[#73305] Hvorfor gis 'kongelig pardon' ?

[Gjest Olav Bonesmo]

I 1729 får en mann i Grytten kongelig pardon for å inngå trolovelse. Han har i forkant blitt refset for å hatt tre leiermaal, alle trolig med kvinnen han blir trolovet med, det er sannsynligvis blitt to barn ut av det, og begge har vært utestengt fra å motta 'sacramente' i 1 1/2 år før det blir gitt 'pardon' Det er usikkert om de er beslektet i tredje ledd. Kjenner noen til om det er noen 'standard' begrunnelse for å dele ut slik refselse/pardon?

[Gjest Kjell Alsén]

Her kan det bety tilgivelse eller benådning for en forbrytelse.Mvh Kjell

[Gjest Olav Bonesmo]

Følger deg på tolkingen av 'pardon' Kjell, men jeg er vel så opptatt av hvorfor det var nødvendig med slik pardon før det kunne inngås forlovelse. Tre leiermaal, javel, men det har jo skjedd verre ting uten at det førte til hindring for giftermål.Mvh Olav.

[Gjest Marianne Solli]

Før i tiden stod trolovelse veldig sterkt, og det måtte lyses i kirken 3 søndager på rad. Hadde de vært utestengt en tid, måtte de få adgang på nytt.

[Gjest Olav Bonesmo]

I dette tilfellet ble ikke trolovelsen inngått i kirken, men på prestegården. I kirkebøkene for Grytten i denne perioden blir trolovelsene aldri markert mer enn en gang.Et annet uvanlig moment, er at ved det første leiermålet blir ikke morens navn oppgitt, hun blir heller ikke 'publice absolveret', noe som ellers stort sett blir konsekvent gjennomført, så morens identitet er ukjent der og da.Ved avstengningen fra 'sacramentet' blir begge parters navn oppgitt, og begrunnelsen for avstengning er lik for begge, nemlig tre leiermål. Det virker derfor logisk at det er de samme deltagerne i de tre leiermålene.

[Gjest Arild Kompelien]

Som Olav er inne på er begrunnelsen uklar. Det å ha begått leiermål og så gifte seg ble sett på som ønskelig fra kirkas side, og dermed også fra samfunnets side.Men siden det er 1729 og tre leiermål av de samme, må det etter mi erfaring foreligge en dom, f. eks. dømt til x-antall år på tukthuset.Det kan være den eventuelle dommen de har fått benådning for, nettopp fordi de akter å gifte seg. Tingbøkene kan fortelle om det foreligger en dom. I 1729 vil det forundre meg om det ikke gjør det.Det at de var nektet nattverd i 1 1/2 år må vel ses på som ei rutinemessig straff fra kirkas side, p. g. a. leiermålene.

[Gjest Olav Bonesmo]

Ekteskap i tredje ledd krevde kongelig bevilling, slik jeg leser kirkeboken. Dersom disse to har et slikt slektskap og har fortsatt sitt forhold, ikke bare en, men to ganger etter første leiermål, kan det være et tenkbart gunnlag for en dom slik Arild antar ligger bak den kongelige pardon?

[Gjest Arild Kompelien]

Ja, man trengte kongelig bevilling for å bli gift dersom de var i slekt i tredje ledd. Men her er det ikke snakk om kongelig bevilling, men kongelig pardon. Det siste er noe annet, det er det samme som kalles benåding i dag. Og rent juridisk kan man ikke gi benåding for leiermålene, men for den dommen som eventuelt var avsagt p. g. a. leiermålene.Tre leiermål, og mellom de samme, ble sett strengt på i 1729. På tinget i Hof i Solør 1748 blir Mari Trondsdatter for tredje leiermål dømt til å arbeide i tukthuset i Christiania i 8 år, og ta med seg opplysning om altergang.

[Gjest Olav Bonesmo]

Likhet for loven var nok et usikkert spørsmål også på 1700 tallet i Grytten. Det er flere kandidater til samme straff som disse to, dvs. med tre eller flere leiermål, men jeg har ikke sett at det er fler enn Hans og Agathe som blir gitt pardon før de blir trolovet. Et annet interessant poeng er at i 1738 står Hans som fadder for presten Heibergs sønn - det var altså rom for aksept i 'det gode selskap' til tross for tidligere synder.