[#71551] Peder Aanonsen Ljøstad-eie, Vegårshei, f. ca 1740 - f. i Gjøvdal?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg har i mange år lett etter opphavet til min ane Peder Aanonsen Ljøstad-eie, som i 1773 giftet seg i Vegårshei med Allaug Kittelsdtr. Ljøstad (f. 1748). Ved vielsen kalles han Peder Aanonsen Moeland. Jeg kan ikke se at han er født i Vegårshei. Hallvard Tveiten hevder at han var sønn til Ånon Andersen Myklebustad (Holt) og Gro Alvsdtr. Ljøstad. Det kan ikke være korrekt - og verken Holtboka eller Dypvågboka har en sønn Peder i barneflokken på Myklebustad.Det nærmeste jeg har kommet en hypotese til nå, er at Peder Aanonsen muligens kan være identisk med den Peder Aanonsen som ble døpt i Åmli 1. søndag i advent 1740 - som sønn til Aanon Pedersøn Omland (Åmland) fra Gjøvdal. Er det noen her i forumet som har synspunkter på en slik hypotese?'Min' Peder Aanonsen nevnes i ft. 1801 på 'Dalene Pladser' i Vegårshei. Det blir da opplyst at han 'Er i huse' som 'Inderste' og 'Enkemand efter 1ste ægteskab', at han er 63 år - og at han 'har 1 stiv Arm'. Aldersangivelsen skulle jo tyde på fødselsåret 1738, men det er sikkert ikke nøyaktig.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

For ordens skyld: Peder Aanonsen Omlands dåp i ministerialboka for Åmli (høyre side, litt over midten): Lenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Tja - kanskje Åmli/Gjøvdal er et blindspor? Nå fant jeg nemlig Peder Aanonsens begravelse. Dato 23. juni 1811. Alder: 75 år. Det trekker definitivt ikke nærmere 1740 som fødselsår.

[Gjest Benn Johan Rislaa]

Jeg lette også i mange år etter ei Aaste Aanonsdatter som i 1801 tjente på Espeland i Vegårshei. Det viste seg at jeg fant opphavet i Juve i Tokke i Telemark, og det skal visstnok ha kommet en del i fra dette fylket til Aust-Agder. Grunnen til at jeg fant dette var at jeg visste noenlunde årstallet på Aastes fødsel, 1785, og tok for meg alle kirkebøkene i Telemark. Mye arbeid, men lønn for strevet. At opplysningene stemte, fikk jeg bevis for etter som flere av søskene hennes også kom til Vegårshei, og også var faddere til hennes barn. Hun kom forøvrig til Årdalen i Birkenes. Bare et tips dersom du orker å lete, vet ikke om det har noe for seg, men du kan jo være heldig.Mvh Benn Johan Rislaa

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk for tipset. Jeg vil nok tro at når Peder Aanonsen kalles Moland ved vielsen i 1773, så er det fordi han er i tjeneste på den gården. Forloverne er oppgitt som Ole Thorbjørnsen og Anders Thorbjørnsen Moland, men jeg kan ikke se at Peder (heller ikke kona) er i slekt med dem. Begge disse er riktignok gift med hver si Pedersdatter fra Simonstad, men jeg tviler på om det har noen betydning i denne sammenhengen.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg har nå gått gjennom kirkebøkene for Holt på nytt. Aanon (Andersen) Myklebustad får rktignok barn både i 1736 og 1738, men det er to døtre. Dermed kan vi nok definitivt avskrive det sporet.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Peder Aanonsen hadde altså 'adresse' Moland ved vielsen i 1773. Etter vielsen bosetter han og Allaug Kittelsdtr. seg på Ljøstad-eie (dvs. Øygarden u/Ljøstad). Senere flytter de til Dalane u/Olimstad, der Peder også er bosatt ved sin død i 1811.Min linje fra ham går via sønnen Aanon Pedersen (1774-1869), som sammen med kona Guro Knutsdtr. Olimstad-eie bodde på Øygarden u/Olimstad. På sine eldre dager var han legdekall hos sønnen Knut på Gisletveit - og da han døde 95 år gammel, var han fattiglemm på 'Øen under Romundstad'.Hans sønn igjen, Peder Aanonsen Åre/Årøy (1805-1877) og kona Anne Knutsdtr. Leidulvstad-Åsland (1809-1884), var mine tipp-tippoldeforeldre. De hadde bl.a. sønnen Knud Pedersen (1850-1933), som var min tippoldefar. Han var gift med Inger Tengelsdtr. Digernes (1850-1932). De bodde først noen år på Øvre Eiker - men flyttet i 1890-årene til Kjenndalen u/Bjelland i Holt (der de kjøpte et bruk av mine tippoldeforeldre i en annen slektsgrein.

