Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Odd Arild Vik

[#72629] Fornavnet Giedsche/Gidske/Gjedske/Giske osv.

Recommended Posts

Gjest Odd Arild Vik

Dette namnet var eit vanleg jentenamn i Manger (og sikkert andre stader) på 1700- og første halvdel av 1800-talet. Etter kvart gjekk det heilt ut av bruk. Min bestefar på 102 år er vanlegvis ei særs god kjelde til språk og uttale av namn, men sjølv ikkje han har høyrt dette namnet.Eg vil tru at namnet starta med j-lyd, og at den første vokalen var ein e-lyd av eit slag. Deretter kjem s-en, og so ch eller k, som viser at uttalen var ein k-lyd. Siste vokalen er i skrift i alle tilfelle eg har sett ein e, men etter vanleg strileuttale av jentenamn må namnet ha vore uttalt med a-ending.Difor vil eg tru at dei sa 'Jeska'. Kan nokon seia om dette stemmer? Eg har alltid vore i tvil sidan eg aldri har høyrt nokon seia det, og fordi det etter mi meining er eit ikkje so fint namn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Inger Elise Bøe

Hei, i min fars slekt i Ryfylke har det vært en del bruk av navnet Giske. Opprinnelsen er en bergensk byfrøken Giedsche, med tyske foreldre, som giftet seg med en jekteskipper fra Ryfylke. Hun brukte senere en fornorsket utgave av navnet, Giske. En tante jeg hadde som het Giske ble alltid nevnt med Jiske som uttale. Forøvrig kan jeg nevne en interessant artikkel av Arnvid Lillehammer i Lokalhistorisk Årbok for Rogaland 1981, Rogaland Historie- og Ættesogelag. Denne artikkelen forklarer navnets opprinnelse i Ryfylke og samtidig historien til mine tre tipoldemødre bakover som hadde dette navnet.mvh Inger

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest arnvid lillehammer

Eg kan nemna at eine dotter mi har eg kalla Giske, uttala med J og så uttala rett fram (Jiske), slik det vert uttala i mi slekt, då eg er ei av dei mange som ættar frå Giske Herkam som kom til Ryfylke frå Bergen midt på 1700-talet og vart buande på Sandslandet som gjestgjevarkone (nemnt i innlegg 2). Elles kan eg nemna at den tidlegare NRK-korrespondenten i Paris, Giske Andersson, var av same opphav, og der heitte alle formødrene i kvar generasjon i bein line bakover til Giske Herkam, Giske! Vennleg helsing Arnvid L.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnstein Rønning

Innlegg 1: Lurer på hva du legger i 'fordi det etter mi meining er eit ikkje so fint namn'?Kan ellers nevne at navnet er en gjenganger i slekten Schjelderup. Så vidt jeg kan se, startet det med 2. hustru til biskop i Trondheim Peder Jenssøn Schj. Hun het Gidske Hermansdtr Lange, og må ha vært født helt på slutten av 1500-tallet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunnar Sigdestad

Ei dotter til sokneprest Jørgen Meldal i Fana, var Gidsken, f. i Romedal 11. jan. 1737, d. hos svogeren, sokneprest Claus Frimann i Davik, 14. apr. 1810. Lenke Nedst på høgre sida: [1810] April 14de døde min Svigersøster Jomfrue Gidschen Meldal (i mit Huus) gl. 73 1/2 Aar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnstein Rønning

Ja, farmor til denne Gidsken var vel Gidsken Michelsdtr Schjelderup.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunnar Sigdestad

Ja, iflg. Lampe er det rett, Arnstein.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Arild Vik

