Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Per Holte Rosenkilde

[#73619] Tor Bjørnsen Juklerød, Drangedal

Recommended Posts

Gjest Per Holte Rosenkilde

Tor skal i følge Drangedalssoga av Sannes være født 1651 i Sannidal og død 1699 i Drangedal. Han giftet seg med Sigrid Knutsdatter Våje, og bosatte seg på Juklerød. Paret eide ikke noe i Juklerød selv, men eide jord andre steder.Sigrids aner er godt kartlagt (bortsett fra Eilif Solbergs), men er det noen som kjenner til Tors aner?Mvh Per

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

Ja, hans liv og levned i Drangedal er godt beskrevet i bygdeboka. Det er bakgrunnen hans jeg lurer på om noen har avdekket.Mvh Per

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

Det er flere grunner til at jeg 'jakter' på Tor Bjørnsen Juklerød. En er selvfølgelig frustrasjonen over en uplassert ane. En annen er knyttet til jord.Sannes skriver at ved skiftet etter Tor og Sigrid eide de 1 3/4 hud i Hegland i Sannidal og 3 notting i Våje. Den siste gårdparten var nok Sigrids.Men parten i Hegland virker interessant. I 1617 eide Tor Henneseid 1 1/2 hud i Hegland. Det stemmer selvfølgelig ikke på katteskinnet med Juklerød-parets andel, men forskjellen er ikke større enn at den kan forklares ved en eventuell oppjustering av skattegrunnlaget for Hegland. Jeg er derfor også interessert i om en slik justering virkelig fant sted.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ragnar Halvorsen

Hei PerI slektsregisteret for Drangedal henvises det til Bamble, sk.pr. 1695-1705, S. 129, 01.08. 1699, Juklerød, Dr.dal i Dr.dal.Jeg klarer desverre ikke å lese slike skifter, men det er jo mulig det står mere der.mvh Ragnar Halvorsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

Takk skal du ha. Jeg skal gjøre et et forsøk, men det er vel helst skiftet etter farens hans jeg burde hatt tak i.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

I 1647 er Hegland ført opp med 3 1/2 hud, og Salve Hegland (Solffue Heggeland) eier og bruker gården (med unntak av Vadstøl, som Kongen eier). Det er altså halve gården som havner hos Tor og Sigrid. Relasjonen mellom Tor og Salve fremgår ikke umiddelbart, bortsett fra at Tor ikke kan være sønn av Salve.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

I 1665 var gården fortsatt på 3 1/2 hud. Salve var da død, og enken Gunild Aslaksdatter satt på gården, med sønnene Aslak Salvesen på 34 og Beruld Salvesen på 36.I 1666 er Gunhild også borte. Året mellom 1665 og 1666 må ha gått uvanlig fort, for nå er Aslak blitt 42 og Beruld 44! Disse to er nå oppsittere på gården, og det er kommet til sønner, Bernt Aslaksen på 2 og Aslak Beruldsen på 6, sistnevnte er av en eller annen grunn ført opp som stesønn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ragnar Halvorsen

En mulig kandidat: I soga Drangedal med Tørnes av Olav Sannes, nevner han under Nordre Våje plassen Haugen.(s.654 og 655) Her skriver han om ein Steinar som eigde garden i 1592. Steinar har igjen ein sønn med navn Aasmund. Videre: Aasmund var gift to gonger. Med første kona hadde han sonen Knut. Siste kona het Gro, og med henne hadde han Steinar og Bjørn. Aasmund døde ca.1660, og Gro sat ei tid som enke på garden. Jeg finner kun en av disse personene nevnt i slektsregisteret for Drangedal og det er sønnen Knut, som Olav Sannes mener er f.ca.1623, men slektsregisteret skriver 1634. I FT. 1663-1666 finner jeg Gro som oppsitter og enke med sønnene Knud 30 og Halvor 20. Det er også nevt en sønn som er soldat uten alder. Dette er muligens Bjørn.Lenkemvh Ragnar Halvorsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ragnar Halvorsen

Ser noe av teksten forsvant. Der skulle det også stå: Den eneste enken med navn Gro jeg finner i FT.1663-1666 som kan passe er hun som sitter som enke på Heglands Annex i Fyresdal.mvh Ragnar Halvorsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Petter Langeland

