[#71712] Margrete Falch/Falck (d. ca. 1692) på Strømsø

[Gjest Gunn Huglen]

Flott Christian, Jeg prøvde å legge inn siden med begravelsen til Karen Clausdatter Paust fra kirkeboken, men min lenke forsvant i farten. Denne kopien var mye lettere å lese også :-)Vi svarte nok samtidig, det kan være en grunn til at min kopi fra selve kirkeboksiden , Nykirken 1724 ble borte?Mvh. Gunn

[Gjest Simon Ellefsen]

Vedr. (25) så er Henrik Torafest også nævnt i NST 4, s. 247, så måske ligger løsningen her.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Svar i 25, dette skal være Maren - ikke Karen - derfor stokket jeg kortene feil. Etter Henrich er det skifte 22.08.1713.

[Gjest Gunn Huglen]

Se i dag Lars Ove Wangensteens nyeste publikasjon om Falch-slekt: http://wangensteen.net/Bibliotek/Falch.pdfog til Geir, i kirkeboka for Nykirken i Bergen 1724, lurte jeg også på om det utydelige fornavn var Maren og ikke Karen :-). Det hadde jeg nevnt i mitt innlegg som falt bort med selve kirkeboksiden. Da stemmer dette bedre. Mvh. Gunn

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

For ordens skyld, Maren og Karen er selvsagt søsken. Jeg har i mellomtiden slått opp NST 4 som er svar på et spørsmål og hvor nettopp Sollied benyttes som kilde.Foruen Maren og Karen, var det 4 barn til, Ditlev pg Falkor (døde ugifte senest 1690), Peter (sorenskiveren) og Agathe (gift med Østen Olsen, skifte 26.06.1716).

[Gjest Gunn Huglen]

Prøvere på ny med lenke til kirkeboksiden med Marens død. s. v. s nede på siden: Lenke:-) Gunn

[Gjest Gunn Huglen]

Skifte etter Østen Olsen her: LenkeMvh. Gunn

[Gjest Iver Mosvold]

-Bare et lite spørsmål til Geir (som sitter med NST 4):Den sorenskriveren (PETER) du nevner blant Karen og Marens søsken i innlegg 30, og som bekreftes blant de samme søsken ved skiftet etter faren, Claus Ditlefsen i 1677. Hvor i geografien plasseres denne sorenskriveren (PETER) ?IM

[Gjest Gunn Huglen]

Her er nevnt sorenskirver Peder Clausson Paust i denne artikkel: LenkeMvh. Gunn

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

til Iver; Godt mulig det står i Gunn's lenke, men for sikkerhets skyld: Nordfjord. (bevilling 09.10.1700). Han døde 1710.'Referatet' ble forkortet pga. litt dårlig tid.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Peder Claussen Paust får 9. oktober 1700 bevilling til å være sorenskriver i Nordfjord i avgangne J. Henrichssens sted. Paust døde i 1710 i følge Fortegnelse over Sorenskrivere i Norge 1591-1814 http://wangensteen.net/Biografier.htm

[Gjest Iver Mosvold]

-Takker for stor villighet til respons vedr. denne sorenskriveren (-egentlig ikke så viktig, men jeg var redd det forelå en feilkobling til en Peter Falch på Helgeland med Angel-forbindelse).Lars Ove: Ikke alle lenkene på biografisiden din fungerer hor meg. (Hvor er feilen, mon tro?)Når det gjelder de såkalte Tønsberg/Risør-Falkene, bør man vel kanskje ikke gå ut fra at anvendelsen av navnet først startet opp i generasjonen til disse Lauritsen-brødrene : Isach, Jacob og Ambjørn (NB:Ikke noen Christopher)Se Lenke - der Kristian Hunskaar leverer en meget viktig korreksjon til Finne-Grønn-artikkelen med lenke i innlegg 29.Margrete kan svært gjerne ha hatt Falck-navnet sitt fra en av disse brødrene, men kanskje like gjerne generasjoner før disse brødrene, om hun i det hele tatt har noen som helst ane-forbindelse til disse.Det var jo Falcker i Bragernes/Strømsø på begynnelsen av 1600-tallet også: Eksempelvis Søren Andersen Falch, død 1683 med (NB)evntuell forbindelse til den senere Jacob Rasmussen Falck († 1730). - Og dette er Falcker uten forbindelse til Tønsberg/Risør-Falkene.IM

