Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Ola Ljødal

[#71717] Spetdalen, Spetalen, Spitalen

Recommended Posts

Gjest Ola Ljødal

Navnet Spetdalen finnes både i Eidsvoll og i Stange, og muligens også andre steder. Navnet er nok en misforstått oppfatning av navnene Spetalen eller Spitalen, som, såvidt jeg vet, har tilknytning til HOSPITAL, og trolig har noe med avgift til et hospital å gjøre, eller kanskje eierskap. Kan noen gi en riktig forklaring?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Ola:Spetalen/Spitalen er, som du antyder, en omdannet form/kortform av Hospital. Som oftest innebar navn at et av landsets hospitaler eide gården og at brukeren dermed måtte betale landskyld til det aktuelle hospitalet.Det samme fenomentet finner man i alle de navn som refererer seg til steder med prefikset Munke- eller nonne- eller lignende klosternavn. Disse reflekterer gammelt eierskap, selv om enkelte ildsjeler har fantasert om glemte klostre midt ute i ødemarka.Mvh Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jarl V. Erichsen

I Grimstad (Fjære) er Spedalen gårdsnavn. (Og jeg har det som poststempel...! Lenke - Jarl -

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

en kan trygt gå ut i fra at gården med dette navnet har vært spitaler (hospitaler) i middelalderen; - nedleggelse før ca 1510 (på Østlandet)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Tore:Altså eid av et hospital, ikke sant? For du mener vel ikke at alle Spetalen-gårdene har vært landsens distrikts-hospitaler inntil 1510 (hvorfor forresten 1510)?Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Are, jo, jeg mener at *alle* spitalgårdene (i hvertfall sønnafjells) har vært et spital (dvs hospital) i middelalderen. Jeg valgte 1510 siden det ser ut (mener jeg) til at spitalene i Hamar bispedømme var nedlagt 1509. Men i Oslo bispedømme kan det ha skjedd noen tiår tidligere.Men når spitalen-gårdene var hospitaler, var de eid av kirken og slik sett kan en også si at de alle sammen var eid av et hospital.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

en forklaring gitt i Norske Gaardnavne er:“Hospitium, Herberge for Veifarende, oprettet af et Kloster”.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Vi har følgende gårder:1. Spetalen på Rolvsøy, gn 21 i Glemminge sogn.2. Spetalen i Råde.3. Spetalen i Odal, nå Vinger gn 37.4. Spetalen i Eidsvoll, gn 165.6.5. Spetalen i Stange.6. Spetalen på Toten, i Alvstad sogn.10. Spedalen i Fjære.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Ja, gårdene lar seg vel stort sett spore via Rygh:LenkeDog fikk jeg ikke treff på Toten, men på Tjølling som du mangler.Teorien om at alle disse skal ha utgjort herberger eller hospitalfilialer må støttes av kildebelegg for dette før vi kan anta at det skal ha vært slik. Samtidig bør vi kunne belegge eierskapet for de ulike Spetal-gårdene før vi er for bastante i å hevde tilknytning til andre hospitaler.Hvilke kilder støtter du til Tore?Mvh Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Are, jeg har hoppet i nummereringen min, som du ser. Så tenkte jeg at dere andre kunne fylle ut.Kilder har jeg alltids, og de er del av forordet til en kildeutgave. (Om Oslo og Tønsberg hospital. Som du gjerne kan få tilsendt.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jarl V. Erichsen

Såvidt jeg husker er det - ved omvisninger i Fjære kirke - blitt pekt på et hull i veggen og fortalt at der ble de spedalske og syke betjent med nattverd. Og så ble det gjerne sagt at 'vi har jo spor av dette i navnet Spedalen'.Er det sannsynlig at dersom man hadde et hospital i middelalder, så ville det ha et markert innslag av spedalske og kan man da si at tradisjonsformidlingen kan være sannsynlig? Eller er det en misforstått oppfattelse av stedsnavnet som ligger bak dette?- Jarl -

