Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Oddvar Søreide

[#73181] Vitner ved ekteskapsbevillning

Recommended Posts

Gjest Oddvar Søreide

Noen ekteskapbevillninger er oppført i tingbøkene. I de tilfelle er det ført 2 vitne. Disse vitne har i mine tilfelle, så langt det lar seg bekrefte vært i nær familie til de som søkte bevillning.Spørmål 1. Var det noen krav til at vitne skulle være i familie?Spørsmål 2. Er svaret nei på spørsmål 1. Så ville det på generelt grunnlag vært interessant å få vite om hvilken erfaring forumets brukere har ved å sjekke vitne i forhold til slike bevillninger. Er vitne i slekt eller er de eksempelvis kun naboer?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

1.Nei2.Jeg får bare svare for det området jeg kjenner (Christiania og 'urbane' Aker). Vitnene var sjelden familie og enda mer sjelden naboer. Her ser vi litt av samme mønster som ved fadderskap, for en svend vitnet gjerne en (hans) mester kan være et godt eksempel. Blandt menige soldater ser en imidlertid ofte at andre soldater (gjerne fra samme kompani) var vitner.I den grad familie ble brukt,er det vanligvis brudens vitne (far eller bror). Men som sagt, dette er unntaket, ikke hovedregelen.Jeg har en mistanke om at du kan få et helt annet svar fra andre deler av landet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddvar Søreide

Mange takk Geir.For presisering sin skyld, dette er bevillning før ett eventuelt ekteskap kan inngåes og ikkje vitne når de vies.Jeg vil også tro at det kommer ulike svar og det var greit å få konkret svar på spørsmål 1. Den periode vi snakker om i mitt tilfelle, er tidlig 1700-tallet. Der var det snakk om beslekta i 3 ledd og de som var vitne holdt til på helt andre garder enn det som ekteparet kom fra. Da skulle en jo tro at de som var vitne, måtte vite noe om slekta siden det gikk så mange ledd tilbake.Er litt overraska når du nevner at soldater var vitne for at ekteskapet i det heile skulle kunne inngåes, da kunne en jo stille spørsmål om hvordan de kunne vite slektsrelasjonene mellom ekteparet, en skulle jo tro at det ville få konsekvenser om de vitna falskt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Jeg overså at det kun var spørsmål tilknyttet bevillinger (er litt usikker på om du mener bevillinger generelt eller kun bevillinger basert på slektskap i datidens forstand), mitt svar var basert på vitneerklæringer ved trolovelser og ekteskap med bevilling samlet. Men uten å ha studert disse tre gruppene hver for seg, bevilling pga. slektskap, bevilling av andre årsaker (f.eks. til vielse i huset) og vanlige trolovelsesvitner, tror jeg svaret blir stående som i (2). At soldater var vitner, var vanlig. Om det var like vanlig ved bevilling, skal jeg ikke påstå med sikkerhet før jeg har studert det litt nærmere, men en vitneerklæring ved trolovelse innebærer bekreftelse på fravær av slekts- eller svogerskap.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddvar Søreide

HeiDette gjelder kun når det blir søkt om å få inngå ekteskap med en annen slektning. I noen få tilfelle har denne søknad blitt lagt fram for tinget, og i de tilfelle har da 2 vitne bekreftet hvordan slektskapet var mellom de som ønsket å gifte seg. Det er disse 2 vitne jeg mener.Jeg skulle tro at disse 2 vitne måtte vite noe om familien, for at de i det hele skulle kunne bekrefte slektskapet. Derfor ville jeg tro at de var i nær familie til de som søker og da var mitt spørmål 1 om loven krevde at disse 2 vitne var av samme familie?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Dette var en vesentlig innsnevring, så mitt svar 2 blir vanskelig å generalisere på en så liten gruppe. Men svar 1 blir stående.På stående fot husker jeg ikke et eneste tilfelle fra Christiania på den aktuelle tiden for andre bevillinger enn de 'vanlige'. Men om jeg rekker det, skal jeg dypdykke litt i tilfelle jeg har mer enn jeg vet/husker.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Jeg kan ikke se noe i Christian Vs lov som regulrerer dette, jf. http://www.hf.uio.no/PNH/chr5web/chr5_03_18.html.Men det er vel temmelig klart at om en person ble stevnet til tinget for å vitne om hvordan A var beslektet med B, så var det fordi vedkommende hadde forutsetninger for å uttale seg om det. Da kunne det naturligvis være en slektning av A og/eller B som ble stevnet, men det kunne også være andre i lokalsamfunnet - gjerne eldre mennesker - som husket og kjente A og Bs aner og kunne uttale seg.Jeg ville altså svart nei på spørsmål 1, men jeg kan ikke i farta huske å ha sett saker om dette i tingbøkene for Søndre Jarlsberg - så jeg har ikke noen erfaring å dele mht spørsmål 2.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddvar Søreide

Takk til Geir og Kristian.Jeg kunne heller ikke finne noe som tilsa ett ja i spørsmål 1, så jeg måtte spørre. Jeg fann 3 slike løyve på tinget i Sartor skipreide ca 1720-talet, så langt jeg kan se så var alle vitne i disse 3 bevillninger i slekt med brudeparet. Jeg vil ikke vektlegge vitne for mye, men skulle det stemme at andre har erfaring med at slike vitne var i slekt, så ville det være naturlig å trekke inn vitne for å se på hvordan deres slektsforhold til brudeparet var, dette er jo ett tidspunkt med svært få kilder i Sartor skipreide.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.