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Iver (37)Når det gjelder pdf-filene så fungerer de 100% fra begge pc'ene her, men jeg har en mistanke om at du kanskje ikke har siste versjon av Adobe Reader. Den kan du laste ned her http://itpro.no/fil/499.html.Hvis det fortsatt ikke fungerer, så ta kontakt.Når det gjelder Falck'erne-artikkelen jeg publiserte, så inneholder den kanskje feil, men som tidligere sagt så publiserer jeg kun sekundær-kilder, og de fleste bør vite at dette materialet kan inneholde feil, på lik linje med mange bygdebøker.Det har jeg også påpekt på min hjemmeside (startsiden), og jeg synes det er flott at dere finner feilene, og påpeker de.Jeg kan evnt opprette et eget tema på hjemmesiden som kan inneholde rettelser

[Gjest Simon Ellefsen]

Vedr. (37). Når vi har en vis interesse i Tønsberg/Risør Falck'ene, skyldes det som Christian Arentz nævner i indlæg nr. 12 og 14 at Nils Nilsen Berg (f. ca. 1633, d. før 1683), gift med Margrethe Falck bliver kaldt 'svoger' af trælasthandler Kjeld Eriksen i Larvik, gift med Magdalene Lauritsdatter, der skal være en søster til Ambjørn, Isak, Jacob [og Christopher ?].Margrethe Falck er vel født jævnaldrene med sin mand i 1630'erne og er vel som sådan for ung til også at være en søster til brødrene Ambjørn, Isak og Jacob.Men nu kan jeg se at Kristian Hunskaar stille og roligt piller Falck slægten fra hinanden, så måske er trælasthandler Kjeld Eriksens hustru Magdalene Lauritsdatter heller ikke en søster til brødrene Ambjørn, Isak og Jacob.

[Gjest Christian Arentz]

Innlegg 39, i tillegg til dette vil jeg også gjerne trekke frem noe jeg tidligere har notert: Else Ambjørnsdatter (datter av Ambjørn Lauritzen) g.m. Knut Frantsen ansøkte 30. des. 1664 stattholderen om at hennes stefar Kjeld Eriksen måtte beskikkes til verge for hennes 4 umyndige barn. Hvorledes henger dette sammen, kan Kjeld Eriksen ha vært g. to ganger, både med Magdalene Lauritzdatter og med hennes (ukjente) mor, og/eller var det hennes (ukjente) mor som var gift to ganger, både med Ambjørn Lauritzen og Kjeld Eriksen?

[Gjest Christian Arentz]

Innlegg 24: Hva med Høyby på Lolland?

[Gjest Kristian Hunskaar]

Christian (40): Du blander kortene, eller notatene.I ei fotnote på s. 115 i E.A. Thomles artikkel ”Litt om assessor Anders Simonsen, hans hustru, deres børn og deres slegt”, Norsk Personalhistorisk Tidsskrift, bd III (Oslo, 1926), s. 89-116, står følgende:”Knud Frantsen stevnet i 1671 Magdalena Lauritzdatter (Falck) sal. Kjeld Eriksens i Larvik paa sin kone Else Ambjørnsdatters vegne, da han hadde været hendes ”friholdsmand” (verge). Den 30 decbr. 1664 ansøkte Else sl. hr. Jens Pedersens (Scabo, til Andebu) statholderen om at ”hendes stiffader” Kjeld Eriksen, borger til Tønsberg og indvaaner i Larvik, maatte beskikkes til verge for hennes 4 umyndige barn. Else var datter av byfoged i Tønsberg Are Knudsen, der altsaa maa ha været gift med Magdalena Lauritzdatter (Falck).”I 1664 var herr Jens Pedersen Skabo til Andebu nylig død, og han etterlot seg fire barn. Hans enke Else Aresdatter søkte da stattholderen om at hennes stefar Kjell Eriksen måtte bli deres verge - ergo var Kjell Eriksen gift med enka til en Are (Are Knutsen er sikkert riktig).Kjell Eriksen hadde også vært verge for Else Ambjørnsdatter, og i 1671 stevnet Elses ektemann Kjells enke, Magdalene Lauritsdatter. - Magdalene er altså kvinnen som først var gift med Are og deretter med Kjell.Årsaken til at Kjell Eriksen var verge for Else Ambjørnsdatter, var åpenbart at han var hennes fasters mann. Magdalene Lauritsdatter står fjellstøtt som søster av Ambjørn, Isak og Jacob Lauritssønner samt Augde Lauritsdatter.

[Gjest Arnstein Rønning]

Et lite apropos: Ovennevnte assessor Anders Simonsens oldebarn, prest i Tønsberg Johan Soelberg, ble gift med Else Falck av Risør-Falckene.

