Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Kai M Kveum

[#73520] Heidal, Bjølstad, Bõhmer

Recommended Posts

Gjest Kai M Kveum

Engebret Hougen skriver i Ættesoge for Gudbrandsdalen III, s.67: Tord Tordson Bjølstad f.1800, d.på Bjølstad 31/3 1866. han vart gift ikr. 1850, truleg i Heidal Anne Einarsdtr Holen f. på nordigard Holen i Heidal 22/5 1837, d. på Bjølstad 9/5 1869, dotter åt Einar Hansson Holen og Anne Gudbrandsdtr Steine. I kirkeboken finnes Tord Tordsen 63 år gammel gift med Anne 26 år gammel. Kirkeboken er nok riktig, men behøver det å være riktig Anne Holen? Holen finnes flere steder i Gudbrandsdalen og en datter Anne på 26 år kan forkomme flere steder. E.Hougen skriver: truleg dvs at han ikke er sikker. Når så Bõhmer har et dokument som sier at de måtte ha bevilling for å inngå ekteskap, kan det tyde på et nærmere slektsskap på en annen Hole gard. Kan vi sammen bekrefte/avbekrefte dette, og er det mulig å få gjengitt denne bevillingen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kai M Kveum

Ja, dette er greit. Spørsmålet er, finnes det flere Anne Einarsdtr som kan passe inn i Gudbrandsdalen? i følge Bôhmer finnes det et bevillingsbrev vedrørende ekteskapet. Hvorfor er det utferdiget en bevilling, er det nært slektskap, og hvor nært må det være for å utløse en bevilling? Jeg har søkt gjennom den litteraturen som jeg har tilgang til og kan ikke finne henvisning til noen bevilling. Rent personlig betyr ikke dette noen ting for meg, men for involverte må det ha stor betydning, fordi for meg virker det som Tofe tok tilbake Bjølstad på odel på vegne av kona som var bror til tord Tordsen. Hvorfor da en bevilling

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thor Bøhmer

Bevillingsbrevet passerte gjennom hånda mi for vel ei uke siden sammen med hauger av slektsstoff. I og med at jeg skifter bolig, så ligger det (kopi selvfølgelig) i en pappask og det blir lenge før jeg har tid til å gå tilbake og lete. Jeg har jo hatt dette kopiet lenge. Det er også kjent for folket på nordre Holen.Bevillingsbrevet inneholdt ingen begrunnelser.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

I FT1865 fremgår det at Anne Enersdtr var født i Vågå prestegjeld. Ved å prøve å spre fødestedet til hele Gudbrandsdalen, så søker du å lage problemer i stedet for å løse dem.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Inger Eik

Her er dåpen til Anne: LenkeHun var født i Heidal sokn av Vågå prestegjeld.Siterer også fra Merknader til kirkeboka for Vågå, der vielsen mellom Anne og Tord er oppført:'Den originale kirkeboken er ført felles for hele prestegjeldet. Dåp er ført i avdelinger for hvert av soknene Vågå, Sel og Heidal. I den digitaliserte versjonen er sidene med dåp for de enkelte sokn samlet og fremstår som egne bøker. Lister som er ført felles for alle sokn (alle lister unntatt dåp) ligger under hovedsoknet.'MAO, det finnes ikke noen egen kirkebok for Heidal sokn som har med vielser.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Inger Eik

Her er dåpen til Anne: LenkeHun var født i Heidal sokn av Vågå prestegjeld.Siterer også fra Merknader til kirkeboka for Vågå, der vielsen mellom Anne og Tord er oppført:'Den originale kirkeboken er ført felles for hele prestegjeldet. Dåp er ført i avdelinger for hvert av soknene Vågå, Sel og Heidal. I den digitaliserte versjonen er sidene med dåp for de enkelte sokn samlet og fremstår som egne bøker. Lister som er ført felles for alle sokn (alle lister unntatt dåp) ligger under hovedsoknet.'MAO, det finnes ikke noen egen kirkebok for Heidal sokn som har med vielser.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Steinar Løsnesløkken

Dette er utvilsomt Anne Holen fra Heidal. Einar Holen som eier Holen i Heidal i dag har nok alle opplysninger om dette. Det var såpass gjevt å bli gift til Bjølstad i den tiden at den historien er nok ikke glemt etter en eller to generasjoner.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Hva ble den videre skjebnen til Anne Enersdatter ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kai M Kveum

Engebret Hougen er som alle andre, han og gjør feil. Forholdene rundt ekteskapet er lette å kontrollere, så hvorfor angir han ekteskapet til å være inngått ca.1850 og truleg i Heidal? Personlig har jeg bokført paret i hht opplysninger fra kirkebøker. Har forøvrig lært noe nytt. Presten og klokkeren førte hver sin bok, ministerialbok og klokkerbok og disse skulle oppbevares i to forskjellige bygninger i tilfelle brann.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Må jo påpeke at du viderefører skrivemåten Anne Einarsdotter, mens primærkildene forteller Anne Enersdatter. Feil skrivemåte vanskeliggjør søking i digitale kilder

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

KaiJa Engebret var bare et menneske han også.Jeg har som mål å skanne (har skannet ca 1000 sider allerede) av Hougens privatarkiv.Ættesoge II og III ble utgitt etter Hougens død, og da ble de forfattet på grunnlag av Hougens halvferdige manuskript. Synd at utgiver ikke fullførte eller kvalitetssikret Hougens arbeid.Derfor har jeg laget et eget forum på min hjemmeside hvor dere kan skrive de korrigeringer, eller forslag til korrigeringer dere mener er viktige til Hougens Ættesoge. I denne tråden er det framkommet opplysninger jeg synes bør være med på forumetJeg synes det er viktig at feil blit påpekt og rettet på. Hougens Ættesoge er for mange en slags 'bibel' for slekter i Gudbrandsdalen, og det vil den forbli hvis ingen retter opp feil

