[#73042] Svensker på Næs jernverk rundt 1880

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Carl Johan Lundvik må åpenbart ha hatt gode kontakter (både profesjonelt og slektsmessig) ved flere sentrale jernbruk i den østlige delen av Bergslagen (Fagersta, Forsbacka, Sandviken, Leufsta). Jeg ser at han også har hatt kontakter i vallon-miljøet (svogeren Johan Olof Pierrou - og ved dåpen til en av de andre sønnene: kyrkoherde Carl Giljam).I hylla mi har jeg boka _Järnbruksliv_ av Rune Lindström (1970), som omhandler (i anekdotisk form) Fagersta bruk. Der hevdes det at brukspatron ('Gamle patron') Christian Aspelin (1830-1919) overtok som administrativ leder av Fagersta i 1877 (etter faren), og at han samme år ansatte 'metallurgen och stålexperten Johan August Brinell som överingenjör'. Kanskje det var den direkte foranledningen til at ingeniør Carl Johan Lundvik forlot Fagersta? Brinell beskrives for øvrig slik i boka: 'Brinell gjorde sina experiment och undersökningar vid bruket angående stålets hårdhet och utarbetade den s.k. kulprovningsmeoden med vilken han vann världsrykte'.Nå kan selvsagt Lundvik også ha kommet til Næs verk som resultat av en regulær 'headhunting'. Vi vet at verket helt siden gamle Jacob Aalls tid (jf. f.eks. J. Aall: _ Om Bjergværksvæsenet fornemmeligen med Hensyn til Norges Jernværker_, 1833) hadde fulgt svært godt med på utviklingen innen den svenske jernverksvirksomheten, og at det rett som det var ble foretatt rekognoseringsturer fra Næs til svenske bruk.De mange som kom til Næs fra Lesjöfors bruk i Värmland rundt 1870, kan ha blitt 'lokket' over kjølen p.g.a. de gode forbindelsene mellom verksledelsen på Næs og brukspatron Gustav Ekman.Ellers er det nok et poeng i denne sammenhengen at lønna for verksarbeidere i Norge jevnt over var høyere enn i Sverige.

[Gjest Ulla Bagge]

Förvaltare Carl Johan Lundvik med familj inflyttade 26/12 1884, nr 99, till Forsbacka jernverk (Valbo hfl A1:21b 1881-1889 sidan 296, SVARid C0032402_00287 och flyttningslängd B5 1874-1889 Svarid A0013876_00086).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Hjertelig takk, Ulla!

[Gjest Anne Lene Hagen]

Var borte i hele går og fikke ikke sett noe mer etter innflyttingen til Forsbacka jernverk. Tenkte å gjøre det nå. Så har Ulla funnet det. Supert.Anne Lene

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det spørs om ikke dette kan være Carl Johan Lundviks bror (muligens identisk med fadderen Wilhelm Lundvik fra Forsbacka, jf. innlegg 25):Lenke

[Gjest Ulla Bagge]

Först en liten rättelse - familjen Lundvik flyttade till Forsbacka Jernverk 26/11 1884 - inte annandag jul som jag skrev.En titt i födelseboken berättar att Johan Vilhelm Lundviks föräldrar är Filaren Jan Olof Lundvik och hustru Helene Gust. Östlund, Forsbacka. (Valbo C:4 Svarid:C0032409_00144)Carl Johan Lundviks föräldrar heter Mästersven Karl Peter Lundvik och hustru Karin Stackbom (tycker jag det står) på Forsbacka. (Valbo C:4 Svarid: C0032409_00089) Dom är alltså inte bröder.Det finns ganska många med namnet Lundvik i Valbo. Hur släktskapet ser ut hinner jag inte titta på nu. Men det går ju att få fram om man går igenom husförhörslängderna och födelseböckerna. Kanske någon som forskar om smedsläkter redan har gjort det. Har du sökt t.ex på Anbytarforum?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk nok en gang! Jeg har foreløpig ikke funnet relevant informsjon i Anbytarforum, og det er jo heller ikke sikkert at Lundvik er karakterisert som en smedslekt - og dermed f.eks. er omtalt på 'Smedskivan'.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Litt tilbake til hmmermester Carl Johan Borck (se bl.a. innlegg 3). Jeg har tegnet et månedsabonnement på Arkiv Digital, og ser at familien Borck var knyttet til Liljendals bruk i Rämmens sogn. Carl Johans far, hammermester Peter Borck var f. i Rämmen 29/4 1812 - som sønn til Nils Borck (f. 7/10 1757 i Säfsnäs) og Anna Hindrichsdotter (f. 1776 i Fernebo).Jeg er usikker på om Peter Borck og Abraham Borck var brødre, men i husförhör 1838-1844 for Rämmen er det oppgitt at Abraham Borck var f. 18/12 1803 i Säfnes, og at kona - Cathrine Persdotter - var født samme sted 13/7 1812. Jeg har imidlertid ikke funnet Abrahams dåp i kirkeboka for Säfsnäs.(Interessant observasjon: Masmester Peter Edvard Andersson (se innlegg 9) var også f. i Säfsnäs sogn).Litt om Liljendals bruk her:Lenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Og her er litt om jernbrukene i Säfsnäs (faktisk med et bilde av en - riktignok meget fjern - slektning av undertegnede: Sebastian Grave):http://www.hembygd.se/index.asp?DocID=4228

