Gå til innhold
Arkivverket

[#74050] Mannsnavnet Bess (Besse) - i bruk i Jämtland og Härjedalen i eldre tid?


Gjest Erik Lie
 Del

Recommended Posts

Er det noen som muligens kjenner til om mannsnavnet Bess (eller Besse) har vært utbredt i Jämtland og Härjedalen i eldre tid, nærmere bestemt på 1600-tallet? Det var et ikke helt uvanlig navn i bruk i Stjørdal/Meråker og nabobygder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Ved søk på FamilySearch på Bess(e) Jonsson og Bess Olsson (som eksempler), kommer det opp mange fra Norge, men ingen fra Sverige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker fra min barndom en tegneseriefigur som het Kalle K. Det danske motstykket var Besse B. (Var muligens i ukebladet Illustrert som kom ut i begge land). Kanskje dette sier noe om opprinnelseslandet for navnet Besse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett om navnet har eksistert i Danmark, er det trolig norsk også. I 1666 bor en 'Bees' på Aunet i Meråker, Stjørdal, med 3 sønner. Jeg har dessuten kommet borti det ganske ofte i 1800-tallskilder fra områdene rundt Bergen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anfinn Bernaas

For ytterlegare å supplere med døme på Besse-namnet: Bror til morfar min var døypt Besse (fullt namn Besse Høljesson Lurås). Denne Besse var fødd i Austbygde i Tinn 20. mai 1875 og oppkalla etter oldefar sin i Uvdal, Besse Høljesson Haugejorden f. 1756.Besse f. 1875 emigrerte til Stoughton i Wisconsin i 1899, og døydde ugift i Eau Claire i Wisconsin 8. september 1954. Han gjekk under namnet Benjamin (eller Bennie) Luraas i Amerika.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigbjørn Sandsmark

Og hvem gav navnet til BESSEGGEN ? En sagnfigur fra Fjotland V Agder Besse Knaben var så hellig at han kunne henge vottene sine på ei solstråle. Så der er vel lov å tro at navnet er utgammelt og norsk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Men da vet vi det da, så da kan disse navnene egentlig oversettes til Bjørneggen, Bjørnhøe (finnes mange steder i Norge), Bjørnvatn,(-vann, finnes også mange steder), kan vel også ta med Besserud( Bjørnrud?). Tyder på at det har vært bjørn en gang langt tilbake i traktene der Holmenkollbakken ligger også da kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Til 12, Det er nok riktig, men jeg har lyst til å stille et lite spørsmål til Heindl i Bayern(det er avsporing av temaet, men vi må vel komme innpå att). Rundt München, (kanskje også i Bayern ellers) er det en del navn med -fing ending, som Daglfing, Dingolfing, Gräfelfing etc, og jeg har lurt litt på hva denne -fing-endingen betyr? Håper vi kommer innpå Besse-temaet igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Reidar Oddløkken!Jeg har litt vondt av Erik Lie som nå blir plaget av enda et innlegg han sikkert ikke interesserer seg for, men jeg håper at han bærer over med oss.Du synes jo å være lokalkjent rund München og du har helt rett når du sier at det i Bayern finnes mange stedsnavn som ender på ”ing”. Endingen ”-ing” kan kanskje best oversettes til norsk med ”tilhørende” eller ”hos” og -ing-stedsnavnene kan som oftest forståes som sammensatt av et personnavn ”tilhøende/hos”. I tidlige dokumenter blir stedsnavnene gjerne omtalt med endingen „-ing/a/as/un”. Eksempel: Pleonunc, et alemansk slektsoverhode, ble navnegiver for landsbyen sin ”Pleoningas' som i dag heter Pliening og betyr „hos Pleonuncs folk”.Daglfing betyr altså hos Tagolfs/Thachulfs (underforstått folk) og Grafing (gammelt Grevolvinga) skal etter en hypotese ha fått navnet sitt fra et overhode med navnet Grauwolf og betyr hos Grauwolfs (folk).Mvh. Eili Heindl

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et plusstegn forsvant i andre setning i andre avsnitt. Setningen skal hete:Endingen ”-ing” kan kanskje best oversettes til norsk med ”tilhørende” eller ”hos” og -ing-stedsnavnene kan som oftest forståes som sammensatt av et personnavn OG ”tilhøende/hos”.Eili Heindl

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Tusen takk for forklaringene Eili, og da skal jeg ikke plage temaet mer med slike sidesprang. Kunne jo laget et eget tema og tar sjølkritikk på det, og skal gjøre det i senere Bayern-spørsmål. Tusen takk. mh Reidar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

I Nordhordland finnes diverse Besse eller Baste på 15/1600-tallet (f.eks. Besse Kjeilen alias Baste (Ut)Kilen, lensmann i Lindås skiprede, og Baste Halland, lensmann i Mjelde skiprede. I skrift alternerer Besse med Baste, som er en kortform av Sebastian, men det er jo mulig at Baste-varianten kan være en litt nyere 'oppfinnelse' her.Noe før dette bor en Besse på Sula utenfor Frøya (ved Hitra). Han later til å være av den jordeiende klassen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk både til Eili i Bayern og dere andre, jada jeg bærer over... Takk til Odd Roar, jeg hadde faktisk glemt Besse på Sula, ham har jeg også vært borti før. Han må ha vært en 'storkar', for øvrig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.