Takk for innlegga. Jau, slik som de her har skrive det er det eit fint namn, Arnstein. Det var den 'strilske' uttalen eg meinte ikkje var fin i dette tilfellet. Eg skreiv det fordi det er ein grunn til at eg har tvilt på om teorien stemmer.Det var ikkje tilfeldig at eg plasserte dette emnet under Hordaland. Eg er heilt sikker på at i Nordhordland, på Strilelandet, vart dette namnet uttalt med a-ending. Det er ikkje mogleg på vår dialekt at eit jentenamn har e-ending (i dag er ikkje namna del av dialekten slik som før). Og ein skal leita lenge før ein finn eit namn som ikkje hadde trykk på første staving. For eit namn med to stavingar der den siste er ein vokal, er det jo opplagt at det var trykk på første staving.Også gutenamn hadde oftast trykk på første staving, og namna hadde sjeldan fleire enn to stavingar. Johannes var forkorta til Jo'ans; Annanias til A'nias. Jentenamn hadde ofte tre stavingar, men den siste var trykksvak vokal.Eg vil difor framleis drista meg til å hevda at 'Jeska/Jæska' var den sannsynlege uttalen i Nordhordland. Det er vokalane som er ulike, samanlikna med Rogaland. Men trykksterk og kort i er sjeldan i Nhl; eg trur det må ha vore e-lyd - som i Kristina (Krestina). Og, som sagt, jentenamna enda munnleg aldri på e, det var alltid a-lyd.Betre teoriar vert mottekne med takk!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Inger Elise Bøe

Her i Rogaland (hvis man er rogalending) blir altid e i slutten av et ord helst uttalt som en blanding av a og e, nemlig æ, og med varierende grad av lengde, alt ettersom man har sin dialekt fra sørfylket eller nordfylket, og når vi er nær grensen til Hordaland, blir det en noe som likner a. :-) Et annet fenomen er mitt eget navn. I Ryfylke, dvs fjordene innenfor Stavanger, uttales det med trykk på Ing, og med e og r i slutten. I byen, i.e. Stavanger, blir det, av de ekte (tre generasjoners) Siddisene uttalt med trykk på de to siste, men med o r i stedet for e r. Forstå det den som kan. Det er den individuelle bruken av vokaler som gjør muntlig kommunikasjon vanskelig, kansje vi skulle gjøre som i Polen, la være å skrive dem? D r jgs n tndns t d i SMS-sprkt i dg, kk snt?mvh Inger

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Karina Hansen

Jeg har også lurt på uttalelsen av dette navn, da også svært mange av mine dameaner fra Bergen fra 1680 og oppover kaltes for dette. Det blir bare spekulasjon, men jeg ser for meg at navnet kanskje ble uttalt 'Jetske'?Forøvrig vet jeg at det var en dame her i Lofoten som het Gidsken(som jeg mener må være et utspring fra Gjedske), og hun uttalte navnet sitt som 'Gesken'Mvh Karina

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Elsa Waagenes Udbjørg

Jeg har en 94-årig venninde fra N.Trl. som heter Gisken. Hun har navnet fra oldemor på samme sted (og der er det uttalt 'Jesken' -- som Gisken misliker). Navnet bærer hun med stolthet, for denne oldemoren ble enke med syv unger å forsørge, og ingen gård å drive -- og ingen teig fikk hun kjøpe. Men, hun kunne lage brennevin, og det ga henne en viss inntekt. Selvfølgelig ble hun tatt for dette, men det ble bare en bot, så det var på'n igjen, inntil hun hadde skaffet nok penger til å kjøpe jord. (Og det gikk visst bra med alle ungene.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Jeg har blant mine sannsynlige formødre en Gidsken Mikkelsdatter Pristrup født ca 1640, og hun var datter av presten Mikkel Andersen Pristup(ca 1607-1682) som holdt til i Trondheim. Gidsken var gift 25.04.1669 med Ulrik Hieronimussen Brugmann født 04.11.1636 i Trondhjem

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Eg har lurt på om dette kvinnenamnet rett og slett kan ha opphav i herregardsnamnet Giske. Det lyder kanskje vilt, men jamfør den populære (fra kring 1500 og utetter) visa om Aksel og Valborg, som var av 'greve'-ætta fra Giske. Giske var ellers setet for eit av dei største privateigde jordegodsa i Norden i mellomalderen.Som sagt: Eg bare lurer, og det har ein jo lov til...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.