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Frank H. Johansen

Ang. Spetalen i Vinger/Odalen, så var i hvert fall 15 av de 20 lispundene i bondeeie i 1615. (Lars Ullern, Sjur Spetalen og Henning Skyrud). De siste 5 lpd har ikke bygdebokforfatteren funnet noen eier til før i 1647.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ola Ljødal

Jeg har i flere skiftedokumenter sett at ett av skifteutleggene har vært 'avgift' til Christiania (?) Hospital.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Ved likvidasjonan av bygde-spitalene ble eiendommene (av biskopene og domkapitlene) fordelt dels til lokalkirker, dels til byhospitaler, som f eks Oslo og Tønsberg (ho)spital.Spitalen ved Sem ved Tønsberg gikk til Tønsberg hospital, mens f eks Spitalen i Stange ser ut til å ha gått til den nærmeste annekskirken.Jeg jakter forøvrig på spitaler i Østerdalen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Ola (innlegg 13);sikker på at du ikke forveksler med Christiania tukthus, som i løpet av 1700-tallet ser ut til å ha fått rett på 1 % av den delen av boets netto verdi som ikke tilfalt eventuell gjenlevende ektefelle?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ola Ljødal

Kristian, du har rett - i farten har jeg tittet på et skifte fra 1797, der får 'Christianie Stifts Tugthuus 1 procent.' Beklager feilslutningen. Men er det utenkelig at ett eller annet hospital kan ha mottatt noe fra skifter? - noe jeg mener å ha sett.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Oslo hospital var inntil 1736 en relativt stor jordeier, blant annet på Øvre Romerike (om jeg ikke husker feil), som vel er et område som interesserer deg. Hospitalet kunne da ha landskyld og sjeldnere bygselpenger til gode på skifter. Og etter at hospitalet solgte jordegodset sitt i 1736, var det en stor pengeutlåner som kan figurere som kreditor i mange skifter av den grunn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

det siste jordeboka til Oslo hospital før salget, er fra 1700; her burde vi finne navngitte gårder i hospitalete eie som mangler i det eldre jordebøkene fordi gårdene var øde. Men dessverre finner jeg ikke denne jordeboka igjen - den er sist sett i Statsarkivet i Oslo (Ingrid Semmingsens m fl bok om Oslo hospital fra 30-årene).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thor Bøhmer

Spidal, Spikdalen i Brumunddal (Furnes) sies å være samme gårdsnavn? På bygdemålet sa man oftest Spidalen og folk som tok med seg navnet til Amerika kaller seg den dag i dag Spidahl.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Det kan passe bra, for jeg rengte meg at den andre på Hedmarken var et stykke nordover for Hamar.Det ene i Gudbrandsdalen var Grytting i Fron, men der er ikke navnet bevart, - men sagnet har overlevd.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Jeg har 3 kapitler av boken 'Oslo Hospitals Historie' av Ingrid Semmingsen. Det er:Adminstrasjon/Forvaltning, Forvaltning og forvaltere 1700-1735 og Salget av Hospitalets Jordegods.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Hermundsson Vigerust

Bra, det finnes det en henvisning til en jordebok fra 1699/1700, og i denne jordeboka kan en kanskje finne eiendommer som tidligere har vært selvstendige spitaler. Når jordeboka gjenfinnes i statsarkivet en gang i fremtiden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Kan det være:Fortegnelse over det solgte jordegods. K.S.D. Pakke 66.Omslag 11 og 12

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Hermundsson Vigerust

Ja (sikkert).Det gjelder å finne igjen denne pakken - med denne jordeboka.Da blir i hvertfall @jeg* glad.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Jeg sitter og leser litt i denne boken nå, og selv om Spetdalen ikke er nevnt er det i alle fall sikkert at Oslo Hospital var en ikke ubetydelig gårdeier.I 1705 fikk de som gave av arvingene til lagmann Jørgen Philipsen 1 gård på Hadeland, 2 i Fron og 22 (!) i Lesja.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.