Gå til innhold
Arkivverket

[#73205] Leter etter kona til Lars fra Vestre Bärum i Akershus


Gjest per evensen
 Del

Recommended Posts

Gjest per evensen

Lars Guttormsen kom fra Aamodt Eie i Vestre Bärum. Han var födt i 1780 og gift Med Christine Hansdatter.Hvor kom hun fra og hvem var foreldrene? Håper noen kan hjelpe meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Knudsen

Stein gård Østre Bærum s.248 og 249: Jørgen Henriksen var bruker av garden i 1711 og ble eier 1714. Vi har skifte etter han 1736. Han var gift med Marte Nilsdt. fra Dæli og hans barn var: Hans gm. Anne Christensdt.- bosatt på Dæli, Christen gm. Kari Haakonsdt. Stovi, Jon Gardlaus, Lars-bruker av garden, Henrik som var skrøpelig og hadde mistet sitt syn, Margit gm. Jon Trulsen Gardlaus, Else gm. Arne Knudsen Steinshaugen, Kirsti. Enka Marte levde til 1754. Arvingenes parter i garden ble etterhvert kjøpt av Lars Jørgensen, som i 1754 også fikk skjøte på 8 l.. ssalt og 4 sk.penger som Haslum kirke eide.Far til Jørgen Henriksen var Henrik Henriksen. Her er det skrevet mye om han:Henrik Henriksen. Om han har vi følgende opplysning fra 1686 (A. Rp. 390) 'Efter høibemeldte befalings oplæsning indkaldt finnerne. Av Østre Bærum Henrik Henriksen, født i Sverige, gift, 5 barn, hans hustru er finsk født, bor paa Sten, en 1/2 gaard, skylder til Jørgen Philipsen(lagmann i Christiania som eide Stein) 1 sk.. salt. Har bodd der i 5 aar, kom dit fra Krokskogen, hvor han hadde bodd i 26 aar hos sin far, som er død for 15 aar siden, og indtil 1665 da han bygslet plas paa Krokskogen av Jakob Ludt, foged over Ringerike ----.' 'Efter Gunnar Tveitens bok om Hole Herred paa Ringerike skal vi her citere et avsnit som har interesse i denne forbindelse:'Finnerne paa Krokskogen. For mange hundred aar siden skedde der en større utvandring av svenske finner. Fra sit hjemlands fjerne egne søkte disse nomader - av grunde som her ikke skal nærmere paavises - langt bort og slog sig ned her og der i det østlige Norges store ensomme skogtrakter.--- Paa Krogskogen slog mange sig ned; - der likte de sig, og der blev det ogsaa den største samling av finner saa langt vest i landet.---- Nøisomme som de var, satte de ikke store fordringer til livet. Nogen usle hytter bygde de sig og tok saa til at rydde og brænde smaaskog, hvor de fandt det bekvemmest, og der hvor de hadde brændt, hakket og grov de og saadde rug og næper. ----- De var flittige og nød i længere tid skattefrihet. Steder som Hiran, Langen, Finnerud, Mattisplads og mange flere skylder finnerne deres oprindelse.I 1664 opgir sogneprest Lauritz Matssøn følgende finner 'søgendis her til kirken som icke rettelig kan indføres i mandtallet': Hendrik Hendriksen, 71 aar, og hans sønn Johan Hendriksen, 10 aar. Hendrik Hendriksen den yngre, 31 aar, og hans sønner Tor, Anders og Johan, 8, 3 og 1/2 aar. Jørgen Hendriksen 21 aar, og Johan Eskildsøn 31 aar. Peder Matsøn, 50 aar, og hans sønner Hendrik, Tomas og Oluf, 15, 6 og 4 aar. Mattis Gregersøn, finne, 23 aar, og han søn Erik, 6 aar. Jørgen Segfridsøn, 38 aar, og hans sønner Mattis og Hendrik, 6 og 2 aar. Mogens Andersøn, finne, 52 aar, og sønnerne Lauritz og Hendrik, 20 og 5 aar. Morten Pedersøn, 16 aar, Peder Hendriksøn, 54 aar, Mattis Eriksøn, 51 aar, og Povel Lauritzen, 24 aar - ialt 26 mandspersoner. Tages saa kvinderne med har der i den tid bodd ca. 60 finner paa Krogskogen.Dette fok høit deroppe fra nordlysets land har al dag været kjendt for sin mystik, sin overtro og sit store mesterskap i alskens trolddomskunster. Disse, nationaleiendommeligheter fulgte dem paa deres lange færder mot sør. Der stod snart ord av deres hemmelige kunster over hele Ringerike, og mange var de jenter nede fra bygden, som i løndom fik deres fremtidshaab malt i lysegrønt bade paa Hiran, Mattisplads og andre steder.'Henrik Henriksen fikk det beste vidnesbyrd. Desverre har vi ikke funnet noe skifte etter ham, og det er ingen kirkebøker, men det kan vel ikke være noen tvil om at den følgende mann på garden er hans sønn , og i såfall også Anders Henriksen Guriby, som ifølge skiftet var Jørgen Steins fullbror.Jørgen Henriksen var bruker...osv.. Se begynnelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Knudsen