Du har kanskje sett det, men i FT 1664 finner du på Nordre Våje Biørn 43 år. I Drangedal med Tørdal står det også at Biørn Torsen var på N. Våje i 1669. Dette må være far til Tor Biørnsen Joklerød. I BB for Sannidal står det at Hegelands eiere var Haluor Hegeland i 1528, Lars 1611-1635, Salve 1636-1660, Sønnene Aslak (til vester H.) og Berulf (til østre H.) fikk hver sin halvpart. Gården(Vestre H.) gikk deretter til Adlers familie.Biørn Torsen Joklerød (sønn til Tor Biørnsen) kjøpte i 1704 Vestre Hegeland av Adelers svigersønn og flyttet dit. Hvordan passer det med at Tor og Sigrid eide jord i Hegeland i 1698??Petter

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

Nå har jeg kommet så langt i gravingen at ting faller litt fra hverandre. Slår en opp på Henneseid, viser det seg at Sanns' oversikt i 1612 skiller mellom pantegods, giftingsgods og odelgods. Parten i Hegland hørte til pantegodset, mye av det resterende var fra Gjerstad (Haugeto, Kveim, Sunde), resten av pantegodsetgodset i Heldal, Våje og Singusdal.Går vi frem til 1624, er odelsgodset til Tore noe redusert. Men en viktigere indikasjon på at Tore slet med likviditeten er at alt pantegodset er borte. Den nye eieren var lensmannen Gunnar Vefall. Han drev en aktiv oppkjøpspolitikk, han hadde mer av i alle fall mer av Kveim enn Tore Henneseid hadde hatt. Trolig ønsket han å bevare forholdet til Gjerstad-bygda. Broren Torjus Brokeland var også lastet med gods (disse to er forøvrig de eneste av Tore Brokelands påståtte store barneskare jeg føler meg sikker på at var barn av Tore på det nåværende tidspunkt).Et annet lite poeng å merke seg i 1624, er at 'Solve Hegeland' satt med 2 huder i Fostvedt i Drangdal. Nå har jeg ikke 1647 for Drangedal tilgjengelig, men jeg ville ikke bli forbauset om Fostvedt inngikk i en byttehandel der Solve fikk hånd om egen gård. Så vi kan trekke hegland ut av kabalen. Vi har riktignok et lite problem igjen - Sannes skrev både Drangedals- og Sannidalsboka, og han her tilsynelatende to tolkninger av eiendomsforholdene rundt 1700. En mulig løsning er at Tor Bjørnsen fikk hånd om halve gården før sønnen Bjørn kjøpte resten.Petter har nok rett i at Bjørn Torsen på Nordre Voje var far til Tor Bjørnsen. Men jeg stoler så mye på Sannes når han uttaler seg uten reservasjoner at jeg tror ham når han påstår at Tor var født i Sannidal. Dermed blir spørsmålet: Hvor bodde Bjørn i 1651?Her er fortsatt mage uløste spørsmål. Jeg er for øyeblikket ikke sikker på at jeg kan formulere dem en gang.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

