Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Tore Johansen

[#72911] Gårdshistorie for Heidal og Vågå

Recommended Posts

Gjest Tore Johansen

Finnes det noen bygdebøker med gårdhistorie for dette område som tar for seg slektsstoff? Iver Teigums bygdebok for Vågå og sel har ikke et ord om folket som bodde der.Mvh Tore

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Hvilke gårder er du interessert i?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Johansen

Det blir vel flere vil jeg tro. Utgangspunktet er Even Olsen Kroken og hans opphav.Så vidt jeg kan se da er jeg innom både Slette, Faugstad, Bilben og og Heringstad, muligens spor til Gausdal òg, tror jeg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Ok ToreJeg har begynt å skanne Engebret Hougens privatarkiv, men kan ikke se at jeg har skannet noe fra de gårdene du nevner, bortsett fra et diplom fra Bilben som ikke nevner 'din' mann. Ellers har jeg en del fra Vågå og Heidal alleredeMen noen av gårdene står her Lenke tror jeg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Kroken lå mellom Svingen og Espelund. Det er minst 14 hustufter der. Kilde: Erling Espelund i Lokalhistorisk skrift for Sel 1981. Om bygdabok: Både Sel og Vågå kommunestyrer hadde vedtak om at det ikke skulle være gards- og familiehistorier.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Krogen var husmannsbruk under Slette (Jeg har ikke sett i 1801) Helge H.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Johansen

Foreldre og besteforeldre til Even har jeg vel stort sett kontroll på. Oldeforeldrene blir det noe værre med, da er vi runt århundreskiftet 1700/1800. En gren på sletteie er vel og grei, stort sett.På Bilbeneie blir det opphavet til Tora Christendtr. det er snakk om.Når det gjelder Gausdal som jeg nevnte innledningsvis så gjelder det familien Torgersen på Heringstad, der har ved søk på FS bare funnet Mari, yngst i søskenflokken født i Vågå. Uten at man skal det for helt god fisk med en gang) LenkeSkal se litt nærmere på det du linket til Lars Ove(pendler litt mellom TV og PC her)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Johansen

Helge, vil det si at det ikke finnes noe gårdshistorie for Heidal/Vågå med de Komunevedtakene du henviser til?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Nei, det finst ikke. Vedtakene var enstemmige. Helge H.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Johansen

Takk Helge, da vet jeg det.Er det foresten mulig å navnsette plassene under Slette i 1801 utfra navnelistene i FT 1801? Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Petter Engh

Til innlegg 4, Lars Ove Wangensteen. Kan du hjelpe meg med scanning av det som står skrevet om Snerle og Solgjem, sider 699-701, 803-806, 966-968 og 1005-1007 til hp-en@online.no

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ragnhild Simenstad

Helge. Hva slags begrunnelse ble gitt for at ingen gårdshistorie skulle skrives. Vi er da MANGE som har aner i Vågå og Heidal.Hils de 'skyldige' fra meg og si det er dårlig at vi ikke kan få tak i disse opplysningene i en bygdabok. mvh Ragnhild.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Hans Petter (11)Jeg tar sikte på å skanne mye, men ikke alt det Hougen har samlet av gårdshistorie for Gudbrandsdalen. Men det er et omfattende arbeide og jeg må arbeide meg igjennom materialet systematisk.Noe av det som er gjort er publisert av NSF, og noe er sendt, og vil bli sendt en liten gruppe som skal vurdere om det finnes nye opplysninger som kan supplere de to bindene av Ættesoga som ble utgitt etter Hougens død. Dette er i hovedsak grunnlagsmateriale.Så vil jeg måtte begynne på gårdshistorien fra A-Å og få dette inn i min database, og der blir den nok liggende til eget bruk og til andre som vil ha bruk for opplysninger fra den. Men jeg har ingen planer om å publisere dette materialet, men du skal få de opplysningene du spør om når de er skannet. Som du ser her Lenke så er det mye å ta tak i

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Petter Engh

Lars Ove (13)Takk for svar og tilbud om scanning. Jeg har tidligere notert at Hougen referer til slektsforbindelser imellom Snerle, Horgen(Heidal) og Solghjem, men han skrev ikke mer om det og det er derfor jeg søker å finne ut av det. Jeg tenker da på 1500 og 1600 tallet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Nils Anton Allergodt