Høvik gård og Marie Sørensdt. gm. Hans Christensen Dæli:Søndre Høvik etter 1746: Søren Eriksen var gift med Marta Jensdt. Gjønnes.(Kommer tilbake til henne). Han levde til 1785 og ble ca.57 år. 9 barn: Erik, Jens, Nils, Petter, Maria, Haakone, Kari, Anne og Sørine. Ved skiftet etter Søren ble garden taksert for 900 rdl., og denne del 4 hester, 6 kjør(kuer), noen sauer og geiter. Kuprisen var nå 6 à 7 rdl. Garden ble utlagt til enka og barna, men allerede i 1788 ble den solgt på auksjon til Slots- og sogneprest Sverdrup i CHristiania. Enka Marta Jensdt. fikk livøre og flyttet til Guldbakken, hvor hun bodde til 1810, da hun døde 81 år gammel. Sønnen Jens var flyttet til Stein. Maria var gm. Hans Dæli, Marte var gm. Ole Hovi, Haakine gm. Mikkel Møller, Anna med Holm Halvorsen Storengen u/Jar, Sørine gm. Poul Lie, lærer ved vaisenhuset i Kristiania. De hadde i Guldbakken ku og kvie, 3 sauer med lam og 2 griser. Løsøret ble utbragt i 1023 rdl. og arvesummen ble 919 rdl.Søren Eriksen var sønn av Erik Pedersen Høvik. Erik kjøpte etterhånden av de andre arvingene deres parter og ved auksjonen over Oslo hospitals gods 1737 ble han også eier av den part hospitalet hadde. Han hadde også andel i Billingstad.Erik var gift med Marte Jonsdt., datter av Jon Sørensen i Sandviken(Sandvika). De hadde 10 barn: Jon, Per, Lars, Nils, Søren, Aase, Maren, Eli, Marte, Karen. Erik døde 1746. Jon Eriksen kom til Billingstad og ble lensmann i Asker. Nils hadde hus nr.11 i Sandviken, Aase var gm. Tore Haakonsen Jong, Maren gm. Lars Jensen Grav, Eli gm. Per Danielsen Stokker i Asker, Marte gm. Tollef Toresen Vøien. Arvesummen etter Erik var 1010 rdl.Erik Pedersen var sønn av Peder Arnesen Billingstad. Peder Arnesen Billingstad som hadde kjøpt Billingstad (Billingstad ligger i Asker) av Jakob Didriksen i 1686, ble som nevnt eier av halve Høvik etter sin svigerfar og samtidig kjøpte han også resten av Svend Vold. Lars Akselsen satt som bruker av gården til 1712. For den del han kjøpte av Lars betalte han 200 rdl., men for den andre del måtte han gi 450 rdl. Ved skiftetaksten gjøres oppmerksom på at hele gården ble kjøpt av Hausmann for 500 rdl., og når han ga så mye for den delen han kjøpte av Svend Vold, var det fordi han ville at garden skulle bli i slekta.Hans hustru Marte (Larsdt.) døde i 1706, og Peder i 1708. Han eide også Hilton til 1701. Han ble begravet ved Haslum kirke. Deres barn var: Erik, Asbjørn, Karen, Maren, Guri, Anne, Margrete. Guri døde 1729, arvesum etter henne 157 rdl. Asbjørn overtok Billingstad, Karen gm. Nils Hansen Billingstad, Maren gm. Tosten Haga, Anne gm. Erik Helton, Margrete gm. Hans Toresen Haug.Marte Larsdatter var datter av Lars Høvik. Lars Akselsen nevnes som bruker av Høvik sammen med Per Christensen allerede i 1664, og oppføres da å være 32 år gammel. Lars arvet et ikke ubetydelig beløp etter sine foreldre. Det er mulig at han også har fått formue med sin hustru Karen Christensdt. Hun døde i 1683 og 3 år etter ble det holdt skifte (her står den hel masse oppramset, men det hopper jeg over). Alt i alt utgjorde boet formue 573 rdl. Gjelden var bare 18 rdl. og 2 ort, og arvesummen ble således ca. 554 rdl. Heri var ikk medregnet jordegodset. Lars hadde nylig kjøpt Høvik for 500 rdl., men oppga å skylde Mikkel Sørensen 31 rdl., Svend Vold 100 rdl., Kristen Belset 50 rdl., Hans Bryn 50 rdl., tilsammen 231 rdl. Det ble ikke foretatt skifte av jorden.I 1700 solgte Lars halve gården til Sven Paulsen Vold, og i 1703 den andre halvparten til svigersønnen Peder Billingstad. Lars Høvik var en ansett mann i bygda. Han var en av dem som på 'almuens' vegne underskrev klagebrevet over skattene i 1691. Han ble 81 år gammel og døde i 1713. Det var 4 barn, 2 sønner og 2 døtre. Den eldste sønnen Ole døde før faren. Han var gm. Helge Gundersdt. fra Isi og de hadde 2 barn, Karen og Ambjør. Helge Gundersdt. ble oppgift med Kristofer Eriksen Nes. Den andre sønnen het Per, som også døde før faren, og var gift med Barbra Svendsdt. Et barn, Per. Barbra ble oppgift med Søren vognmann i Christiania. Så var det datteren Aaste , gm. Peder Billingstad, og Karen, ugift. (OBS! Her må det være noe galt. Det står at Peder Billingstad ble gift med Aaste/Marte Larsdt. Det finnes ikke kirkebok for 1706 så jeg få ikke sjekket dødsfallet hennes.)Lars Akselsen var sønn av Aksel Larsen gm. Mari Christofersdt. Lars er oppført på Ramstad fra 1635. Vi har skifte etter ham i 1665. Arvesum 356 rdl. Barn: Lars Akselsen, som kom til Høvik og ble stamfar for slekten der. -Kristen, død før 1685. -Kristofer Askelse, se Kveise. -Bjørn, se Stabekk. - Martin, Sandviken - Ballerud.-Birgitte, var i 1685 på Nes, Ø.Bærum. Enka Mari Christofersdt. ble oppgift med Hans Paulsen, sønn av Paul Kristofersen Fossum. Skifte etter Mari i 1685.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Knudsen

