Gå til innhold
Arkivverket

[#72568] Matrikkel/gårdsnummer i folketellingen


Gjest Berit Gullbekk
 Del

Recommended Posts

Gjest Berit Gullbekk

I FT1801 Tynset står bare nr, i FT1865 står navn og i FT1900 står begge deler. Er nummerne som står i FT1801 de samme som står i FT1900 eller er de endret? I FT1865 og FT1900 ser det ut som de stemmer overens og er også iht. Ryghs gårdsnavn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alvin Andreassen

I 1801 hadde gårdene et gårdsnummer. Dette nummeret dekket et stort område, og er vel ikke til så mye hjelp. Vi fikk en ny matrikkel i 1838. Da fikk gårdene et nytt gårdsnummer, men også et løpenummer, og det er til stor hjelp når man skal følge en gårds oppdeling i bruk. Matrikkelen av 1838 hadde man arbeidet med i mange år, og Matrikkelkommisjonens utgkast av 1819 er meget verdifull når man skal studere gårder og bruk. I 1886 fikk man så en ny matrikkel, som gjelder fortsatt. Da fikk man dagens gårdes- og bruksnummer. Men mange steder kom ikke det i bruk før etter 1900. Nå må man merke seg at i byene/kjøpstedene var det en noe annen inndeling, og den varierte sikkert fra sted til sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Øystein Retvedt

Hvilke familienummer i hovedsognet er det du søker? Etter å ha bladd ganske mye i bygdebøkene for hovedsognet kan jeg kanskje hjelpe til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kai M Kveum

I 1801-tellingen nevnes hovedbølets navn, under det nevnes ett eller flere 'eier', dvs en eller flere familier under hovedbølet. Hovedbølene hadde et matrikkelnummer, eller som det nå heter, et gårdsnummer, eiene stod en stund etter 1800 som bruksnummer 1, samme som hovedbølet,dette fordi de ikke var skilt ut fra hovedbølet. Etter hvert som 'eiene' ble kjøpt til selveier fikk de et bruksnummer. På Sol.no vil du med et søk på 'matrikkel' finne mye nyttig. Et eie er en husmannsplass under hovedbølet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Gullbekk

Til (10) På Tynset står ikke navn, bare et nummer. Til(9) Det gjelder Ingeborg Jonsdatter g.m. Bersvend Eriksen Neby 13/7 1804. Har ingen alder på henne og tenkte meg muligheten av at jeg kunne finne familien via FT1801.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Øystein Retvedt

I følge Tynset bygdebok bind II side 117 (av Ivar A. Streitlien) ble Bersvend Eriksen (1777-29/6 1849) fra Nordigard Neby og Ingeborg Jonsdatter (1781-31/1 1859) fra Arnemo i 1810 brukere av Jordet østre også kalt Jordmoen. De hadde 7 barn, hvorav en sønn - Ole - reiste nordover til Lyngen og Målselv I bygdeboka kan du også lese om deres aner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Øystein Retvedt

I følge Tynset bygdebok bind 1 side 132 er Ingeborg datter av Jon Hansson (1724-1781) på Arnemo og Ingeborg Olesdatter (1736-1794) fra Kjæreng. Jons farfar som også het Jon, kom til Arnemo fra Bjørnsmoen. Om Jons far på Bjørnsmoen fortelles at han midtvinters reiste på isen i Glomma sørover til å bytte jern mot korn. I sprengkulde og issørpe forfrøs han fingrene kraftig. Siden smidde han seg jernklør for å erstatte de skadde fingrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Øystein Retvedt

De to bindene av Tynset bygdebok kan du sikkert få fjernlånt via ditt lokale folkebibliotek. Der kan du finne flere av Ingeborg og Bersvends aner. Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Gullbekk

Fant det! Faktisk to temaer som har med denne slekten å gjøre, nr. 63205 og 10476. Det siste familien til Ingeborg Olsdatter Arnemos 2. mann. Hva dere vet der ute!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Gullbekk

Tema 10476, 63205 og dette ser ut til å omhandle samme slekt. I 10476: Strømsnas vestre Jon Jonsen f.1737 g 2. gang med enken Ingeborg Olsdatter Arnemo 1787(1. mann Jon Hansen d.1781). De bodde på Strømseng vestre. Dette må være ekteskapet [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6066&idx_id=6066&uid=ny&idx_side=-8>Lenke, høyre side, høyre kolonne. Jeg synes det står Aangaarden på henne. Første mann Jon kan det være dette

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Det er vel noe jeg ikke har greie på, men Aangaarden kan kanskje ha noe med Aaen og gjøre også, for det er ei egen grend nord for Tynset, retning Røros, mens Arnemo ligger like ved sentrum. Jeg syns det står Øver Aangaarden, og Øvre Aaen finnes, men jeg tolker det sikkert feil. Men jeg tviler på at Aangaarden og Arnemo er det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Gullbekk

Jon bodde på Arnemo og Ingeborg på Kjæreng når de ble gift. De bodde på Arnemo når de døde. Hans Jonsen Aangaard og Marit Nilsdatter Engen ble gift 1724. Jeg trodde de var foreldre til Jon. Ser ut til at jeg må begynne i 1724 og følge disse for å se om noen barn blir født på Arnemo. Hvis ikke må det være 2 par Jon og Ingeborg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Øystein Retvedt

I følge bygdeboka kalles Arnemo i dagligtale for Ånngar`n. Ingeborg ble gift i 1760 med Jon Hansen på Arnemo/Ånngasr`n og etter hans død ble hun gift i 1787 m. Jon Jonson på Strømseng. Bygdeboka nevner ingen barn fra det siste ekteskapet, men det var åtte barn i det første eketskapet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Øystein Retvedt

Hans Jonsen (1698-1774) på Arnemo og Marit Nilsdatter (1703-1778) fra Storeng eller Engen er - fortsatt i følge bygdeboka - foreldre til Jon. Nils Embretsen het Marits far. Hnnes mor var ikke kjent for bygdbokforfatteren. Nlls og han ukjente hustru har mange etterkommere på Tynset. Blant landskjente etterkommere etter Nils finnes blant annet Aase Nordmo Løvberg, Olav Gjærevoll og Sigurd Evensmo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.