Jeg er fortsatt ikke ute av tenkeboksen. Men jeg kan i alle fall gi litt av bakgrunnen til at jeg fattet interesse for problemet.I et innlegg i den pågående debatten om sørlandsgenealogien refererer Helge Berntsen til en bok om gården Østerå i Holt skrevet av Øyvind Bjorvatn. Der omtales et dokument fra 6/6/1578. Brukeren på Østerå var da en Bjørn Brynildsen. Han var gift med datter til en Halvor Rolfsen. Halvors bror Anund Rolfsen var identisk med første bruker på Henneseid omtalt av Sannes, Anund (Sannes kjente ikke patronymet hans). Berntsen skriver videre at i en lagrett på Henneseid i 1574 var gården delt likt mellom Anund Rolfsen og Bjørn Brynildsen.Jeg har selv ikke sett dokumentet (jeg har hatt et lite håp om å få kloa det, derfor 14 dager radiotaushet), så jeg kan ikke garantere at innholdet er gjengitt korrekt etter så mange gjenfortellinger. Men om vi hopper frem til 1624, ser vi at Bjørn Brynildsen er flyttet til en annen Holt-gård (Torp), og han er oppført med 1 1/2 hud giftningsgods på Henneseid, samme godsmengde som Tore Henneseid, Tores part er odelsgods. Bjørn Rørholt eier 2 tønner. Bjørn Brynildsen må nådvendigvis ha vært en eldre mann i 1624, siden han feiret gullbryllup senest dette året. Tore Henneseid eide i 1624 også 1 1/2 hud giftningsgods i ytre Vefall, et godt utgangspunkt for å identifisere kona hans. I den forbindelsen er det også interessant at det var Gunnar Torjussen som i 1624 hadde overtatt mye av Tores pantegods.Sannes mente at Tore Henneseid var sønn til Anund. Det er jeg litt usikker på, kronologien går muligens ikke opp. Men på grunn av 1574-dommen kan vi fastslå at Tore har vært enearving etter Anund, så alternativene, om han ikke var sønn, innskrenker seg til sønnesønn og dattersønn.Sannes er svært kort i omtalen av Bjørn Torsen på Nordre Voje. Stort sett sier han at Bjørn var bruker der en periode, og at sønnen Tor Bjørnsen kom til Juklerød.Her er det magefølelsen min sier at Bjørn Torsen kan være sønn til Tore Henneseid. En magefølelse har selvfølgelig svært begrenset bevisverdi, så jeg er derfor ute etter opplysninger som kan enten verifisere eller falsifisere følelsen. Foreløbig har jeg bare interessen for Hegland hos Tor Bjørnsen Juklerød og hans barn som ledetråd. Vi kjenner ikke Solve Heglands patronym, så vi vet ikke om han hadde noen tilknytning til slektskretsen, og heller ikke hva som ligger til grunn for familien Juklerøds interesse.Petters opplysninger om kjøpene fra Adelers svigersønn er også vanskelig å plassere inn. Jeg forutsetter at Sannes har tolket skiftet i 1698 riktig, og da er den mest nærliggende forklaringen at skiftet gjaldt østre Hegland, slik at familien satt med både østre og vestre Hegland etter 1704. Her kreves også mer research.Og, er det noen som kjenner en Rolf som eide Henneseid rundt 1550, vil jeg gjerne også bli kjent med ham.Per

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Berntsen

Veldig interessant at du koblet dette, Per. Som vanlig føler en at sammenhengen finnes der, men uten at en klarer å flette de forskjellige trådene sammen. Jeg vil bare nevne at det var en Bjørn Torsen som bodde på Grundesund i 1621. Han var lensmann i Søndeled, og hadde visstnok sine røtter i Bamble. Kvastad og Hope surrer også i bakgrunnen..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

Søndeled er dessverre et hvitt felt for meg kunnskapsmessig, selv om jeg begynner å få litt oversikt om bygdene på de fleste kanter rundt. Umiddelbart sliter jeg litt med kronologien. Dersom Bjørn var lensmann i Søndeled allerede i 1621, må han ha vært såpass gammel rundt 1651 at han ikke virker som førstevalg som far til Tor Jensen Juklerød.Men nå har jeg fått den dokumentsamlingen jeg ventet på. Jeg har håp om at i alle fall deler av løsningen kan være gjemt i dette materialet, dog ikke svar på om Bjørn Torsen Våje kan være sønn til Tore Henneseid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

Helge!Det er muligens litt i periferien i forhold til hovedtemaet, men du skriver at Oluf Ulvsson var gift med en pike fra Lien, og at hun eide 2 huder og 1,5 ksk der. Det er omtrent akkurat den godsmengden som ikke oppsitterne på Lien eide i 1666. Jeg skulle gjerne vite om denne Lien-datteren er identifisert.Jeg utelukker ikke helt at svaret kan utløse en helt ny tvist på hovedtemaet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Berntsen

Per, jeg vet dessverre ikke mer om piken fra Lien enn det som står skrevet. Opplysningene om eierskapet skriver seg imidlertid utvilsomt til Odelsmanntallet for 1624, det sentrale eiendomsregisteret for vårt distrikt fra denne tiden, ved siden av 1610-registeret over 'Kronens bønder og leilendinger'. Tvi, tvi..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Berntsen

Hei Per,Jeg håper du deler med deg av eventuelle funn fra din dokumentgranskning - perifere eller ikke..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

Jeg har for vane å dele med meg. Men jeg har ikke for vane å jobbe så raskt, eller å holde meg til en sak ad gangen. Så det kan ta lang tid før jeg eventuelt har noe å slå i bordet med - ofte ender jeg bare med å stange hodet i veggen.Per

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.