[Gjest Christian Arentz]

Innlegg 42: Takk for oppklaringen, Kristian, her var jo to Elser som jeg dessverre hadde blandet sammen, ant. p.g.a Thomles beskrivelse, først av Else Ambjørnsdatter, og deretter bare Else (Aresdatter). Min feil, beklager-, glem innlegg 40.

[Gjest Iver Mosvold]

(38) Lars Ove: Det skulle da bare mangle at artikler med feil fortsatt publiseres. Som jeg har sagt før: Finne-Grønn var en slurvekopp, men du verden hvor mye flott personalhistorie han har utgittt. – Bare fortsett Lars Ove!Tilbake til Margrete, utgangspunktet og de seneste oppklaringer:Kan det utelukkes blant alle mulige spekulasjoner at MARGRETE kan være datter av Are Knutsen og Magdalene Lauritsdatter. – og fikk Falk-navnet gjennom moren?IM

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Jeg fant et par artikler i PHP av Hirschholm og Finne-Grønn som supplerer den artikkelen om Falck'erne jeg publiserte i går.De to artiklene har jeg slått sammen, og publisert nå.

[Gjest Simon Ellefsen]

(45) Ja, det er samme teori Hj. Kielland havde 1958 da han skrev sit spørgsmål til NST 16, s. 286-87, jeg citerer:« I NST (1943), s. 126 nevnes Nils Nilsen Berg og hans hustru Margrethe Falck. Denne Nils Nilsen Berg bodde på S. Åby i Sande, hvor han finnes i manntallet 1664. Efter aldersopgaven der var han født ca. 1633. Foruten Åby eiet han 1 S i S. Flåten i Sande, samt annet gods. Åby og Flåten gjenfinnes senere i enken Margrethe Falck og svigersønnen Niels Madsen Norups eie.I statholdeselskabets extraktprotokoll 1662-69 omtales oftere en Nils Nilsen Berg som er meget søkt som prokirator, helt fra Larvik til Hedemarken. Han bodde i Sande (bd. IV, s. 31), og må antas identisk med ovennevnte Nils Nilsen Berg på S. Åby i Sande.Denne mann blir kalt «svoger» av trelasthandler Kjeld Eriksen i Larvik (Stath. Extraktprot. IV, s. 161), som var gift med Magdalene Lauritsdtr., søster av Jacob og Isach Lauritzsønner Falck.Nå kan jo «svoger» bety så mangt. Men da Nils Nilsen Bergs eldste datter nettopp heter Magdalene, er det fristende å anta at «svoger» her betyr svigersønn.I så fall skulle Margrethe Falck bli datter av Magdalene Lauritzdtr. (Falck) og Kjeld Eriksen, eller eventuelt hennes tidligere ektefelle Are Knudsen.Vites noe om Magdalene Lauritzdtr. (Falcks) barn? »Niels Nielsen i Manntallet 1664 på Aaby i Sande: [url="http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=60&filnamn=bd09MT60&gardpostnr=301&personpostnr=777&merk=777#ovre>Lenke og på Skoug

[Gjest Simon Ellefsen]

Ad (45) og (47). Disse to indlæg skaber vistnok bare mere forvirring.Vi ved nu at Margrethe Falck var datter af Elisabeth Hansdatter (Høybye), se tidligere indlæg og skiftet efter Karen Clausdtr Paust LenkeSå Nils Nilsen Bergs 'svogerskab' til Kjeld Eriksen er et større mysterie.

[Gjest Christian Arentz]

Innlegg 48: Litt mer om Niels Berg, ant. s.s. prokurator Nilsen Nilsen Berg: Han fikk 12. sept. 1678 på Lorentz Bathazar Silbernagels vegne innstevnet diverse personer til vitnesbyrd mot dennes hustru Inger Georgsdatter Reichwein, som ble opptatt ved Christiania byting 11. okt. s.å, og som også var fullmektig for ham på bytinget 16. des. s.å. Ved skiftesamlingen etter Inger Rytter på Kobbervigen 28. april 1679 var han fortsatt fullmektig for Silbernagel, og s.å fullmektig for Silbernagel da denne stevnet sin hustru inn for Christiania domkapitel for utroskap med en fenrik Friderich Arentz (Personalhistorisk Tidsskrift, Fjerde Række, 3. Binds 2det Hefte, København/Christiania 1900, s. 103).Nils Nilsen Berg kan følgelig ha levd minst frem mot 1680-tallet, og det finnes sikkert mye om ham i bytings- o.a. rettsprotokoller.

[Gjest Christian Arentz]

Innlegg 47: Antar at Biøidemensmand (Nils Nilsen Bergs titel v. MT 1664) kan være noe a la det gamle danske Bydemand: Lenke