Gå til innhold
Arkivverket

[#72377] Bededag om våren


Gjest Inger-Berit Østby-Deglum
 Del

Recommended Posts

Gjest Inger-Berit Østby-Deglum

Et spørsmål: Heskestads kalender har Bededag om våren, fredag før Cantate, 4. s. etter påske. Den dagen (Bededag)er ofte brukt i kirkebøker vi i Gjøvik/Toten har skrevet av for Vardal og Toten på 1700- og 1800-tallet, og hvor vi har brukt 'omsetting' av kirkedag til vanlig dato i tillegg til å bruke den opprinnelige betegnelsen. Skal den dagen legges til Cantate eller føres som vanlig dato på fredagen før? Dette vil jeg gjerne ha svar på, men det er ikke ment som en 'historie om dagen'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger-Berit Østby-Deglum

Takk for svaret. Det jeg vel egentlig skulle spurt om, er hvorfor denne bededagen ikke er tatt med i 'Jan sin kalender'.Så til et spørsmål som jeg har stilt til flere uten å få svar. Ved avskrift av kirkebok på Toten dukket denne nedenfor brukte kirkedagsbetegnelse opp flere ganger, bl.a. her ved introduksjonen til Peder Hools kone (ved datoen 31 mars ved Kolbu) og dåpen til Svend Christiansens datter (nederst på venstre side). Etter plasseringen av den siste i forhold til foran og etter førte datoer, antydet jeg i avskriften at det måtte være bededag, men tok forbehold.Toten, Ministerialbok nr. 5 (1761-1772), Kronologisk liste 1762, side 19. Permanent sidelenke: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9312&idx_id=9312&uid=ny&idx_side=-17>Lenke Permanent bildelenke: LenkeKildeinformasjon: Oppland fylke, Toten, Ministerialbok nr. 5 (1761-1772), Kronologisk liste 1762, side 21. Permanent sidelenke: Lenke Permanent bildelenke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Det er fleire ting som manglar eller er feil i Jan sin kalendar; du bør finne noko betre.Dagfestinga er Bededag. Det står 'Festo Metavoias' (innleiinga) og 'Die M...' på dåpen. Det kjem att eit år seinare (også 'Festo ..', dåp midt på sida) Lenke'Metavoia' er eit gresk ord og er 'naturlegvis' skrive med greske bokstavar. Eg har ikkje noko gresk ordbok her, men det skal tyde noko slikt som (alvorleg) ettertanke og botsøving.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger-Berit Østby-Deglum

Hjertelig takk! Det er mange som får seg en overraskelse når jeg forteller hva denne teksten virkelig står for. At det er bededag er jo ikke så galt gjettet, men at det var gresk var 'gresk' for meg. Det var vel en prest som hadde lyst til å vise sine kunnskaper.Når det gjelder 'Jan sin kalender' trodde jeg den var god, for jeg har fått inntrykk av at den er gitt ut av Digitalarkivet. Har brukt Heskestads mens jeg drev med avskrifter for Vardal og Toten, men har der også funnet feil som vel mest skyldes hastverk. Det er nok nødvendig å sammenligne flere kalendre, men det tar mye tid. Den danske 'Dage' har jeg heldigvis hentet ned gratis og har funnet den lettvinn å bruke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

(4) korreksjon: Det skal vere 'metanoia' (ein gresk n, 'ny' ser nesten ut som ein v.); men tydinga var om lag rett.(5) Det er neppe for å 'vise seg', sidan kyrkjeboka først og fremst var til bruk for presten sjølv og etterfølgjarane i stillinga. Men at ein prest kan gresk er ikkje noko særsyn; det er meir påfallande når han ikkje kan det. Då som no skulle (skal) prestar kunne lese nytestamentet på grunnteksta - altså gresk. (Det vert på same måte som at vi meiner at ein seriøs ættegranskar skal lese primærkjelder, t.d. kyrkjeboka.) Her var det eit gresk ord - og då var det naturleg med gresk skrift, på same måte som at latinske ord er skrivne med latinsk skrift (ikkje gotisk, som elles var vanleg.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Inger-Berit(5): Eg og andre likar å notere feil som finst i verkty vi brukar; som t.d. Heskestad sin kalendar. (også hasteverksfeil, trykkefeil, m.m. - det er også feil....) Har du notert det du fann, og kunne du i så fall fortalt det (t.d. her)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger-Berit Østby-Deglum

Olav Heskestad: Kalender for historie og ættegransking. Med tillegg av Landslaget for Bygde- og Byhistorie ved Lars Reinton. Utgitt av UNIVERSITETSFORLAGET 1965.Side 15: 1753: 11., 12., 13., og 14. søndag etter Trefoldighet er ført på 1., 8., 15. og 22. september, men skulle være en dag senere for å falle på søndag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.