Gjønnes gård i Ø.Bærum, s.224: Jens Nilsen, død 1773, overtok garden. Han var gift med Anne Kristofersdt. Hosle, død 1781. Barn: Kristofer, Nils, Marte gm. Søren Eriksen Høvik.Jens var sønn av Nils Andersen gm. Marte Jensdt. Grav. Han døde på Gjønnes 1722. 2 barn: Jens og Randi. Arvesummen ble noe over 340 rdl. Marte levde til 1732. Datteren Randi gm. Erik (Even?) Andersen Kveise. Sønnen Jens Nilsen .... se over.Marte Jensdt. var datter av Jens Paulsen Grav som igjen var sønn av bygdelensmann Paul Iversen Vold. Jens Paulsen(død før 1695) var gm. Randi Larsdt. som i 1695 ga skjøte på Gjønnes til svigersønnen(Nils Andersen), og garden ble i slektas eie i ca. 200 år.Fortsetter om du ikke sier Stopp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Knudsen

Forfedre til Anne Christofersdatter Hosle gm. Jens Nilsen Gjønnes. Hosle gård Ø.Bærum, s.234: Karl Jonsen, gift med Liv Kristofersdt., var bruker fra 1650-årene til 1686, da det ble holdt skifte. (I 1612-1635 var det en bruker som het Kristofer, men om han var faren til Liv vites ikke.) Barn av Karl og Liv: Kristofer, ble bruker på garden, Jørgen, Jon, Hans, Kari gm. Kristen Jensen på Voksen i Aker, Ambjør, Birgitte og Eli. Enka Livs brødre: Oluf Kristofersen og Peder Kristofersen (Stokker). Lagverge Lars Høvik, hans mor het Maren (Mari?) Kristofersdt. Det er sannsynlig at hun var Livs søster, og at disse var døtre av Kristofer Hosle.Kristofer Karlsen overtok Hosle og fikk skjøte fra eierne og fra de andre arvinger på deres parter. Han var 1.gift med Berte Evensdatter. Barn: Nils, og Kari som var gm. Ole Halvorsen Solberg. Kristofer 2.gift med Marte Jørgensdt. Barn: Jørgen, Hans, Lars, Berte, Marie og Anne. Skifte 1722, arvesum 204 rdl. Enka Marte Jørgensdt. og Nils ble i 1726 enige om deling av garden, og i 1732 holdtes deleforretning og oppmåling. Enka Marte Jørgensdt. bodde på vestre Hosle, og døde 1751 77 år gammel. Sønnen Hans var da død på Solberg, og hans enke oppgift med Hans Evensen Solberg. Datteren Berte gm. Hans Pedersen Øverland, Mari gm. Mikkel Mikkelsen Haug og Anne gm. Jens Nilsen Gjønnes. Arvesummen ble 937 rdl. Marte Jensdt. Grav gm. Nils Andersen Gjønnes: Grav gård, s.232: Jens Paulsen, sønn av Paul Iversen Vold (levde fra 1632-90), var gift med Randi Larsdt. Voksen i Aker. Om hans slekt er fortalt under Vold og Nadderud. Han arvet etter sin far Gjønnes og eide således en tid 3 garder. Barn: Kristen gm. Kari Karsldt. Hosle, stamfar for Voksenslekten i Aker, Lars Grav, Peder Øverland, Maren gm. Hans Halvorsen- Disen i Aker, Marte gm. Nils Andersen Gjønnes, Karen gm. Gunder Nilsen Nadderud, Lisbet, etter søsterens død gm. Gunder Nilsen Nadderud.Garden Vold, s.274: Nils Vold bodde på Vold 1634 og var lensmann. Da stillingen