Gå til innhold
Arkivverket

[#73520] Heidal, Bjølstad, Bõhmer


Gjest Kai M Kveum
 Del

Recommended Posts

Gjest Kai M Kveum

I åpningsinnlegget spurte jeg om vi kunne samarbeide. Vi har alle mye kunskaper om folk og fe i Heidal og burde samkjøre denne kunnskapen og ikke bare basere oss på en folketelling eller to som bevis. Vi vet det er feil i folketellingene. Ser vi på hva Holen nordre og Holen søre kunne fø og avle er de ganske jevnbyrdige, det betyr at garden må ha vært delt i to likeverdige deler. Ingen grunn til å dra til USA når du kan fø 1 hest, 11 kuer, 17 får.... Hvis det nå var 2 Holen garder, hvorfor finnes det ikke mer dokumentasjon. MEN, det er en ting jeg lurer på:Ener Hansen f.1735 fikk i 1753 bygsel på Holen skyld 1 1/2 hud mot å betale 16 sktil waisenhuset i Christiania. Sønnen Hans Enersen f.1758 fikk bygsel etter faren sin, av sogneprest Munch på mensalgodset Holen 1/7 1784. Noen som kan gi en grei forklaring på dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

Kai, Selvsagt må vi samarbeide. Diskutere kan vi, og være like gode venner for det. I alle demokratier er det diskusjoner. Du har gjort, gjør og vil komme til å gjøre en stor jobb for Heidalsslektene. Hilsen Helge H.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kai M Kveum

Her trengs det en korrigering: Engebret Hougen sier ikke selv dette i bind III. (Konf. Jan Ove) Engebret Hougen sier i bind I s.156, Tord fekk Bjølstad etter farbroren, Iver Pålsen Isum, som hadde teke att Bjølstad på odel frå Jon Christianson Mælum, gift med enkja på Bjølstad, Anne Einarsdtr Holen. Sjå Anders Sandvig: I Praksis og på Samlerferd, s.85. o.f.. Noen som har den i hylla og kan referere hva som står der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Jeg ser nå at du snakker om Tord Pålsson Tofte (1811-1896), g. 1847 m. Ragnhild Tordsdatter Bratt Bjølstad (1815-1895), som iflg. #3 skal ha tatt Bjølstad på konas odel (søster av TTB 1800-1866). Jeg visste ikke at TPT hadde Bjølstad. Jeg har notert meg at hans sønn Tord Tordsen Tofte (1849-1897) overtok Bjølstad i 1890 etter sin ugifte farbror Iver Pålsson Tofte, som i 1870 hadde tatt gården på odel etter Jon Mæhlum, g. 9 Jun 1868 med enken anne etter TTB.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kai M Kveum

Muligens begynner det å lysne litt. Har undersøkt litt i egne notater og finner i grunnen ganske mye. På Holen nordre finnes FT 1865 som før nevnt Ole Knutsen Stade f.1830 Vågå, g 1865 m Ragnhild Knutsdtr Fjerdingren f.1840 med barna: 1. Knut Olsen f.1860, hennes sønn m Ole Olsen Eide av Voss pr.gjeld 2. Knut Olsen f.1866 Fjerdingren, d.1866 3. Hans Olsen f.1867 KaggerudOle Knutsen Stade f.22/2 1829 i Vågå: (Holen nordre) Foreldre: Knud Hansen Stade og Aagot Olsdtr, gårdfolk Stade folket er inngiftet til både Kaggerud, Fjerdingren og flere andre steder i HeidalRagnhild Knutsdtr f.1840 Fjerdingren er det 8 barnet til Knut Hansen Holen f.1796 og det 7 barnet til Knut og kone nr.2 Marit Pedersdtr Harlaugeie f.?Knut Hansen Holen f.1796 er sønn til: Hans Enersen Holen f.1758, gm Ragnhild Olsdtr Kleppe f.1762 Det er bror til Knut, Ener Hansen f.1785, som er far til Anne Enersdtr som ble gift til Bjølstad.I juni 1833 selger Hans Olsen Øy garden (Fjerdingren nordre)videre til Knut Hansen Brænden. Knut Hansen Brænden f.1796, d.aug 1875, kom fra Holen, og var først g.1819 m. Rønnoug Andersdt. Fjerdingreineie-Brænden. Hun dør i 1820. Knut gifter seg igjen i juni 1820 m. Marit Pedersdtr Harlougeie,f. , d.feb 1873. De bodde på plassen Brænden under Fj.gren, før de flytter til N.Fjerdingren i 1833. Eneste sønn i første ekteskap, 1. Anders Knutsen f.1819, overtar Brænden. Barn i 2. ekteskap: 2. Hans Knutsen f.1820 3. Rønnoug f.1823 4. Berith Knutsdtr f.1826 5. Peder Knutsen f.1828, 6. Iver Knutsen f.1831, 7. Ole Knutsen f.1834, 8. Ragnild Knutsdtr f.1840 (Holen nordre)Det er ikke helt uten grunn at de bodde på Holen i 1865. Jeg trekker tilbake det jeg har skrevet tidligere og påstår det motsatte. Nå gjelder det å finne ut hvorfor og i den forbindelsen dukker spørsmålet om mensalgodset Holen opp. Fikk far til Ener og Knut bygsel på bare en del av Holen slik at Knut gjennom gifte har fått tilgang til resten av Holen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

Han forandret primærkilden sin Anne Enerdatter til nynorske Anne Einarsdotter to steder: bind I side 156 og bind III side 67 (om trent midt på sidene) i Ættesoge for Gudbrandsdalen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Det er vel å ta litt hardt i.I gamle dager var det mange i Gudbrandsdalen som var døpt Peder, men nesten ingen kalte seg det. Både personen og selv og hans omgangskrets brukte navnet 'Per/Pær'.Og etter min mening er da feil å skrive navnet 'Peder' på en som vil hete 'Per/Pær'Men det er egentlig en annen diskusjon som ikke hører hjemme i denne tråden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

Ved søking i elektroniske kilder vil du få vansker ved å søke på Einarsdotter, som er i denne tråden. Det skal være seminar om navneformer i Oslo den 21. så vi får vel avvente til da. Skal du Lars Ove dit ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kai M Kveum

Løfter denne frem igjen pga nye opplysninger. I pantebok registeret er det en innføring for g.nr 178-1 Holen: Delingsforretning mellom L.no 183 a og b tinglyst 15/2 1854. Har du, Lars Ove, anledning til å grave frem denne og gjengi hva som står der? Det må forefinnes dokumentasjon på sammenslåingen før 1875, men til denne finnes ingen referanser i Nordalsarkivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Myhre

Lydskrift skal vi vel ikke bruke, og Lars Ove, har du snakket men noen fra 1700 taller i Gudbrandsdalen siden du er er sikker på alle døpt Peder sa Per/Pær?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

Jeg kjenner til 3 personer (nå) som heter Peder fullt ut. Skulle de normaliseres til Per ? Kansje var det om noen de sa Peder fullt før da også ? Hvorfor er skrivemåten Peder kommet inn ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

HansHehe. Nå er vel du eldre enn meg, og jeg tror vel heller ikke du har snakket med noen fra 1700 tallet.Nei men jeg hadde en lang samtale med en som har transkribert en mengde dokumenter fra 16-1700 tallet fra Gudbrandsdalen, og det var han som fortalte at Peder i de fleste tilfellene ble kalt/skrevet Per/Pær, og at Einar/Ener gjerne gikk omhverandre.Jeg har ingen annen mening om dette enn at vi må respektere hva folk skrev seg som, og ikke sette prestens skrivemåte foran alt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.