Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Arne B. Kristiansen

[#72720] Driftevegar og drifting

Recommended Posts

Gjest Arne B. Kristiansen

Eg lure på om nåken kan hjelpa meg med å finna informasjon om driftevegar fra Jæren og te Vest-Agder, samt historier og informasjon om den driftingen som foregjekk der. Spesielt tenke eg på den kommersielle driftingen av dyr m.m... Til bl.a Kongsberg og andre steder. Jæren var jo i lange tider Norges kornkammer med overflod av korn og dyr.Som eg kjenner fra boken til Torfinn Normann Hageland, 'Gamle veger i Vest-Agder' s.371 f.f, så snakke han der om tre forskjellige driftevegar som blir til to like før fylkesgrensen..Ellers så kjenne eg også te 'Driftesmalen : gjætarliv på vegtråkk og villfjell' av Sigurd Eikeland. Han forteller om dritfingen av smale i nyere tid.Finne også nett litt på DNT sine sider rundt Øyestølen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Greier ikke å hjelpe deg med info om drifteveiene i traktene du er ute etter, men ser at det er snakk om noe av det samme som foregikk i fjelltraktene mellom Trøndelag og Østlandet, det er enda spor etter denne virksomheten med fedrifter på mine trakter, felægrene ligger der som grønne grassletter i fjellet den dag i dag.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Søren Storaker

Gode historier kan du finne i boka (54 sider) Håkon Torsland i 2005 gav ut om farfar sin, Ola Pytten. Ola Pytten (1871-1967) var ein kjend skrønemakar og driftekar i Åseralsheiane, mellom Sirdal og Bygland i Setesdalen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Langeland

Jeg vet bare at jeg har gått deler av en driftevei som går fra Bjerkrheim til Sirdal. Veien går mellom Kvitladalen og Skreå.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne B. Kristiansen

Har selv vært på tur der i området. Sist fra Stavtjørn til Hommen over Skotet og videre til Kvitlen, Brattebø og ned til Bjordal. Dog drifteveien en gikk på gikk videre fra Hommen og mot Øyestøl og ikke imot Kvitlen. Dette var da den søredriftevegen...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Botterud

I Valdres finnes det bl.a. i min gamle heimkommune, Øystre Slidre, to kjente felæger som har tilknytning til storgårder på flatbygdene, Olægeret og Flakstadlægeret, benyttet av hhv. gårdene O(-e) på Toten og Flakstad på Hedemarken. Fra disse vil det være relativt kort drift til de gamle femarknadene rundt Lillehammer/Øyer gjennom dagens Gausdal vestfjell.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfinn Kjelland

Anna Helene Tobiassen har granska denne driftehandelen nokså grundig. Søk på namnet hennar i BIBSYS: Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne B. Kristiansen

Måtte lete litt for å finne boka.... den var ganske så interssant... og den treffer akkurat der jeg søker informasjon...

bilete7712.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne B. Kristiansen

Her sakset ut i fra forlagets sine sider... Over fjord - fjell og fonn Driftehandel med storfe i Norege 1850-1930Av Anna Helen Tobiassen Sats og layout: Snøhetta forlag a.s, 2665 Lesja Omslag: Dovre Design AS Utgitt 2008 144 s. Kr. 280,00 Bestill boka Forord Innhald Forord For 30 år siden tok jeg doktorgraden ved Institutt for etnologi ved Universitetet i Oslo på en avhandling om Driftehandel med storfe i Norge ca.1850–1930. Av­handlingen var ekstremt lite leservennlig, som doktoravhandlinger ofte er, og det har hele tiden vært min hensikt å lage en mer lesbar bok av stoffet. I pensjonisttilværelsen har jeg nå hatt tid og ro til å ta materialet frem og gjøre denne jobben.Når boka nå er ferdig, er det mange som fortjener takk. Først og fremst tenker jeg på alle mine hjemmelsmenn rundt på de steder i landet vårt hvor det har foregått det som jeg kaller «egentlig» driftehandel med storfe. Jeg har sendt ut spørrelister og fått gledelig mange svar. Og under feltarbeidet jeg har banket på mangfoldige dører og blitt tatt vel imot av over 300 hjemmelsmenn. Driftehandelen lå ikke lenger tilbake i tid enn at mange selv hadde opplevd slik handel. Andre hadde hatt nære slektninger som hadde vært med på det. Alle delte de raust av det de visste. Uten denne hjelpen fra hjemmelsmennene var det verken blitt avhandling eller bok.Det er også mange andre å takke. Jeg var så heldig å få flere stipendier. I første fase, da jeg arbeidet med selve doktoravhandlingen, fikk jeg to viktige stipendieperioder. Det var først forskningsstipendium fra Universitetet i Oslo i 1979, og deretter to års forskningsstipendium fra Norges allmennvitenskapelige forskningsråd, rådet for humanistisk forskning, i 1984. Og nå, i forbindelse med denne boka, fikk jeg i 2007 to måneders prosjektstipend fra Norges faglitterær forfatter- og oversetterforening for å arbeide med å allmenngjøre stoffet for denne utgivelsen. Jeg er inderlig takknemlig for disse viktige bidragene.Driftehandel med storfe er et nokså spesielt tema, og det er gjerne forbundet med en vesentlig risiko å gi ut bøker av denne type. Det var derfor nødvendig med «drahjelp». Heldigvis fikk vi etter hvert tilstrekkelig sponsorstøtte til å kunne gå i gang, og jeg nevner her, med stor takknemlighet, våre velvillige sponsorer. I alfabetisk rekkefølge er det:Aurland SparebankFylkesmannen i Oppland, LandbruksavdelingenGeno, HamarLesja kommuneLuster kommune Norsk kulturrådNortura ABTokke kommuneVinje kommuneEidfjord kommuneMen det dreier seg om mer enn økonomisk støtte. Jeg vil også takke for gode, faglige råd og oppmuntring. I doktoravhandlingen har jeg takket de mange som hjalp til under arbeidet med avhandlingen. I forbindelse med denne boka er det særlig fire personer jeg gjerne vil takke spesielt. Først og fremst er det mine gode venner Aud Gulbransen og hennes mann Robert Horn. De har lest og kommentert manuskriptet, har oppmuntret meg, gitt gode råd og i det hele tatt hjulpet meg til å stå på. En annen venn, Jaga Kvadsheim, har vært til stor og tålmodig hjelp i mange, og for meg vanskelige, bibliotekspørsmål. Og sist, men absolutt ikke minst, vil jeg takke min mann Lars for utvist tålmodighet og støtte.Jeg må også si litt om språket i sitatene. Av ulike grunner var det sjelden aktuelt å bruke lydbåndopptak under intervjuene, det måtte oftest bli notatblokk og penn. Jeg mente det var riktig å prøve å skrive ned hjemmelsmennenes beretninger så nær deres egen målform som mulig. Men mellom Trøndelag i nord og agderfylkene i sør er det mange dialekter. Det var aldri noe problem å forstå hva folk sa, problemet var å skrive det ned i noenlunde riktig form. Mange av sitatene er hentet fra spørrelistesvarene, og er selvfølgelig gjengitt i hjemmelsmennenes egen språkdrakt. Men i de sitatene som er hentet fra mine notater kan det nok være en del «feilskjær». Jeg ber leserne om forståelse for dette, jeg måtte først og fremst konsentrere meg om innholdet i beretningene.Nøtterøy i april 2008 Anna Helene Tobiassen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.