Gå til innhold
Arkivverket

[#71688] Hvad er en tremening?


Gjest Annelise Brahtz
 Del

Recommended Posts

Gjest Trond Gellein Løkken

tja, man har firemenninger, som er barn av tremenninger. Men der stopper vel i grunnen det nære slektskapet, ellers så har man 5-menninger, 6-menninger osv,videre ut slekten.MvhTrond

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Mine forfedre brukte å si at slektskapet gikk ut ved firemenninger, men en kan vel egentlig dra det så langt en vil. Har sett eksempler helt ned på 27-28-menninger men det ma da gå alt for langt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marianne Solli

På mitt hjemsted sa 'de gamle' også at etter firemenninger gikk slektskapet ut, for da var det dessuten helt 'utvannet'.Nyere forskning har kommet til at gener, f.eks. mitokondriet, som ligger i cellehinnen rundt alle cellekjerner i kroppen, går uhindret og uforandret gjennom generasjoner på kvinnesiden; bare enkelte mutasjoner kan være forskjellig fra det våre formødre hadde. Derved vil jeg nok også regne med noe fjernere slektskap enn til firemenninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Harald Søren Storaker

Begrepet slekt er tøyelig. Eg er blitt invitert til slektstevne av ein 7-menning på New Zealand. Men eg trur ikkje alle 7-menningar var tilstede - .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Annelise Brahtz

Tusind tak for alle svar! Da er min 3-mennings børn mine 4-menninger osv osv.? Et sidespring: I Danmark bruger man betegnelserne Moster for mors søstre, og Faster for fars søstre, Morbror for mors brødre, og Farbror for fars brødre. Tanter og onkler er betegnelserne for dem der er gift med foranstående - altså indgiftede i slægten - det bruges vist ikke i Norge?Hilsen Annelise

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

Hei Annelise - borna til tremenningane dine er firmenningar til dine born! Begrepa moster, faster og tante brukar eg akkurat slik som du; tante er forholdsvis nytt - for eit par generasjonar sidan var det moster og mostermann, morbror og morbrorkone, og tilsvarande for faster. Men desse nemningane vart etter kvart rekna for gammaldagse, og dei som skulle bere dei, protesterte gjerne og ville heller vere tante/onkel.Fastermann fekk også med tida ein funksjon som mildt banneord, sikkert på grunn av dei to fyrste bokstavane - du slår deg på tommelen og ropar FA - og så ser du at rommet er fullt av kvinner og born, og dermed ror du deg i land med å henge på - STERMANN.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Birger Forsmo

Jeg fant en slektning i USA som var min sju-menning. Hun ble så begeistret at hun etter jeg hadde lagt på ringte meg opp. Hun var så glad, sa hun, fordi at hun ikke ante noe om sin slekt og slett ikke at de kom fra Norge. Året før jeg fant henne hadde hun vært i Norge (Bergen) men ante ikke at slekten kom fra Lindås. Siden tok hennes barn kontakt med meg og var like begeistret! Vi fikk til og med besøk av en i familien. Men i Norge bryr vi oss kanskje ikke lenger enn til firmenninger? Men i alle fall så går jo slekten lenger enn som så.Med vennlig hilsen Birger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjell-Arne Mellum

En 3-menning = du og den personen har felles ane 3 generasjoner tilbake.En 4-menning = du og den personen har felles ane 4 generasjoner tilbake, osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Annelise Brahtz

Hej Aase (16). Tak for dit indlæg. Den sidste sætning gav mig en god latter - og det forlænger jo som bekendt livet. Herligt! Hilsen Annelise

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Annelise Brahtz

Hej Birger (17). Jeg har lige fået en mail fra California, og kunne sende en anetavle for en oldefars bror tilbage til 1740. Den blev de glade for, så der er jo nok nogen der gerne vil vide noget mere end tilbage til 4-menninger. Jeg går selv tilbage så langt jeg kan, synes at det er spændende at finde dem uanset om de er fattige eller rige. Hilsen Annelise

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Aase (13): '5-2-11' eller 5.bok, 2. kap, 11. art: 'Ere ingen rette Arvinger til inden syvende Mand, [...] da hør Arven Kongen til...''syvende mand' er rekna frå sams ane, og 'inden' er før ein kjem så langt. I sjuande ledd etter sams ane har ein ikkje arverett, men inntil då - altså til og med 'sjette mann' eller seksmenning - har ein arverett.'tremenning' kjem av 'tredje mann' - altså ledd rekna frå sams ane. Omgrepet fanst tydelegvis i dansk på 1600-talet. I norsk har ordet gått over til å vise slektskap mellom dei som har tre ledd frå sams ane, altså sams oldeforeldre. Tilsvarande for fir-, fem- osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.