Gå til innhold
Arkivverket

[#72643] En till namnfråga - Syver


Gjest Jörgen Ingman
 Del

Recommended Posts

Gjest Jörgen Ingman

Undrar också om Siver, Sivert, Syver och Syvert är ett och samma namn? Borde jag standardisera alla varianter till Sivert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Ja, det er samme navn, og du finner også varianten Sjur. Opphavet til alle disse er Sigurd.Jeg tror ikke det nødvendigvis er riktig å standardisere alle disse til én form, for mange steder/landsdeler har sin egen variant som brukes mest. På Østlandet finnes hovedsaklig formen Syver, i Gudbrandsdalen ofte Sjur og på Nord-Vestlandet (Nordmøre) ser jeg at de ofte heter Sivert. Det betyr at jeg har valgt å bruke alle disse tre formene, i tillegg til Sigurd, som også brukes spredte steder.Men hvilket valg du gjør, er selvsagt opp til deg. Det er ingen fasit her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jörgen Ingman

Ja, det var inte lätt med just detta namn. Tycker också att de är för olika för att göras till ett. Vet du om alla varianterna inkl Sjur går som egna 'officiella' namn idag?Mvh, JörgenPS. Den vanligaste varianten bland mina anor (Oslo/Akershus) är nog Syver. Sen har jag nog nån Sjur också långt tillbaka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jörgen Ingman

Såg förresten precis i en kyrkobok från Nannestad namnet Siöune. Vad är det för nåt? Som tur var inte min släkt :-) Är lite osäker på bokstaven 'u', skulle kunna vara en annan också. Mvh, Jörgen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Når navnene Siver, Sivert, Syver og Syvert alle er i bruk idag, hvorfor i all verden skal man standardisere ? Siønne (i Christiania nesten uten unntak Schiønne) burde man også få store vansker med å normere, men det er utrolig hva 'norm-folket' klarer å konstruere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jörgen Ingman

Vet inte om du såg min fråga i inslag 3? Har inte sagt att jag ska eller måste standardisera alla namn men jag undersöker möjligheten utan att för den skull förstöra identiteten för nån. Syver-varianterna har jag inte sagt att jag nödvändigtvis ska.. därav frågan i 3.Samtidigt är det ibland omöjligt för oss att veta vad en del personer hette. T ex hittar jag under långa perioder i vissa områden i Akershus enbart varianten Anna istället för Anne. Där har jag fått känslan att många släktforskare/bygdeboksförfattare ändå skriver Anne trots att båda varianterna finns eftersom Anne i Norge är så mycket vanligare. Som svensk har jag ingen aning om Anna var så vanligt under vissa perioder eller om det bara var skrivsättet?Jag hade förresten en ana som i olika sammanhang skrevs Ellen, Eli, Elen och Inger. Här har jag ju ingen aning om vad hon hette utan måste välja ett av dessa 4 alternativ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Harald Søren Storaker

GeirDet er ein grunn til å standardisere når ein kar blir døpt som Siver, blir konfirmert som Syver, gifter seg som Syvert, er fadder som Sjur og er forlover som Sivert. Når ein er sikker på at det er samme person, er det greit at det blir vist. Det kan vere greit å bruke det mest vanlige som standard, gjerne den som ligger nærmest tradisjonell lokal uttale.JörgenPå 17-1800-tallet trur eg folk flest hadde et eierforhold til uttalen av navnet sitt, men ikke til stavemåten. Ein kan gjerne føre opp alle rare stavemåter ein finner som navnevariasjoner. Det er å vise respekt for stilen og skriveferdigheten til den enkelte prest eller pennefører.Ein persons identitet var knytta til det muntlige navnet. Du kan anta at uttalen var dem samme, uansett stavemåter dei ulike prestane valgte å bruke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Til Harald, ja, det er en forskjell på standardisere og normere, jeg var for upresis i mitt innlegg. Mht. problemstillingen du tar opp, vil jeg først kommentere det siste. Lokal uttale, det er ingen i dette land som vet hvordan navnet Haagen ble uttalt i Christiania for 250 år siden. At navnets uttale i Elverum ligger nær Håkken på samme tidspunkt, er mulig (det er i det minste påstått at det var slik uten at jeg har fått tak i begrunnelsen), men dessverre - denne kunnskap har man ikke om den muntlige bruk av navn i Christiania.Om du leser f.eks. forlovererklæringene som er så lett tilgjengelige, finner du at svært mange faktisk har et forhold til stavemåten av sitt navn - også uten at du beveger deg i embetsstandens kretser. Min 'klassiker' er nyanseringen av Anders/Andreas annenhver generasjon som jeg har tallrike eksempler på.Skulle jeg ta ekseempelet ditt som en 'case', ville det normale for mitt vedkommende være å bruke som førstenavn det han selv brukte som forlover, dernest den primærkilde hvor vedkommende hadde den mest sentrale plassen, dåp - dernest trolovelse osv.. Dette er selvsagt en høyst subjektiv oppfatning, men mener å kunne forsvare dette standpunktet.Jeg skal føye til at mitt svar bygger i hovedsak på forholdene i Christiania og Akers 'urbane' områder.Til Else, Siønne nevner jeg i (6)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Til utgangspunktet: Jeg har lest at Sivert/Siver og Syvert/Syver/Sjur kan ha forskjellig utgangspunkt, nemlig Sigvard og Sjugurd. Slikt er det vel neppe konsensus om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Roar Syvertsen

Artig diskusjon, i min slekt har navnet Syver/Syvert/Sigurd/Sjul/Sivert/Sjur gått i arv til sønnesønn gjennom 9 generasjoner. Variantene Syver og Syvert er mest vanlig og har sin opprinnelse fra KrøderenRoar Sigurd Syvertsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ronny Rismyhr Haugen

Enig med Harald i (8).Til Geir i (11): Ingen har vel påstått at 'Håkken' var tilnærmet tradisjonell uttale i Elverum, men derimot noe i retning av Håkå/Håkkå. Slik også lenger nordover i Østerdalen, i Solør og Trøndelag. På Romerike og Hedmarken har navnet tradisjonelt vært uttalt Håken. Hvordan kan man vite det? Vel, det blir jo en teori på grunnlag av tradisjonsmateriale og dialektkunnskap. I Elverum er formen Håkå dessuten bevart i stedsnavn som f.eks. Håkåsmyra. Det samme gjelder andre personnavn.Fordi Håkå/Håkkå virker uvant i skrift kan en løsning være å skrive Håkon, som blir en normalisering i retning navnets etymologi mer enn lokal uttale. Men som nevnt i tidligere innlegg er det ingen fasit her, og man får gjøre som man vil. Ellers er jeg enig i at situasjonen i Christiania er mer problematisk med alle sine innflyttere.Til Jörgen: Jeg ser du har flere spørsmål her på forumet om navn. Til opplysning så arrangerer Norsk Slektshistorisk Forenings et personnavnseminar i Oslo i november, der temaet normalisering vil være sentralt. En tur dit kan derfor sikkert være nyttig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jörgen Ingman

Till (8).Tack för tips! Ja, jag tror det kan vara nyttigt med ett besök på seminariet. Visste inte när jag började att namnen skulle vara så 'komplicerat' i norsk släktforskning :-) Problemet finns med de svenska också men i mycket mindre skala skulle jag vilja påsta. Mvh, Jörgen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.