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Et lite sidespor (tas med som en kuriositet!): Jernverksgründeren Sebastian Grave (se innlegg 33), som anla flere jernverk i Säfsnäs, var tremenning til min 8 x tippoldefar, Christoffer Eriksson Grave, som var mestersmed ved Bo Hammare ved Karlskoga (der Alfred Nobels kjente Bofors verk senere lå). Han var igjen tt-oldefar til min ttt-oldefar Jahn Pettersson Hane (1780-1866) - og Jahn Pettersson Hane, som ble født på Villingsbergs bruk (også ved Karlskoga) ble ansatt av Jacob Aall som hammersmed på Næs Verk i slutten av 1820-årene (se denne tråden: Lenke hanne&nr=75&antinnlegg=86&startnr=&antall=&spraak=n#anker). Jahn døde altså et tiår før den neste 'svenskebølgen' kom til Næs. Han var da 86 år gammel, blind verkspensjonist - og bosatt i Hammerbakken.Sebastian (Bryngelsson) Grave og Christoffer Eriksson Grave var oldebarn til Christoffer Graff - en tyskfødt bergmester, som hadde anlagt og drevet Hornkullens Silververk i Kroppa sogn (Värmland) de første to tiårene av 1600-tallet.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Tilbake til hovedsporet:Jeg har observert følgende svensker innflyttet til Næs Verk i perioden 1875-ca.1890 (i tillegg kommer et par ugifte kvinner som kom for å søke tjeneste, og som ble gift med lokale verksarbeidere):1875: Smed Lars Östling (f. ca. 1842/1843), kona Sofia Andersdtr. (f. ca. 1875) - samt 'pige' Wilhelmine Karlsdtr. (f. ca. 1846). Alle disse tre returnerte til Sverige allerede i 1876.1876: Smed Wilhelm Elm(ström?) (f. ca. 1846), kona Karoline Eriksdtr. (f. ca. 1841) og barna Karl Wilhelm (7 år) og Marie Wilhelmine (1/2 år). Jeg har ikke kunnet spore dem senere, og de returnerte antakelig også ganske raskt til Sverige.1877: Verksbestyrer Carl Johan Lundvik (f. 1838) og kona Ebba Maria Simpler (f. 1852). Tilbake til Sverige i 1884.1877: Hammermester Carl Johan Borck (f. 1840) og kona Emma Karoline Hellsing (f. 1844). Tilbake til Sverige i 1884.ca. 1880: Stålvalser Jan Olof Olsson (f. 1859), gift med Helene Regine Johannesdtr. Sandberg (som antakelig var norsk).1880: Stålvalser (senere valsemester) Jonas Danielsson Kruse (f. 1847) og kona Emma Persdtr. Ekström (f. 1857).1882: Stålvalsemester Nils Pettersson Nylén (f. 1844) og kona Clara Lena Borck (f. 1851).1882?: Stålvalser Carl Peter Pettersson Nylén (f. 1857), g. 1883 i Holt med Anne Bergitte Johnsen (Eriksdtr.), f. 1863, datter til stålbrenner Erik Johnsen (f. 1831/32 i 'Holsby', Värmland og Ingeborg Gurine Jensdtr. (f. 1838). Erik Johnsen må ha kommet til Næs fra Sverige en gang i 1850-årene - og i 1858 ble han gift med datter til spikersmed Jens Hansen (som var av 'gammel' Næs Verk-slekt).1891: Masovnsmester Peter Edvard Andersson (f. 1844) og kona Nina Louise Holmberg (f. 1846). De kom til Næs fra Egelands Verk, dit de var innflyttet fra Sverige i 1875).1891: Ingeniør Fritz Rudolf Montén (f. 1853). Ugift.--------------Det er ikke helt klart hvor i Sverige alle disse kom fra - men påfallende mange var f. i Rämmen i Värmland. Det gjelder både Carl Johan Borck og kona, Jonas Danielsson Kruse og kona, Nils Nylén og kona - og Carl Peter Nylén. Antakelig kom også Jan Olof Olsson derfra. Ellers har vi sett at Peter Edvard Anderson var f. i Säfsnäs - og det ser ut til at familien Borck også opprinnelig var kommet derfra.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Selv om familiene Kruse og Nylén har fått forskjellig innflyttingstidspunkt i kirkeboka for Holt, kom de nok samtidig. I hvert fall er de alle protokollført med samme dato i utflyttingslängd for Rämmen: 8/4 1880.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Og Peter Edvard Andersson har nok hatt noen mellomflyttinger, for ved innflyttingen til Søndeled kom ikke han og kona fra Säfsnäs, men fra Falun.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ungkar Jan Olof Olson er registrert utflyttet fra Räm(men)s sogn til Norge 12/11 1880. Det må nok være han som kom til Næs Verk (og fikk stor etterslekt der).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jan Olof Olson giftet seg i Holt 17/4 1881 med Helene Regine Johannesdtr. (Johnsdtr.). Det er da oppgitt at han va f. 30/10 1859 i Fernebo i Värmland. Rämmens sogn lå i Färnebo herad. Helene Regine hadde svensk opphav på farssiden. Hun var f. 13/12 1857 på Buene i Holt, sm datter av 'Inderst og Arbeidsmand' John Gustaf Josefsson fra Älfsborgs län og Ingeborg Birgitte Rasmusdtr. fra Buene. Familien bodde i ft. 1865 i Fjærkleivene ved Tvedestrand.Jan Olof Olssons far er kalt Ole Jansen.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

