Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Per Torgersen

[#71840] Tapte kirkebøker

Recommended Posts

Gjest Per Torgersen

Eldste bevarte kirkebok i Norge er fra 1623. Fra høsten 1688 var sogneprestene pålagt å føre kirkebøker. Men i mange prestegjeld er det først et godt stykke inne på 1700-tallet man finner kirkebøker. En del bøker er tapt. Noen prester trosset påbudene om kirkebokføring. I prestegjeld som har ført kirkebøker fra 1688 er det perioder senere der det ikke ble ført kirkebok.Hvilke eldre tapte kirkebøker kjenner man til?For noen bøker er det også kjent på hvilken måte de gikk tapt, for eksempel ved brann. Noen eldre bøker kan rett og slett ikke ha blitt avlevert arkivverket, slik som det for eksempel var med en fra Audnedal som for noen få år siden ble funnet på en kistebunn og avlevert Statsarkivet. Det finne gjerne flere eksempler på dette?. Ved flytting kan prester ha tatt med seg bøker. Enkene etter prestene kan ha latt være å utlevere bøkene til etterfølgeren.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Torgersen

Kirkebok i Audnedal i som blant annet dekker 1709:Jeg har på Statsarkivet i Kristiansand funnet flere løse ark i en samling av diverse militære papirer fra 1730-årene. På noen av disse har prestene gitt attester/bekreftelser, slik som denne:[-]r Ministerial Bogens Formæld ere Bertel Tostensøn Syrdal døbt i Valle Hovedkirke Anno 1709 d 9 May. Hans Forelldre Tosten Tomæsøn og Marthe Bertelsdaatter Syrdal. Hans Faddre: [Ole] Syrdales grunde, Ambiønn Bertelssen og Vrey Hoskoldson Syrdal.[Hvilket] saa rigtig og sandferdig at være, [beriite] til felde at [arme] [-] Bertel Tostensøn er nu i sit 27de alders aar, [Testerer] og bekref[-] med egen haand og signete.Valle Prestegaard d 27 Nov: 1735. Ole Dampe [seglmerke]Dette viser at presten i 1735 må ha hatt tilgjengelig en kirkebok (ministralbok) som dekker blant annet året 1709, og som derfor har gått tapt etter 1735.Første bevarte kirkebok i Audnedal prestegjeld er fra 1726.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Torgersen

Kirkebok på Avaldsnes fra 1662:John Erichsen skrev om levnetsløpet til Tormod Torfæus (utgitt etter Erichsens død i 1787). Om Tormods første ekteskap står: 'Den 12 Febr. [1665] blev han offentlig troelovet paa Stangeland af da værende Sognepræst til Augvoldsnæs Hr. Christen Bentsen Schaaning. Den 9 Julii [1665]...' '...ægteviede i Kobbervigen r)'.I fotnoten r) står: ' Meddeelt ved Hr. Provst Tyrholm af en gammel Ministerial-Bog i Augvoldsnæs Kirke, foræret af Torfesens bemeldte Frue 1662 29 Apr. da Biskopen Mag. Christian Matsøn Thausen visiterede der.'Betyr dette at prost Tyrholm var innehaver av kirkeboken for Avaldsnes? Prost Tyrholm er trolig Vansepresten Mikal Nilsen Tryholm (1691-1767) som var prost i Lister fra 1742. Hans sønn Peter Christian Tyrholm (1727-1794) gjorde i 1759 noen undersøkelser for John Erichsen om Torfæus gravsted.Første bevarte kirkebok i Avaldsnes prestegjeld er fra 1711.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ronny Rismyhr Haugen

Eldste bevarte kirkebok for Åmot hovedsokn i Østerdalen starter i 1734. (Annekset Rendalen har Hedmarks eldste kirkebok, som starter i november 1661.)Et notat i tingboka fra 20. juli 1718 viser at det har eksistert minst én kirkebok for Åmot hovedsokn før 1734, som for lengst er tapt (tingbok Solør og Østerdalen nr. 52 (1716-19), fol. 191b). Usikkert hvilket tidsrom kirkeboka dekket, men i alle fall 1715/1718.Jeg har skrevet mer om dette i Tjukke Slekta nr. 1/2006.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ronny Rismyhr Haugen

Eldste bevarte kirkebok for Elverum hovedsokn i Østerdalen starter i 1751 (Annekset Trysil har kirkebøker tilbake til 1730.)Ei eldre kirkebok for hovedsoknet som dekket perioden 1729 til 1739 eksisterte 12. august 1857, da genealogen W. Lassen gjorde et utdrag. Boka er senere tapt. Denne var innskribert 'No 2', men ingen eldre fantes i 1857. Klokker Koppang opplyste da Lassen var i Elverum at ei kirkebok som dekket årene 1740 til 1750 var borte.Det skal også ha eksistert ei bok over ministerielle forretninger, ført av klokkeren fra 1719 av. Trond Bækkevold har skrevet om disse bortkomne kirkebøkene i Tjukke Slekta nr. 2-3/1998.I et notat i fogderegnskapene 1702 viser sogneprest i Elverum Hr. Søren Hemstrup til kirkeboka. Denne boka har i alle fall har dekket 1702, men start- og sluttår er ukjent.Det ser altså ut til at det har eksistert minst fire kirkebøker for Elverum hovedsokn før 1751, som alle dessverre er tapt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Erlend Eriksen Mæhlum