Hans Petter Jeg ser du er interessert i Snerle.Jeg har aner som kommer fra Rusten under Snerle.Siver Siversen giftet seg 29/4-1775 med Ragnhild Olsdtr. Du har ikke tilfeldigvis snublet borti disse. Hilsen Nils

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Til Tore (10): Navnene på husmannsbrukene har jeg fra papirutgaver av 1865, 1875 og 1900. Helge H.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Johansen

Okay, takk for sver Helge. Ft 1865 er ikke ført på samme måte som 1801, og på de årene er vel mange døde, så noen sammenlignig da blir vanskelig.Tore

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Petter Engh

Til Nils Anton (15)Beklager. Jeg har ikke så mye om slektene ifra Snerle med underbruk

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Johansen

Semon Prestegard skriver i sin bok fra 1989 om Heidal b.l.a. dette om gården Heringstad:Heringstad Gardsnamnet er skrive Herningstadt i 1520 og det er også fyrste gongen ein har funne garden nemnt, men garden er kanskje 1000 år gamlare. Elles er gardsnamnet skrive Hemingstadt i 1578 og Heringstad som nå i 1668 og 1774. Den fyrste Heringstadmannen ein høyrer om er Knut Bagge, gift med Marit Tostensclofter, enke etter Peder Bratt frå Bjølstad. Da Knut Bagge døydde, gifta enka seg enda ein gong og nå kom Abraham Stub på garden. Det er ikkje nemnt noko avkom etter korkje Knut Bagge eller Abraham Stub, og Heringstad var i Brattsiektens eige fram gjennom tida. Dei to kjempeka- rane Guttorm og Hans var av denne ætta. Hans var mest kjend av desse. Han var ivrig jeger og fjellmann og hadde mange kulo med valdrisom om jakta i reinsfjellet. Guttorm heldt seg meire heirne på garden, men var nok mindst like så sterk som Hans. I 1773 bytte Guttorm gard med mannen i Graupe i Skåbu og dermed kom ei ny ætt på garden. Det er denne ætta som er på garden nå.I 1801 er det Torger Torgersen som er gårdmann på Heringstad. LenkeHans søster Mari finner jeg døpt i Heidal, men hviket kirkesogn hørte Graup i Skåbu til på den tiden?En Thorgier Heringstad dør i Mai 1800, så det er vel enka hans som har føderåd på gården i 1801.Vet noen hvor de ble gift og hvor jeg kan finne søsknene til Mari Døpt?mvh Tore

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Geografi: Graupe Nigard hører til Tverrbygda og Uppigard til Kvikne, som har egen kirke. Det høres litt bakvendt ut, men slik står det i Norske gardsbruk av 1998. Altså i Nord-Fron. Jeg har Hovdhaugen og kan gjøre oppslag. Der står ikke søsken til eierne. Hilsen Helge H.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Johansen

Kirkebøkene for Fron/kvikne begynner først 1799, hvor sorterte Kvikne til før den tid?Kan du gjøre et oppslag på Graupe da Helge, og se om du finner en Thorgier gift med Imbjør Hansdtr. som sitter som føderpdsenke på Heringstad i 1801?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Torger Torgersen fikk skjøte på Nigard Graupe i 1759. Guttorm Olsen Heringstad kjøte Graupe, halve Sikkilsdalen i 1775. Det er ikke ættetavle lenger bak enn 1898 og det er ikke hustruer nevnt i Gardar og slekter i Fron (Nord-Fron) side 351-352.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Johansen

Javel, så den Torgier Heringstad som dør i Mai 1800 het da også Torger Torgersen. Dette hjelper jo på etterhvert.Men kan det være mulig at de kom annenstedsfra før 1759? Eldstesønnen, som også heter Torger og sitter som eier av Heringstad i 1801, var født ca. 1758 utfra oppgitt alder i FT 1801.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kai M Kveum

Dette temaet har vært diskutert både her og i DIS. Legger du inn søkeordene, hver for seg, Heidal, Grupe, Heringstad i 'søk i tema/gå til nummer' i feltet over, så vil du finne mye informasjon. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST) har flere artikkler om Graupe og Heringstad. Er du seriøst interessert i emnet, bør du gå til kildene og sjekke i referansene. Kan nevne at Graupe er nevnt i NST 3, s.256, og NST 13, s.304.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Johansen

Takk for tips Kai, da blir det en tur på biblioteket i dag og se om de har de NST heftene i hylla.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.