Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Lars Ove Wangensteen

[#71977] Er det muligheter for vi får en ny adel i Norge i dag som vil minnes om 300 år?

Recommended Posts

Gjest Lars Ove Wangensteen

Grunnen til dette spørsmålet er enkelt.Adelen i gamle dager hadde privilegier som de til en viss grad utnyttet til sin egen fordel. Men hvordan ble man 'adelig' den gang? Penger og makt?I dag ser vi stortingsrepresentanter som på den ene siden skal regulere og bestemme hva jeg som innbygger i Norge skal få lov til, men på den andre siden gjør hva de vil uten hensyn til lovverket.Stortingspensjonene er et godt eksempel. En vanlig pensjonist som tjener 5 kr mer enn 1G i året blir straffet, mens en stortingsrepresentant kan tjene millioner i tillegg til sin fete pensjon.Hadde jeg forbrutt meg hadde jeg blitt straffet. Når de gjør det holder det med en unnskyldning.Jeg kan nevne flere eksempler, men jeg regner med at forumets deltagere vet hva jeg tenker på.Men kan ikke disses privilegier og fordeler sammenlignes med den gamle Adel?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Har vi noen eksempler på at stortingsrepresentantenes 'privilegier' går i arv?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Botterud

Lars Ove,jeg vet ikke helt om jeg skal kaste meg på denne diskusjonen, men skitt au, som en venn sier.Gammel adel, norsk, var vel knyttet opp mot Kongen (legg merke til stor K) enten via slekt eller at man hadde knytning til gamle lendmenn som typisk var i Gudbrandsdalen. Dette kjenner du jo godt til.Senere kom den danske adelen som også historien har mye om.Fra 1814 har vi jo de som hadde kappe og krage eller var knyttet opp mot lokal verdi enten via eiendom eller yrke og tidligere stand.Fra site halvdel av 1800-tallet var det jo folk med 'sunn fornuft', i.e. oldermenn som i stor grad ble valgt inn. Det at vi fra introduksjonen av Mot Dag bevegelsen fikk organiserte som dannet grunnlag for å være med i styre og stell har dannet en ny gruppe som lever av politikk. Deres grunnlag, som for øvrig hadde sine røtter i USA fra norske utvandrermiljøer som kom tilbake, var jo fordeling av verdiene som ble kreert via kombinasjonen av arbeide og penger. At man ut fra dette miljøet senere har skapt et 'arvelig' miljø som er med på å styre landet kan være tilfeldig. Harlem, Stoltenberg, Bondevik og Borten er vel bare tilfeldigheter, dog at disse i senere generasjoner lærte/lærer om politikk ved frokostbordet er vel naturlig og ikke en følge av klassisk arvelighet.At stortingsmedlemmer stilles utenfor 'vanlige' ordninger (jeg antar at det er disse du sikter til) er derimot en form for maktkorrupsjon, men vi får håpe at presse og opinion heller legger dette fram slik at de, stortingsmedlemmene våre, spiller med åpne kort i framtiden. Om de bør ha høyere lønn uten andre privilegier som dobbelt diett, lett tilgang til sykehus, etc. bør være et element i en valgkamp.Det som slår meg i en slik diskusjon er at næringslivsledere stort sett glimrer med sitt fravær på tinget. Kan dette være på grunn av lønn? Disse burde jo være de beste til å kunne styre landet også. Kan hende at lønnen til storteingsrepresentantene skulle reflektere det de hadde tjent før de gikk inn på tinget. Da hadde det kanskje blitt færre 'broilere' på Løvebakken. For å si det sånn, jeg ønsker ikke nødvendigvis Hagen-, Røkke- go Reitenbarn på tinget men heller dyktige og profesjonelle ledere som har livserfaring fra annet enn politikken.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest André Martinsen

Ja til nyadel i Norge. La Kongen adle som hertug Petter Stordalen, som greve Kjell Magne Bondevik og som friherre Ole Gunnar Solskjær. (Hva disses adelsnavn kan bli, lar jeg være uforeslått.) Stein Erik Hagen kan også tenkes å ville matche sin frue, som er av adelsætt, men han har jo allerede tittelen butikkbaron.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.