[Gjest Benn Limann]

Jeg har tatt for meg Hodnes Åmli,Bind II Gjøvdal og sett etter dine personer under Åmland. Men jeg fant hverken Aanon Pedersen eller sønnen Peder Aanonsen nevnt der. Det er litt merkelig siden de er oppført i kirkeboka med henvisning til Åmland.Det nærmeste jeg kommer navnet Peder, er en Gunnar Pedersen Jordkjenn i Holt og broren Halvor Hanto som eide pantegods i Åmland. De hadde arva etter broren Jon Kvåstad som som døde i 1661. Utigjennom 1600-åra er det barn av Gunnar og Halvor som står som eiere. Når tid godset ble løst av odelsfolket på Åmland er ikke klart. Om det her her kan være et spor til din Aanon Pedersen, blir ren gjetning fra min side.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk for innspillet. Det er litt interessant med pantegodset til Pedersen-brødrene fra Holt - for så vidt jeg husker, var de også inne i bildet på Myklebustad (noe jeg skal sjekke nærmere). Dermed er det jo en viss mulighet for at Hallvard Tveiten likevel kan ha sneiet innom noe relevant.Ellers har jeg fått et tips om at det ved dåpen i Gjøvdal kanskje ikke står Omland, men Oneland (dvs. muligens en form av Oland). Hva mener du om det, Benn?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Gunnar Pedersen Jorkjenns og Håver Pedersen Hantos bror, Jørgen Pedersen Bjelland, eide 1 hud i Myklebustad i 1624. Og ei søster av disse, Kjersti, var muligens gift med en Olav Myklebustad. Så kan jeg jo også ta med at (om Holtsboka har rett) disse søsknenes far (Peder Kvastad) allerede rundt 1600 hadde 1 huds gods i Åmland i Gjøvdal.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det er lett å bli spekulativ her (og kanskje har Tveiten vært nettopp det). Men det kan jo også nevnes at begge forloverne for Peder Aanonsen 'Moeland' og Allaug Kittelsdtr. i 1773 var svigersønner til Peder Håvarsen Simonstad (se innlegg 5). Og han var igjen oldebarn til Håvar Pedersen Hanto...

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg klarer ikke helt å slippe Peder Aanonsen fra Gjøvdal. Et søk i FS viser at han hadde følgende søsken (felles far: Aanon Pederson): Ragnhild Pedersdtr. (f. 1734), Schiollou Pedersen (f. 1736), Schiollou Pedersen (f. 1737) og Tergie Pedersen (f. 1742). Alle døpt i Åmli.NavneT Schiollou (ant. en form av Skjelluf/Skjellulv) er ikke så vanlig i kystnære bygder i Aust-Agder. Jeg har en mistanke om at barnas far kan være identisk med den Aanon Pedersen som giftet seg i Bygland i 1729 med Joran Skiellufsdtr.: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9418&idx_id=9418&uid=ny&idx_side=-95>LenkeAanon Pederss. og Joran Skiellufsdaatter giftet seg Dom 21 post Trinit. 1729 i Sandnes kirke, og ble trolovet før nyttår. Her er et forsøk på å tolke teksten ved trolovelsen (

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Huff, dette ble temmelig rotete! En nærmere sjekk i kirkebøkene for Åmli viser at vi her nok har å gjøre med to Aanon Pedersen: 1. Aanon Pedersen Eppeland, som får sønnene Schiøllou i 1736 og 1737 - begge 'bokført' i Åmli (det er nok han som muligens kom fra Bygland). 2. Aanon Pedersen Oneland (Gjøvdal), som får Ragnhild i 1734, Peder i 1740 og Tergie i 1742 (og som er mest interessant for meg).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg snakker litt videre med meg selv. Først en liten justering av en opplysning i innlegg 1: Hallvard Tveiten kaller Peder Aanonsen Ljøstad-eies far Aanon PEDERSEN Myklebustad - ikke Andersen. Problemet er bare at noen Aanon Pedersen Myklebustad i rett alder aldri (så vidt jeg vet) har eksistert. Aanon Andersen Myklebustad er derimot reell nok - og han var gift med Gro Alvsdtr. Ljøstad/Våje. Dette paret hadde imidlertid ingen sønn med navnet Peder.Ingen Peder Aanonsen er døpt i Holt i perioden 1730-1750. Heller ikke, så vidt jeg kan se, i Vegårshei, Gjerstad eller Søndeled. M.a.o. bør Peder Aanonsen Ljøstad-eie ha flyttet til Vegårshei fra et sted litt lengre unna. Den nærmeste jeg hittil har funnet, er da den Peder Aanensen som blir født 1740 på 'Onestad' i Gjøvdal (og som hadde en far ved navn Aanon Pedersen).Peder Aanonsen Ljøstad-eie og Allaug Kittelsdtr. Ljøstad fikk i alt tre barn, men verken dåpsbarnas eller faddernes navn kommer oss ikke til hjelp m.h.t. en nærmere identifikasjon av Peder Aanonsens opphav. De fleste av fadderne er bosatt på Ljøstad (eller kan på annen måte knyttes til moras slekt/bekjentskapskrets). Den eldste sønnen, Aanon (f. 1774), er oppkalt etter farfaren. Nummer 2, Kittel (f. 1776), er oppkalt etter morfaren (og er sannsynligvis identisk med den 25 år gamle Kiddel Pedersen, 'National soldat og skredder', som i ft. 1801 losjerte 'I huse' på Lauve. Det tredje barnet, Allau (f. 1778), er oppkalt etter mora - som døde i barsel. Også lille Allau døde - 5 uker etter fødselen.

