[#71704] Vincent Lunges gård i Bergen

[Gjest André Martinsen]

Jeg er blitt fortalt at Vincent Lunge giftet seg med en rik enke i Bergen, og derved tilegnet seg et stort jordegods, blant annet gården som ble hetende Lungegården (mellom Lille og Store Lungegårdsvann).Hva het enken, og hva bestod godset av?

[Gjest Tore H Vigerust]

Lungegården har navnet etter Vincentz Lunge. Før hans eiertid var eiendommen et Sankt Antoniterkloster (het trolig Sankt Antonihus).Hans frue het Margrete Nilsdotter (Gyldenløve) og kom fra Austrått på Fosen.

[Gjest André Martinsen]

Jeg forstår det da dithen at han hadde kun en ektefelle, og at Lungegården ikke kom fra slektene Gyldenløve* og Rømer. Takk for svaret.

[Gjest Tore H Vigerust]

Han fikk godset - det senere Lungegården - etter Antoniterne (og etter benediktinerne i Nonneseter) fra staten / kronen.

[Gjest Jarle A. Hansen]

Jeg støtte på spørsmålet om Nonneseter kloster i Bergen og fru Margrete: Siden jeg har gravet litt i denne delen av historien, kan jeg – om det er interesse for det, tilføye at Nonneseter kloster i mange hundre år var et cistercienserkloster, for øvrig det eneste for kvinner for denne ordenen i Norge. Klosteret ble trolig grunnlagt på 1140-tallet like etter at cistercienserklosteret på Lyse ble grunnlagt i 1146. Forfall og skiftende ordenstilhørighet kort tid forut for reformasjonen, dannet bakgrunn for at Vincens Lunge klarte å få kong Fredrik I til å overdra til seg klosteret med alle herligheter – mer enn 270 gårder. (Erkebiskopen i Trondheim ble rasende…) Dette skjedde da Vincens falt i unåde og ble avsatt som slottsherre på Bergenhus på slutten av 1520-tallet. Vincens bygget straks klosteret standsmessig om til en herregård for seg og sine. Han var som nevnt i innlegget ovenfor, gift med Margrete Nielsdatter Gyldenløve, en av de 5 døtrene til Niels Henriksson Gyldenløve og fru Inger til Austrått. En annen av døtrene ble gift med Jens Bjelke i hvis slekt Autråttborgen siden var eid. Jeg har aldri sett at Margrete på dette tidspunktet var enke. Hr. Niels, faren, var den fremste, verdslige mann i Norge rundt 1520 med tittel rikshovmester. Han var en av Norges rikeste menn, men døde like etter at giftermålet ble inngått mellom Margrete og Vincens. Vincens var dansk, og ble gjennom giftermålet ”norsk” (innføderetten), og fikk derfor tidlig hånd om mye gods, noe som gjorde det lettere for ham å legge Danmark bak seg og ta imot tilbudet om å bli lensherre i det enorme lenet Bergenhus. Han forlot dermed sin til da akademiske karriere ved Universitet i København og ofret seg i stedenfor for politikk og generelt egen vinning. I kraft av stand, stilling og ekteskap ble han så å si straks medlem av riksrådet i Norge. Vincens ble imidlertid kaldblodig myrdet i Trondheim i 1536 av erkebiskopens menn (Kristoffer Trondsson Rustung?) ifm feidene forut for reformasjonen der erkebiskopens norske, papistiske linje heftig ble motarbeidet av hr. Vincens. Fru Margrete levde videre etter hans død på herregården som nå bar navnet Lungegården. Hun og Vincens hadde flere barn, slik at Lungegården forble i slektens eie i flere generasjoner. En linje fra Vincens og Margrete leder bl.a. til baronene i Rosendal via Karen Mowatt. Margrete giftet seg for øvrig senere med Jens Splid, lensmann i Hardanger. Lungegården forfalt etter hvert, og byens vekst presset på fra alle kanter. På slutten av 1800-tallet overtok Fortidsminneforeningen det som var tilbake av bygninger; klosterkirkens tårnfot, samt søndre korkapell. Begge deler står der fortsatt klemt mellom jernbanestasjonen og bussterminalene, og korkapellet er i dag et av de meget få intakte klosterrom som er bevart i Norge. Man er, så vidt jeg vet, usikker på hvor Vincens ble begravet. Trolig ble liket tatt hånd om i Trondheim, men under utgravinger i ruinene etter klosterkirken i forbindelsen med Bybanen i Bergen relativt nylig, fant man et mannskjelett ”relativt høyt oppe lagene”. Personlig liker jeg å tro at dette nettopp var Hr. Vincens som på denne måten kan ha blitt gravlagt i koret i sitt eget ”slottskapell” . Men dette er det ikke belegg for. Kun en artig tanke.