En liten refleksjon:Det at svenske fagfolk ble innsatt i de fleste ledende funksjonene på Næs jernverk litt før og etter 1880, må ha virket som en liten 'revolusjon' i verkssamfunnet. Riktignok hadde tilsiget av svensker vært der nokså kontinuerlig i hele verkets driftstid, men ikke på samme måte. Så sent som i 1860-årene (jf ft. 1865) var det stort sett representanter for de slektene som hadde vært på Næs i mange generasjoner, som innehadde de ledende produksjonsstillingene (Mads Samuelsen var masmester og Peder Anderen 'smedemester').Det er nok sannsynlig at det hersket en nokså utbredt konservatisme blant de gamle 'mester'-slektene, og at alle de nødvendige omstillingene som kom fra midten av 1800-tallet, ble best ivaretatt (sett fra ledelsens side) av yngre, teknisk mer oppdatert eksperter. Dette begynte forsåvidt på Næs allerede på slutten av 1850-årene, da det nye stålverket ble bygget. Her var det eksperter fra England som ble brukt. Stålverksmester George Woodfield innehadde denne stillingen i mer enn et halvt hundreår! Han ble født i Sheffield-distriktet i 1836 og døde på Næs verk i 1923, 87 år gammel.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det kan vel se ut til at masmester Per Edvard Andersson og Nina Lovisa giftet seg på hennes hjemsted - i Skellefteå - 11. juli 1875. De bør derfor ha flyttet direkte derfra til Egelands verk, siden de er registrert innflyttet til Søndeled 3/12 1875:LenkeHer kalles hun merkelig nok Ögren, mens hun i kirkeboka for Søndeled er kalt Holmberg... Dette kan jeg imidlertid foreløpig ikke få sjekket, siden Arkiv Digital ennå ikke er ferdige med å skanne kirkebøkene for Västerbotten.