En god kilde man kan finne spor etter tapte kirkebøker er i fogderegnskapene. På begynnelsen av 1700-tallet sendte prestene lister på de som hadde fått barn utenfor ekteskap og de som hadde fått barn fortidlig (mens de var forlovet e.l). I noen av listene står det 'i ministrealbogen for xx året xx har følgende..... Ut ifra disse listene så må det i disse årene vært ført kirkebøker, hvis ikke må prestene hatt en uvanlig god hukommelse.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tom Larsen

Iflg. Tingboka ble det holdt alminnelig saketing på Gomnes tingstue i Hole 6 juli 1692, her fortelles det om kirkeboka for Bønsnes, men for Hole idag begynner bok 1 i 1716.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

I denne tråden kan det også passe å sitere presten på Nøtterøy, som i 1669 satte opp ei liste over leiermål i prestegjeldet. Han begynte i 1655, men 'Hvo der haffver veren tilforn, det vid ieg ike, thi her paa Præstegaarden findis intet, enten om det eller om det udj min Sl: førmandtz thid.'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Jeg glemte å nevne at Nøtterøys eldste bevarte kirkebok starter i 1686.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per-Olav Broback Rasch

Fra Lofoten i Nordland har man flere slike eksempler. Gamle Lofoten prestegjeld besto av 6 kirker som tre prester (en sokneprest og to hjelpeprester) skulle råde over. Hver prest førte egen kirkebok som var for to kirker. Hovedsoknet Buksnes med Hol anneks har bevart kirkebok fra 1732. Borge og Valberg sin begynner først i 1750, mens Flakstad og Moskenes allerede har en kirkebok fra 1704. I den eldste kirkeboken er det alt fra startåret 1704 notater om at 'ministerialia' for Buksnes og Hol er å finne i kirkeboken til soknepresten. Videre finner man i tingboken for året 1698 en opplysning om at kirkeboken til avdøde sokneprest Michel Ursin blir brukt i en rettsak. Denne gjelder trolig for Buksnes og Hol. Borge og Valberg har også hatt en kirkebok før 1750, som nevnes i kirkeboken for Buksnes da soknepresten holder en gudstjeneste der og refererer til at opplysningene er nedtegnet i kirkeboken. Samme for Flakstad og Moskenes som mangler kirkebok i perioden 1749-1792 og Buksnes i tiden 1744-1772. De har eksistert, men er blitt borte. Den siste for Buksnes ble nevnt i 1820, men er siden blitt borte.Altså Buksnes og Hol har hatt minst 2, om ikke 3, kirkebøker til. Borge og Valberg 1 kirkebok til og Flakstad og Moskenes 1.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Blant stedene jeg forsker på er Frosta/Åsen i Trøndelag, og kirkeboka der starter sent i 1750. Presten på den tiden som var Eilert Rosenvinge fikk jo refs flere ganger for manglende eller dårlig kirkebokføring, men han ble jo ikke prest før 1735. Det er jo merkelig om det ikke skulle ha vært ført kirkebok for Frosta/Åsen før 1735 av andre prester enn Eilert Rosenvinge. I Skogn i Nord-Trøndelag starter kirkebøkene på 1747, og der syns jeg også det er merkelig om det ikke skulle vært ført kirkebøker før. Også for Rødøy på Helgeland er det merkelig om det ikke skulle ha vært ført kirkebok før 1739. De har vel gått tapt er vel gått tapt alle disse kirkebøkene?Den eldste kirkeboka jeg kjenner til er kirkebok for Brønnøy på Helgeland som starter på 1669, og det er kirkebok for Vefsn 1690-93 men deretter ikke før 1712.For Hemnes(med Rana) og Nesna starter det på 1704, og i Alstahaug i 1714. Mener å huske at kirkebøker for Soknedal i Sør-Trøndelag starter i 1690-årene, og det samme for Nes i Hallingdal i Buskerud.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Torgersen

Tapt kirkebok i Lyngdal som blant annet dekker 1706-1709:I samme kilde som i (2) har jeg funnet tre attester fra 1735 og 1736 for personer født 1706, 1708 og 1709. Kirkeboken som dekker 1706-1709 må da ha gått tapt etter 1736.Første bevarte kirkebok i Lyngdal prestegjeld er fra 1727.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Torgersen