som lensmann ofte gikk i arv i lekten, kan man gjette på at Paul Iversens mor, som het Mari Nilsdt. (se Vøien og Ramstad), var datter av Nils Vold, og at Nils Vold ikke har hatt noen sønner. Aksel Jar var muligens kun en kort tid lensmann mellom Nils Vold og Paul Iversen Vold.Paul Iversen Vold (1595-1682) var sønn av Ivar Bjørnsen Grav. Han var lensmann i Ø.Bærum i mange år. Stillingen som bygde- og bondelensmann ble betrodd en av de dyktigste og mest formuende bøndene, og det er ingen tvil om at Paul Iversen var i besittelse av begge disse egenskapene. Sin formue fikk han for en stor del etter svigerfaren Nils Nes i Ø.Bærum.Paul 1.gm. Maren Nilsdt. Nes, som døde omkring 1646. Hans andre hustru het også Maren Nilsdt. Han ble skilt fra henne i en alder av 81 år. Hun var 80 år. Under en arvesak, som senere ble anlagt av henne mot Paul Volds sønner, ble hun spurt om hvorfor hun hadde forlatt sin mann Paul Vold. Dertil svarte hun at hennes mann hadde værtond mot henne, at hun ikke fikk råde i huset, og fordi de ikke hadde barn sammen, og var gamle folk, så ville de, skrøplige som de var, forbli hos sine - hun hos sine slektninger og Paul Vold hos sine barn.Med sin første hustru hadde han følgende barn: Kristen (død ung), Simen (Røer), Svend, Jens. Fra sistnevnte, Jens Paulsen, stammer slektene på Øverland, Nadderud, Presterud m.v.Grav, s.231: Iver Bjørnsen nevnes i 1611 og omkring midten av århundret. Han hadde en svigersønn som brukte halve garden med ham. Han het Simen Grav. Fra han kom det i 1649 en klage til statholderen over at hans svigerfar uten hans vitende hadde opplatt halve garden for Paul Volds sønn, og fått fogden til å gi ham bygsel. (Her er det mye skriveri om den saken, men det kommer fram at Paul Iversen er sønn av Iver Bjørnsen, og at det er Pauls Iversens sønn, Jens Paulsen, det her er snakk om). Jens Paulsen overtok Simens del av Grav. Hvor det ble av Simen er det ingen opplysninger om.Nes gard, Ø.Bærum, s. 164: Nils Svendsen oppføres fra omkr. 1600 og levde til omkr. 1646. Han har vært en velstående mann, og ved et oppgjør for kalkbrenning til Akershus i 1629 var han den eneste av de 13 bønder som skrev sitt navn selv. Han oppføres i 1635 som eier av jordegods. Nils Nes datter var gift med bygdelensmann Paul Iversen Vold, og han har som arving etter Nils Nes fått Vestby i Enebak og Østre Auen samme sted. Dessuten skatter Nils i 1528 av Glosli. Dette skog- og engstykket gikk senere over til Morten Lauritsen, ble kjøpt igjen av Jon Haakonsen Nes, og av han ettermann solgt til Nils Jensen Gjønnes, senere Dæli.Det var det jeg fant så langt. Her er det mange navn og gårder som går igjen, og er flettet inn i hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest per evensen

