 fra 1740 til 1743. Så hvis dette stemmer, var det virkelig en voldsom hungersnød i Norge da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Steinar Olsen

heisitter her med Lødngens historie, den har en del oversikter for perioden 1801 til 1814 og der fremkommer det at det vel var flere årsaker til problemeneSykdommer som barneoppene og kikhoste som kom i bølger og så utover i årene etter 1807 ble forverret av Napoleons krigen etter 1807. i perioden 1807 - 1814 sank folketallet i Lødingen Tjeldsund og Tysfjord med 351 personer. Grunnen var lite mat og at de som var gravid i den perioden mistet barna tidlig i svangrerskapet eller bare kort tid etter at de ble født. legger man til nedgangen på 162 var altså nedgangen på 513 personer fra 1801 til 1814.I tilleg ble jo handelen Nord - sør med fisk forhindret og dermed og handelen den andre veien med korn og andre varer fra Bergen. I tilleg økte prisen på 1 tønne korn fra 2,5 våg i 1797 til 25 våg i 1812.I tilleg var denne perioden en 'liten istid' som nevnt i et annet innlegg her. F. eks nevnes det at før våronna 1811 fikk Lensmennene i oppdrag å sjekke hvor mye såkorn som fantes og da var svaret for det meste at det ikke fantes såkorn, flere steder i Nordland.Fra 1815 begynner tendensen å snu i positiv retning, og befolkningen begynner å øke fra 1816. Økningen fram til 1825 var 250 mer fødte en døde.Epedemier i dette området toppet seg 1760, 1772, 1802 og 1811, til tross for dette økte folketallet fra 1760 til 1802.befolkningen i Lødingen sogn var i 1825 (1999) og i 1875 (4036) Noe som jo viser at folk generelt, hadde det forholdsvis bra i denne perioden.Steinar OlsenSteinar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Harald Fjellheim

Hvis 1788 var epidemi og ikke hungersnød, spredte den seg over hele Norge? Hvordan var det nordpå i 1788?Per

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Steinar Olsen

heiepedemiene nordpå lå vanligvis nesten 2 år etter de i sørnorge så toppen var i 1790 Dette skyldes for det meste at mannfolkene var hjemme om høsten og dro til Lofoten i Januar- februar og kom tilbake i mai fra Lofoten og dermed fikk en forskyving. Sommer og høst ble fisk fraktet til Bergen og andre steder sørpå, og fiske etter sei og andre fisksorter. Dette skjede bl. a. i Finnmark. Dette er en grov forenkling av fiske etc men ser en på kirkebøker vil en mang ganger se at det er et gap i kirkedåp, der våren har et lavt antall døpte, siden de venta til mannen kom hjem før de døpte barna. Det var jo og avhengig av avstand til kirke.Ellers var flere Nordlendiger i 'prisonen' i England i begynnelsen av 1800 tallet. Fra nord kom og i perioder Russisk korn, som var til hjelp mot hungersnøden.Et kjent eksempel på en båt som ble overtatt av normann er Røver-Aleksanders båt tatt utenfor Lødingen den 31 mai 1811 av Christen Kildal fra Sørsand i Bjarkøy. Barken Patriot (som denne båten het) ble omdøpt til Forsøget. Chr. Kildal fik Kaperbrev 3 okt 1810. Dvs lov til å ta båten i eie. Det er skrevet en bok om denne hendelsenSteinar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.