Hvilke undersøkelser på temaet om tidlige tapte kirkebøker finnes? Finnes kun lokale artikler som nevnt i (4) og (5), eller er det gjort undersøkelser for større regioner?Genealoger som på 1800 tallet brukte kirkebøkene, for eksempel slik som nevnt i (5), har gjerne hatt en del kirkebøker på hjemlån?Er det flere eksempler på eldre tapte kirkebøker?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Myhre

Kirkebøkene fra Nes Hedmark før 1802 er gått tapt i brann så her finnes bare klokkerbøker fra 1663 med kun døpte til 1802.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per-Olav Broback Rasch

Værøy og Røst hadde også en kirkebok før den som begynner i 1750. Det er nevnt i Buksnes kirkebok da presten var en tur der og holdt gudstjeneste.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Erlend Eriksen Mæhlum

Per-Olav, den kirkeboken du nevner for Værøy og Røst er også nevnt i fogderegnskapet allerede i 1715, mulig også før! Resten av Lofoten og Vesterålen må også ha hatt kirkebøker i samme tid, men de er ikke nevnt direkte som den fra Værøy og Røst.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per-Olav Broback Rasch

Stemmer Erlend, i oversikt over leiermålsbøtene så jeg noe lignende i fogderegnskapene. Er et stort sukk når så mye er blitt borte...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ole Arild Vesthagen

Den eldste bevarte kirkeboka for Toten begynner 1. januar 1695. I en av tingbøkene for Toten er det i en rettsak i 1722 lagt fram et bevis fra ministerialboken at en Ole Tommesen var døpt 5. oktober 1690. Dette viser at det må ha vært en eldre kirkebok som senere har gått tapt.Den eldste bevarte kirkeboka for Gran på Hadeland begynner i januar 1707. I justisråd Christopher Hammers arkiv som er bevart i Gunnerusbiblioteket i Universitetsbiblioteket i Trondheim finnes det et notat fra 1757 med slektsopplysninger for prestefamilien Hammer i Gran. Overskriften er ”Udtog af Grans kircke Protocoller”. Den eldste innførselen som er gjengitt er da Anders Hammers datter Else ble døpt 6. august 1656. Det har altså eksistert kirkebøker for Gran hele 51 år før den eldste vi har bevart. (Stort sukk fra en Hadelands-gransker.........)Christopher Hammer var sønn av sognepresten i Gran. Han har hatt tilgang til kirkebøkene og har rett og slett revet ut den siden der hans egen dåp er innført i 1720. Denne siden har også ligget i hans samlinger, men har i nyere tid blitt overført til Statsarkivet på Hamar. Dette skjedde imidlertid etter at kirkebøkene ble mikrofilmet, så dette arket (to sider) mangler i boka som finnes her i Digitalarkivet. En avskrift av disse sidene finnes i Vestoppland slektshistorielags tidsskrift nr. 2/1985.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge R. Naess

ref. nr. 4: Sitat: ------- Annekset Rendalen har Hedmarks eldste kirkebok, som starter i november 1661.Den er tydeligvis enda ikke blitt skannet av Arkivverket ? - eller er kanskje temmelig uleselig ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge R. Naess

Takk for informasjonen.Denne opplysningen er ikke medtatt i 'Skannede kirkeboeker', hvor listen for Rendal starter 1738. Det var derfor jeg spurte.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Egil Theie

Hei(21): Den er nevnt under Åmot/Rendal, men ikke Rendal som du sier. Finnes også ved å søke på Rendal i søkefeltet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Torgersen

Det har i dette temaet kommet en rekke eksempler på eldre kirkebøker som har gått tapt. Kom gjerne med flere.Fogderegnskapene er nevnt som en god kilde for å finne spor etter tapte kirkebøker.Finnes det publisert regionale/nasjonale undersøkelser om tapte kirkebøker?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ole Arild Vesthagen

I innlegg 18 nevnte jeg en side fra kirkeboka for Gran i 1720 som Christopher Hammer rev ut og som mangler på mikrofilmen og i den skannede versjonen på Digitalarkivet.Jeg har nå lagt ut foto av denne siden på min nettside: Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissel Johnsen

I jubileumsskriftet 'Tanum kirke 800 år', fra Brunlanes i Vestfold finnes følgende opplysninger (fritt gjengitt.) 'Carl Fredrik (kalles også Ferdinand) Treu var prest i Brunlanes 1741 - 65. Han var dansk. Han var en aktiv mann som ryddet opp i arkivet på egen måte. Han skrev flotte bemerkninger i 'kallsboken' om tidligere presters protokoller og papirer, og siden brente han disse protokoller og papirer. Det er uvisst om Treu selv førte noen kirkebok, i hvert fall har ikke Brunlanes kirkebøker lenger tilbake enn 1766.' Hvorvidt denne 'kallsboken' finnes et sted, er meg ukjent.Sissel Johnsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.