Gå til innhold
Arkivverket

[#73178] Skrepstad eller Skreppestad?


Gjest Jörgen Ingman
 Del

Recommended Posts

Gjest Jörgen Ingman

Undrar vad denna gård i Høland kallas idag? I den ganska nya bygdeboken för Høland och Setskog kallas den Skrepstad men på kartor hittar jag bara Skreppestad?Mvh, Jörgen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Ja, her kom svaret mitt to ganger:-)Her finner jeg ved søk på kartet på Skrepstad, Høland navnet skrevet Skreppestad på kart i dag.LenkeHåper noen fra Høland kan svare deg på navnforandringen!Mvh. Gunn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Harald Søren Storaker

Eg har ikkje lokalkunnskap. Men det er lett å høre at Skrepstad og Skreppestad er to ulike skrivemåter av samme navn. Uttalen ligger nok midt i mellom. Det er ikkje noe 'rett' eller 'galt'. Men velg den skrivemåten som er mest vanlig, eller den som blir brukt på kart av idag.Skreppestad forekommer også i Holum, Vest-Agder. Oluf Rygh viser til et dokument fra Høland 1311, der forma Skræppustadum er brukt Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Frode Myrheim

Det er Skreppestad som er offisiell namneform mellom anna på hovudkartserien M711 (1:50000) frå Statens Kartverk. Allereie Oluf Rygh hadde denne forma i 1886 matrikkelen. I band 3 av Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog er, som Jörgen Ingman heilt riktig hevdar, forma Skrepstad brukt. Denne er nok også brukt av bøndene på Skreppestad-gardane i dag. O. Rygh seier at uttalen av namnet på hans tid, altså i 1890-åra var skræffsta (med tonem 2, som i bønder, altså det ein puttar i munnen, og ikkje dei som driv jorda). I dag er ikkje denne uttala lenger kjent, men det er inga tvil om at dette var den tradisjonelle uttala i Høland. Konsonantsambandet 'ps' går på austlandet ofte over til 'fs' slik som t.d. i gardsnamnet 'raffsta' (Rappstad, bonden sjølv vil ha Rabstad, altså ei dansk form) i Vang på Hedmarka. Ein paralell utvikling er konsonantsambandet 'pt' som går til 'ft' i ord som kjøfte (kjøpte), støfte (støpte) og stufte (stupte). Dei fleste innfødte hølendingar i dag seier skreppstad (tonem 2).Dei som har skrivi Hølandsbøkene til nå (eg er den tredje forfattaren) har ikkje vori særleg fokusert på stadnamn, og dermed problematikken kring skriving av spesielt bustadnamn. Derimot har bygdebokkomiteen i Høland ment at namna skulle skrivast slik grunneigarene sjølv ville eller skreiv namna. Slik har ein fått former som Skrepstad, Vennemo og Ruud (både i Vassbufjerdingen og Langstranda). Det må her seiast at bygdebokkomiteer og bygdebok-forfattarar ikkje er pålagt å skrive namn etter namnelova slik t.d. Statens Kartverk gjør. Med andre ord vil det vera opp til den enkelte bygdebokkomite og bygdebokforfattar. Som ny forfattar i av bygdebøkene i Høland vil eg leggje meg på ei anna linje, enn mine forgjengarar, og skrive namna meir i tråd med offisielle skriftformer som t.d. Skreppestad.Som fleire her kanskje veit, er det ofte ein strid om hossen ein skal skrive gardsnamn her i landet. Bøndene eller grunneigarane vil ofte ha eldre skriftformer, som igjen byggjer på danske former, som ofte ligg langt frå namnets opphav og tradisjonelle uttale, mens Statens kartverks namnekonsulentar vil ha norske former som byggjer på namnets opphav og tradisjonelle uttale. Ein kan forstå at det ligg mange kjensler til grunn, men når det gjeld skriving av offisielle stadnamn må ein leggje vekt på namnas opphav og tradisjonelle uttale - det er jo den tradisjonelle uttala som byggjer på dei lange linjene i namnets historie, i motsetnad til skriftforma. I tillegg skal namna følgje vanleg rettskriving i norsk.Forma frå 1311 står i dativ fleirtal, derav endinga -um. Ser ein bort frå denne er det ikkje stor skilnad mellom Skræppustad og Skreppestad. Ein må derfor kunne seie at forma Skreppestad er meir riktig enn Skrepstad. Bygdebokforfattar i Høland Frode Myrheim

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jörgen Ingman

Tusen tack för den utförliga informationen! Jag misstänkte att det var Skreppestad som var den officiella skrivformen. Som svensk har jag märkt att ortsnamnen verkar mer komplicerat (komplext) än i Sverige. Kanske beror det på gårdshistorien som inte finns på samma sätt i Sverige, där är det ju mer byar (=landsbyer på norsk). Märkte vid en rundtur i somras på Øvre Romerike (mest Nes kommun) att flera 'stedsnavn' skrevs med olika stavningar på olika skyltar och följde inte alltid den officiella stavningen som är på kartorna.Mvh, Jörgen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Frode Myrheim

Det er vel ikkje namna i seg sjølv som er meir vanskelege her enn i Sverike, men den norske språkhistoria er langt meir komplisert enn den svenske. Vi låg jo, som du veit, under Danmark, og dansk og danskliknande bokmål var jo det einaste skriftspråket her i landet frå 1400-talet og fram til jamnstillings-vedtaket i 1885. Dei ymse skriftformene av gardsnamn er jo på lang veg ein konsekvens av denne språkhistoria. Til trass for at vi har ein namnelov her i landet som skal regulere hossen offisielle namn, altså på kart og offisielle skilt, skal skrivast, er Noreg eit einaste rot på dette området, dessverre. Til og med på norske kart er det ulike versjonar.På norsk har ordet by fått ei anna tyding enn på svensk, ettersom det her tyder det same som stad på svensk. Dessverre manglar vi på norsk eigenleg noko godt ord for by på svensk. Skal ein oversette må det bli namnegard eller matrikkelgard.mvh. Frode Myrheim

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.