[Gjest Tore H Vigerust]

Det siste innlegget (5) er stappfullt av unøyaktigheter.Vær dessuten oppmerksom på at Nonneseter kloster var omgjordt til et anonitterherrekloster omkr 1508, samt at det var sistnevnte klosters bygninger som Vincentz overtok.

[Gjest Jarle A. Hansen]

Ad innlegg 6: Siden jeg lenge har interessert meg for dette stoffet, ville jeg sette stor pris på å få vite hvori 'unøyaktighetene' ligger. Jeg synes det er leit at innlegget er 'stappfullt' og derfor egnet til å forlede. Innlegget er bygget på stoff jeg har hatt tilgjengelig og over tid har samlet. Jeg er meget intereressert i få rettet unøyaktighetene slik at kunnskapen min kan forbedres. Jeg gjør ellers oppmerksom på at navnet stadig er Nonneseter kloster, til tross for ordensskiftet i 1508. Og det er de samme bygninger det er tale om.

[Gjest Tore H Vigerust]

du bruker f eks navnet Gyldenløve i klartekst. Personene er jo ikke kjent med dette navnet i sin samtid. Navnet Gyldenløve finnes ikke i norske kildetekster fra denne tiden. (Eldste kildebelegg jeg har sett er fra etter reformasjonen.)Noen person Jens Bjelke finnes heller ikke i norske kilder fra reformasjonstiden.Nils Henriksson døde 1519. Da kunne han ikke være av landets rikeste omkr 1520.Når mener du at Vinsentz giftet seg med Nils' datter ?

[Gjest Lars Løberg]

Unøyaktighetene i (5) er vel mest knyttet opp til omtalen av Vincens Lunge. Det er f.eks. ikke riktig at Vincens bare hadde hatt en akademisk karriere i Danmark før han kom til Norge. Han var godt etablert i dansk politikk og var dansk slottshøvedsmann før han ble sendt opp til Norge med et klart politisk mandat. Han hadde dessuten egne slektsforbindelser som gjorde tilknytningen til Norge åpenbar allerede før ekteskapet med Margrete. Det lyder også merkelig at Vincens først fallt i unåde og mistet Bergenhus, men så fikk Nonneseter - hvorfor skulle han kompenseres slik om han var fallt i unåde? Her har Lars Hamre lansert helt andre hypoteser om bakgrunnen for at Lunge fikk Nonneseter. Belegget for å kalle drapet på Vincens Lunge kaldblodig, er vel av langt nyere dato. Det er vel mer som tyder på at det skjedde i affekt - med eller uten erkebiskopens velsignelse.Alt etter hvor nøyaktig en skal være er det vel litt tendensiøst å trekke inn Austråttborgen også. Dagens borganlegg er av langt nyere dato, og det er vel liten grunn til å tro at Jens Bjelke bygde borg.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Et spørsmål til Tore eller Lars:Er biografien over Vincens av Edvard Bull fra 1917 relevant? eller har den gått ut på dato?

[Gjest Lars Løberg]

Her er svaret et kontant både og. Edvard Bull vil aldri bli irrelevant, men alt som er skrevet om begivenhetene og aktørene rundt statskollapsen og reformasjonen før Lars Hamres bok Norsk politisk historie 1513-37 enten vil eller kan være utgått på dato. Det er så mye nytt i Hamres bok at ingen kommer utenom den.Ellers er Øystein Rians Lungebiografi i nyeste utgave av NBL absolutt bra. (skrevet etter utgivelsen av Hamres bok)

[Gjest Tore H Vigerust]

jeg lurer også på hvordan Vinsentz kunne bli norsk ved ekteskap - og så lurer jeg på hva innføderetten er for noe.