[Gjest Benn Limann]

9 Hodne gir belegg for at Oland har blitt skrevet Onneland, Wnneland og Onneland. Og i kirkeboka står det nok Oneland ved Peder Aanonsens dåp. Problemet er at jeg heller ikke kan finne han oppført under Oland i Gjøvdalsboka. Hvilken gard er oppgitt ved de andre barnas fødsler?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det er den samme gården ('Oneland') som er oppgitt også ved fødslene i 1734 og 1742.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg vet ikke hvem Aanon Pedersen 'Oneland' var gift med - men kanskje hun var fra Oland? De fleste av fadderne ved barnedåpene i 1734, 1740 og 1742 er i hvert fall derfra.

[Gjest Per Tore Solheim]

Denne tråden vil jeg forfølge litt. Peder Ånonsen Året, som vi skriver, uttalen er Åre, var siste husmann på Året. Dette var en husmannsplass under Løvnes, gården som jeg eier. Peder og Ane kom hit fra gården Skåldalen i Åmli, en gård som ikke ligger så langt herfra. Peder og Ane fikk i alt 13 barn, bl.a Knut (f 1850) som var en av Oddbjørns tippoldeforeldre. Knut og Inger var en lang periode husmannsfolk på Østre (ikke øvre) Eiker i Kil, ca 1,5 km vest for Året. En annen sak er at noe Vestre Eiker ikke med sikkerhet er identifisert. Av de andre barna til Peder og Ane ble dattera Anne gift med Knut Ånonsen Tjusslia. De kjøpte senere en av Torp-gårdene i Holt. For noen få år siden hadde denne slekta stevne, og besøkta da husmannstua fra Året som nå er eldhus her på Løvnes. Broren deres Ånon kjøpte senere Ødegård (Øygarden, som jeg tviler på lå under Olimstad, men heller under Simonstad?) Det var her Peder vokste opp. Ånon har nok vært en flink gutt, selv som husmanndsønn stod han som nr 3 på kirkegulvet under konfirmasjonen. Hans sønnesønn Ånon Ødegård lever ennå, og er bl.a viden kjent som flink knivmaker.Jeg har skrevet et notat om de ulike husmannsslektene på Året. Dette sender jeg gjerne Oddbjørn dersom han oppgir sin e-postadr.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Dette var interessant, Per Tore! Du kan kruke epost-adressen oddbjorn.johannessen@uia.no.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Bruke (ikke 'kruke') :-)

[Gjest Benn Limann]

Ifølge Åmli kirkebok 3.juli 1762 gifter Salve Ostemonsen Aa... seg med Ragnhild Aanonsen Kleivene. Jeg trenger hjelp til å lese navnet på gården Salve kommer fra. Men kan der stå Aarøe? Jf. Året i innlegg 18.Lenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Lenken din virket ikke. Det er vel denne kirkeboksiden du mener: LenkeDet er noe kluss i etternavnet til brudgommen (patronymet ser ut til å være rettet). Jeg synes det står Salve Ommonsøn Aaroe og Ragnhild Aanonsdaatter Kleivene.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det er nok det samme paret vi senere finner igjen i Vegårshei. Kirkeboka viser at Salve Amundsen Upsvatten og Ragnild Anundsdtr. får dattera Gundbør døpt i Vegårshei 18. november 1764 og sønnen Amund 15. juni 1766.Ifølge Hallvard Tveiten ble Salve Amundsen og Ragnhild Ånundsdtr. Usvatn gift i 1762 - og han oppgir Salve som sønn til Amund Salvesen Retterstøl Årøy i Lauvnes. Dermed må vi vel anta at det er Aarøe det står i kirkeboka for Åmli. Tveiten skriver et annet sted nokså mye om denne familien, og der går det fram at Salves far hette Amund SIVERTSEN og mora Anna Salvesdtr. Det stemmer også med kirkeboka. Ved Salves dåp 6. juni 1734 heter nemlig foreldrene Amund Siversen og Anna Salvesdtr. Amund 'Vestlending' var kommet til Vegårshei fra Retterstøl i Herefoss. Han kjøpte Lauvnes i 1726/27 - men solgte gården ikke lenge etterpå. Imidlertid fikk han 'skilt undan arvefestet Åre' (Tveiten). Men dette vet nok Per Tore Solheim alt om!

[Gjest Per Tore Solheim]

Jeg oversender Oddbjørn på hans e-post et notat om husmannsplassene under Løvnes. Likeså oversender jeg et utdrag fra mitt slektsprogram (PAF) med det jeg har registrert om Ommund/Amund 'Vestlendings' slekt. For øvrig beklager jeg at jeg var litt for kjapp i går kveld. Ødegård har vært husmannsplass under Nærestad, og ikke under verken Simonstad eller Olimstad.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

E-post fra Per Tore mottatt. Hjertelig takk! Jeg ser fram til å studere materialet.