Gå til innhold
Arkivverket

[#71969] Lagretteman hur valdes denne ?


Gjest Kent Williamsson
 Del

Recommended Posts

Gjest Kent Williamsson

Jag undrar hur lagrettesmän blev valda för att tjänstgöra på tinget ? Var det samma regler under 1600- och 1700-talet ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Olav Ulltveit-Moe

Norsk Historisk Leksikon: Lagrettemend, d.e.bønder eller bymenn som etter å ha blitt tatt i ed av lagmannen, kunne fungere som domsmenn og vitner. Særlig fra det 16. årh. og i den følgende tid synes svært mange å ha blitt edfestet av lagmannen, langt flere enn det kan ha vært behov for. Dette skyldes sansynligvis to forhold: edfestingen var økonomisk innbringende for lagmannen som hadde krav på en avgift av de nye lagrettemennene. Dernest var det en rangtittel som bøndene gjerne ville ha. Edfestingen var fortsatt vanlig på 1700-tallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Christian Vs norske lov av 1687 (1-7-2 http://www.hf.uio.no/PNH/chr5web/chr5_01_07.html) foreskrev at embetet som lagrettemann skulle gå på rundgang blant bøndene, slik at én som hadde vært lagrettemann ett år, ikke skulle fungere på nytt igjen før alle andre bønder hadde vært. Hvordan dette fungerte i praksis, skal jeg ikke si sikkert, men dermed skulle i prinsippet alle bønder kunne bli lagrettemenn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kent Williamsson

Tack för alla uppgifter! Åtta bofasta män skulle bli valda som lagrettemen. Om jag fattar det korrekt så kunde då t.ex. de bli valda som bygslade en jordlott oavsett om det var matrikulert jord (bonde, leilending) eller icke matrikulert jord (husmann).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Olav Ulltveit-Moe

bonde, leilending: ja, husmann: vel, kanskje. Det kunne kanskje komme an på hva slags husmann.Den Norske Bondes juridiske Pligter og Rettigheder. ved Mathias Hagerup. Kjøbenhavn 1803.33. kapittel: 'Lavretes-Mænds Pligter er, medens Retten holdes at agte paa hvad der foregaaer, at de derom kunne, naar det forlanges, give et lovligt Tingsvidne. Naar Loven siger bosatte Bønder i Tinglavet, forstaaes alle Gaardbrugere, følgelig ogsaa Soldater som have Gaardsbrug.'8. kapittel: 'Huusmænd. De norske Huusmænd ere enten jordbrugende eller ikke. De sidste kaldes og Inderster. De jordbrugende ere igjen enten de saa kaldte simple Huusmænd, der beboer Pladser opryddede i Gaardens Hiemrøsser, og skulle flytte efter lovlig Opsigelse; eller Bøxel-Huusmænd der beboe Pladser i Udmarken og kunne ikke udsiges saa længe de upaaklageligen efterkomme de dem paalagte Pligter. Med disse sideste skal Kontragten være paa Livstid.''simple Husmænd' ble neppe oppfastet som bofaste, og deres plasser ble ikke oppfattet som gårdsbruk. 'Bøxel-Huusmænd' var bofaste, og deres plasser ble oppfattet som gårdsbruk.NB Det praktiske innholdet i begrepet husmann var ulikt i de ulike delene av Norge. Husmenn var bosatte arbeidsfolk. Næringslivet varierte både etter landsdeler og distrikter, følgelig var begrepet husmann i stor grad tilpasset lokale forhold (innenfor lovens ramme).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

Spørsmålet var hvordan lagretten ble valgt. Det var ikke noe valg, slik vi forstår den termen i dag, men lagrettemennene ble på slutten av året utnevnt av fogden og fikk beskjed om å melde seg for lagmannen for å bli tatt i ed av ham før de kunne fungere som lagrettemenn på bygdetinget neste år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kent Williamsson

Det är korrekt att frågan var hur de blev valda men likväl är även vilka som kunde bli utnämnda till lagrettemenn ännu mer intressant.Speciellt som arbetet för lagrettemenn ändrats över tid från att vara meddömande till att vara vittnen till domen (C.Vs lag).Även betydelsen av begreppet husmann har också ändrats 'Før midten av 1600- tallet betydde begrepet husmann dels en person som var innlosjert hos en bonde eller gårdeier i byen og som ikke drev jordbruk som hovednæring, dvs. tilsvarende en innerst. Men i denne tiden kunne betegnelsen husmann også bli brukt om en gardbruker i en lavere skatteklasse. Fra midten av 1600- tallet og utover 1700-tallet og 1800- tallet endret betegnelsen husmann seg til å bety en person som leide et ikke særskilt matrikulert jordstykke av en gårdbruker. Han betalte leien i penger eller ved arbeid for bonden.' (lokalhistoriewiki.no)Lagen säger ' bofast ' vilket man kan tycka utesluter husmennen från att vara lagretteman. Jag kan förstå att de husmenn som flyttade runt till olika platser och bodde kortare tid på varje plats inte räknades som bofasta. De som bodde flera år på samma plats kanske räknades som bofasta trots deras låga plats i samhället jämfört med jordägande bönder. Jag hade kanske tänkt mig att utnämningen till lagretteman även berodde på vilket rykte eller anseende en man hade bland sina grannar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kent Williamsson

Sem og Slagen bygdebok - gårdshistorie förste bind Lenke26. Vestre Låne1667 og 1723 var det 2 leilendingsbruk på Vestre Låne. Første halvdel.'Peder Jonsen, ca. 1680-1712, sønn av foregående. Han var lagrettemann flere ganger i tiden 1690-1702. Peder kalles husmann i 1664 og var da 26 år gammel.''Tore (Tor) Pedersen, 1712-1745, sønn av foregående. Han kalles husmann i 1711. Var lagrettemann i 1724 og 26. D. 1745, 60 år'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.