[Gjest Jarle A. Hansen]

Å bruke ’Gyldenløve i klartekst’ var unøyaktig. En av mine kilder opplyser helt riktig at det først var på midten av 1500-tallet at historikere brukte dette navnet. En annen kilde setter derfor Gyldenløve i parentes, noe også jeg skulle gjort. Det er mulig Jens Bjelke ikke finnes i norske kilder fra reformasjonen og da må jeg beklage at min kilde feilaktig oppgir en norsk gren av Bjelkeslekten til å skulle stamme fra Jens Thillufssøn Bjelke som kom til Norge fra Skåne i 1537 og giftet seg med Lucie Nielsdatter (Gyldenløve) – og dermed innledet at Austrått (borg eller ikke) i noen generasjoner kom i Bjelkeslektens eie. Jeg skal legge meg dette på minne og sette spørsmålstegn ved Jens Thillufssøn Bjelke. Mer interessant og nytt er det for meg at Niels Henriksson (Gyldenløve) døde i 1519. Mulig at mine historiske kilder er foreldet ettersom de opererer med 1523, og blant annet nevner at hr. Niels ble upekt til å få kontroll over Bergenhus slott i 1523 mens den nye erkebiskopen var på reise til Roma. Dette falt sammen med interregnet da Kristian II (i april) var ’tippet’ av tronen i Danmark og Fredrik I hadde overtatt i Danmark, men likevel ikke automatisk ble akseptert som konge i Norge. Jeg mener å vite at Olav Engelbrektsson ble valgt til ny erkebiskop nettopp i 1523. Hr. Niels fikk imidlertid aldri kontroll over Bergenhus siden han var for syk – har jeg lest. Legger vi til grunn at dødsåret var 1519, tyder det på at de vestnorske stormennene på dette tidspunktet ikke visste at hr. Niels allerede hadde vært død i 4 år. De samme kilder opererer dessuten med at hr. Vincens kom til Norge i 1523 og forutsetter at ekteskapet ble inngått kort tid etterpå. Altså har jeg antatt at giftermålet ble inngått i 1523. - Slik spørsmålet er stilt i innlegg 8 er sannsynligvis også dette feil, og jeg ville sette pris på å få opplyst når Vincens virkelig giftet seg. For min del legger jeg ikke opp til noen polemikk rundt dette. Innlegget mitt (nr. 5) var tenkt som en noe mer utfyllende bakgrunn til det opprinnelige spørsmålet i innlegg 1. Senere innlegg har vært svært interessante siden nye historiske fakta fremkommer som har vært totalt ukjente – iallfall for meg. Men det kunne være moro å få oppgitt kilden der Nils Henriksson (Gyldenløve)s dødsår nå kan settes til 1519 – eller at Vincens eventuelt ikke giftet seg i 1523. For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at jeg bl.a. har referert til Aschehougs Leksikon, femte utgave, tredje opplag fra 1974, samt Norges Historie med redaktør Knut Mykland, J.W. Cappelens Forlag fra 1977, bd 5. Senere utgaver er sikkert rettet i tråd med det som er sagt ovenfor. Jeg beklager villfarelsene som gjorde at innlegg 5 ble stappfullt at unøyaktigheter, og flere kan sikkert påpekes siden ny viten selvfølgelig er kommet til siden 70-tallet. – Innfødsretten regner jeg for en rett som gir en person ”norske” rettigheter slik Vincens fikk i riksrådet. Jeg korrigeres mer enn gjerne på dette punktet.

[Gjest Lars Løberg]

Hva Nils Henrikssøns dødsår angår, er det nok en liten glipp hos Tore. Nils er i live i desember 1523, men død innen utgangen av mars 1524 (DN V 1039 og VII 579). Hva bryllupsdato eller -år angår, er den ene gjetningen vel like god som den andre. Poenget her er mer at eldre historikere ville bruke hans norske giftermål som beveggrunn for at Vincens ga opp karrieren i Danmark til fordel for et liv i provinsen (akkurat som at Bergen skulle være noe mindre av en metropol enn Köbenhavn på 1520-tallet). Her har Hamre påvist at den norske tilknytningen var mer enn sterk nok uansett om ekteskapet var inngått før eller etter at Vincens kom til Norge. Bryllupet er altså ikke lenger nødvendig som forklaringsfaktor for det politiske valget. En annen sak er at forlovelse og ekteskap sjølsagt var bragt i orden innen Vincens begynte å opptre sammen med svigermoren.

[Gjest Lars Løberg]

DN V 1039 bestemmer faktisk dødsfallet til mellom 25. november og 29. desember 1523.