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kai M Kveum

Du har rett i det. Jeg blir helt forvirret av Ener og Einar. I notatene har jeg brukt Enersdtr, E.Hougen bruker Einarsdotter og i Bredebygden Lokalhistoriske brukes Einarsdtr om Annes søster Marit. Ener og Einar brukes mye i Holen-slekten i Heidal. Gudbrand Enersen f.1834 har en sønn Ener Gudbrandsen f.1867, når sønnen overtar og står som eier i 1900-tellingen, heter han Einar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kai M Kveum

Ja, det kan være lurt, og spesielt for bok nr.3. I bok 2 og 3 er det tillegg og rettingar til bind 1 og 2. Siden det ikke er utgitt en bok 4 har det heller ikke kommet tillegg og rettinger til bok 3.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Rettingene i I og II i bind III stoler jeg heller ikke på er riktige. Det var uansett ikke Hougens verk.Og personlig synes jeg det er betenklig at bind II og III på en måte er 'signert' av en død mann.Men Gudbrandsdalen fortsetter tradisjonen meg å utgi feilaktige verker også i 2009. Nå blir Hattestads manuskript til Fåberg Bygdebok, som inneholder mange feil utgitt.Der bruker man mye frivillige ressurser på å renskrive Hattestads manuskript for utgivelse. Et manuskript som alle vet inneholder feil, men man bruker ikke en kalori for å rette på det. Altså en ren avskivring av et utdatert manuskript.Er det bare meg som synes dette blir feil?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kai M Kveum

Jeg vil tro at de digitaliserer manuskriptet rått for deretter å sende ut til de forskjellige gardene for korrigering. Da Arnfinn Kjelland lagde bygdebøker for Lesja vet jeg at hver gard fikk tilsendt til godkjennelse manuskriptet for garden. Har selv lest og diskutert manuskriptet for Kveum på Lesja sammen med onkel og far. I Lom, hvor bygdebøkene stort sett er basert på Jon Koldens arbeid, vet jeg at råutkastet ble lagt ut på bl.annet Coop`n i Bøverdalen. Har selv kommet med rettelser og tillegg. I tillegg har bygdeboknemda sjekket opplysninger mot kirkebøkene. Vil anta at fremtidige bygdebokutgivere følger samme prosedyre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

16: Jeg er ikke med på første setning. Hva mener du med digitalisering i denne sammenhengen ? Skannet materialer er jo gotisk skrift. Hvem rundt om har kompetanse til å lese dette ? Til Lars Ove: Hvordan er materialet ditt søkbart (Jeg tenker på alt som du skanner)?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kai M Kveum

Forstår det slik at det er en Hattestad som har skrevet utkast til bygdebok for hånd og at det nå sitter frivillige å skriver dette inn i Word.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Botterud

Til det opprinnelige spørsmålet om felles aner, kan Anne Einarsdatter's morfar være i slekt med folket på Bjølstad? Hennes mor var Anne Gulbrandsdatter Steine som igjen var datter av Gulbrand Torsen og Kari Jensdatter på Steine.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kai M Kveum

I forbindelse med Holen og Ener/Einar gikk jeg inn på folketellingene som er knyttet opp til dette forumet. Valgte å søke på gårdsnummer og ved å bruke g.nr 178 i FT 1900 fikk jeg opp Holen. Brukte samme g.nr i FT 1875 og fikk opp Brurusten som ihht matrikkelen for 1950 har g.nr.175.. Så vidt jeg vet var Brurusten en sæter under Snerle i Vågå og eieren av denne hvilesæteren solgte den videre til Jo Gjende. Forekommer det feil i bruken av g.nr i Ft 1875?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kai M Kveum

Thor i nr. (4) har gitt et svar på dette tidligere. Jeg har lett og lett uten å finne det, men de skal være i slekt i 4de ledd.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thor Bøhmer

Jeg kommer tilbake til dette senere. I dag skal jeg stå på Bondens marked og selge varmrøkt kakunbryst og spekepølser laget av kalkun. Spesialiteter fra gården som vi er de eneste om å produsere. Så drar jeg til Tyskland. Det blir nok noe tid til jeg kan besvare dette, men jeg har ikke slekta på Steine, så om det er slektskap det, det vet jeg ikke.Anna og Thord er i slekt mange veier, men nærmest er de 4- menninger. Det genetiske slektskapet er nok nærmere. Anna var også i slekt med sin neste mann.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Helge (17)Noe av det maskinskrevne materialet mitt (ikke alt) er søkbart. I Adobe Reader finnes det et søkefelt hvor du skriver inn søkeordet, eller deler av det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Til Kai 20: Gårdsnumrene fra FT 1875 til 1900 er forskjellige fordi Vågå fikk nye matrikkelnumre i 1888.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Kai (20): Ja, I Heidal er det to og to gårder som har samme matrikkelnummer i 1875 og 1900. Matrikkel består av gårdsnummer og bruksnummer. Ved å ta gårdsnummer i 1865/75, trekker du fra 10 og får gårdsnummer i 1900. I Vågå kom det ny matrikkel i 1888. I matrikkelforslag fra 1950 er det forrige (1888) lagt til grunn for de større gårdene. Jeg har kun tatt stikkprøver

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.