Mange,mange takk skal dere ha! En spesiell takk til deg,Berit.Du må jo ha brukt hele dagen din til dette. Jeg önsker jeg kunne gjöre noe til gjengjeld. Jeg sier med Shakespeare:'Takk,takk og atter takk'Med vennlig og imponert hilsen Per

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Håkon Havik

Mildt sagt imponerende respons fra Berit ovenfor. Jeg slenger meg på med et lite forslag om at Karl Jonsen (nevnt i første linje i innlegg 10) kan ha vært sønn av Jon Aas og en Nilsdatter - som trolig var datter av Nils Øverland. Kan gi noen løse grunner til dette hvis noen mot formoding skulle være interesserte.I tillegg strever jeg med hvorvidt Karl Karlsen på Fleskum kan ha vært sønn av Karl Jonsen og Liv Kristoffersdatter, se innlegg 15, debatt 63514.Mvh Håkon

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Knudsen

Søsteren til Christine, Sørine Hansdt. døde ca. 1816. Sørine var først gift med Lars Hansen, Dæli som døde ung. En sønn Hans i 1809. Sørine ble oppgift med Erik Pedersen, Dæli. 3 barn Marte 1811, Peder 1813 og Thorer 1815. Faddere her er fra Gjettum, Fleskum og Løki? og mange heter Karl og Karls...Sørine var fadder for første barnet til Christine og Lars Guttormsen, Gutorm, i 1813. Christine og Lars fikk 10 barn, hvorav 2 døde unge. Jeg kan ikke se at Christine og Lars var faddere for barna til Sørine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.